I utstillingen ”Flow” – a work in motion har den norske multimediakunstneren Pia Myrvold skapt en avansert virtuell verden for sansene. I vår computerhverdag ønsker kunstneren å bringe inn en poetisk dimensjon.
-I 2009 oppdaget jeg at flere av de mest interessante kunstprosjektene som var representert i Venezia, ikke var en del av biennales kjerneprogram. Da tenkte jeg, ”da gjør jeg det også”. Mine prosjekter er store og ressurskrevende. Utstillingen gir meg en mulighet til å finne samarbeidspartnere for å videreutvikle FLOW-prosjektet. Jeg har fått kontakt med flere museumsdirektører. Direktør Thierry Ollat, ved Samtidskunstmuseet i Marseille, Maija Koskinen, Kunsthalle Helsinki og Jan Verschoor, Museum Jan van der Togt har vist interesse.
Over 30 kuratorer og gallerister har vært innom. Og jeg har stor glede av å møte publikum, sier Myrvold, som for anledningen hadde heist det norske flagget utenfor visningsstedet Zattere 417 i bydelen Dorsoduro.
Biennalen en viktig møteplass for den internasjonale kunsteliten. Myrvold er godt fornøyd med å kunne presentere sine nye arbeider i en slik sammenheng, parallelt med Biennalen. Et resultat er at hun ble invitert til å holde foredrag for studenter ved Kunstkademiet, ved konferansen Digital Week ved Unverisita CaForscari og Open University i Venezia.
Futuristisk videokunst i storformat
Utstillingen består av 3 videoprosjekter og modeller av work-in-progress.
I det første visningsrommet møter publikum en 16 meter lang 2 meter høy videovegg som viser 3D animerte skulpturer med organiske former og monumentale strukturer.
Skulpturene er i sterke og kontrasterende farger og beveger seg over de store fargerike flatene som danner bakgrunnen. Til sammen har Pia Myrvold utviklet 12 karakterer som pulserer rytmisk, endrer seg form, dupliseres i ulike størrelser, roterer rundt sin egen akse eller går i oppløsning. Det drømmeaktige universet likner en fremtidsrettet fiksjon og virker både forførende og beroligende på betrakteren.
– I mitt arbeid er alt drevet frem av teknologi og handler om rommet mellom verket og betrakteren, som i digitale medier kalles ”interface”. Fraktalgeometri og matematiske modeller er klare inspirasjonskilder, men mange arbeider har biologiske aspekter og former. Venus-figuren refererer for eksempel til en urform som har vært essensiell i europisk kunst.
-Ved å gjenskape Venus som en av figurene i FLOW trekker jeg på referanser fra kunsthistorien, noe for eksempel Moore og Hepworth også har gjort. Den animerte figuren forbinder historien til vår tids muligheter for kloning og genmanipulering; muligheten til å skape nytt liv. Hvem er Venus i dag? For meg ble figuren en metafor for gjenfødelse. Når den cocoon liknende hinnen av tråder rundt Venus eksploderer, kan det referere til dette at vi bygger opp og blir ferdige med noe – og begynner på noe nytt, sykluser eller skjønnhet i ødeleggelser som gir nye muligheter, sier Myrvold.
Sanselig lysinstallasjon
I utstillingens innerste mørke – prosjektrommet – lyser installasjonen. Det vil si det er en liten del av modellen – Star Gate – som er utstilt fysisk. Star Gate består av 7 skjermer installert på gulvet i stående sirkel og fungerer som en inngang og introduksjon til de mye større framtidige installasjonene Tunnel Vision, som etter planen blir mellom 10-20 meter lang og vil bestå av fra 77 til 140 skjermer.
Pia Myrvold, “VideoSpiral” (2011) Courtesy of the artist
– I Tunnel Vision skapes et sanselig og sensuelt rom. Betrakteren trer inn i en flerdimensjonal verden – og får nærkontakt med lysende kromatiske farger som stadig skifter i bølgende rytmer. Det fysiske aspektet ved å være inni kunstverket plasserer tilskueren i et nytt felt, som jeg ser som møtet mellom to ting, gjenstander eller overflater.
– Kunst har alltid vært knyttet til en visuell overflate. I de nye digitale mediene oppstår det nye typer overflater. Dette blir en nytt sted å arbeide i der jeg som kunstner ønsker å bruke min kreativitet og utvikle skjønnhet og kvalitet i en hverdag med nærkontakt med mobiltelefoner, IPhone og internett – teknologier som har endret vårt atferdsmønster. Jeg er opptatt av den estetiske dimensjonen og vil åpne opp for det poetiske i de nye mediene.
Professor i samtidskunst ved Kunstakademiet i Venezia, Saverio Simi de Burgis, som tidligere har arbeidet med norske kunstnere i Stavanger og Rogland fylke, kjente til Myrvold arbeider fra før og inviterte Myrvold til å presentere Flow prosjektet for studentene sine ved akademiet. Presentasjonen ble tatt godt imot. Simi de Burgis deltok også på en konferanse i forbindelse med åpningen.
– Ved å bruke de nye mediene, spesielt computeren som om det var et tradisjonelt medium, er Myrvold faktisk veldig nyskapende. Hun tar spesielt hensyn til tradisjonelle verdier som form, farge, bevegelse, rom, lyd og representasjon, sier Simi de Burgis, som tror betydningen av dagens computerminne kan sammenliknes med retorikken i renessansen.
Multimedial identitet
Konseptet bak Flow prosjektet handler om ”flytende” identitet, som refererer til teknologiske endringer så vel som skifte av identitet på et personlig plan. Myrvold har selv gjennom hele sin karriere tatt i bruk ulike kunstneriske praksiser med innflytelse fra billedkunst, design, arkitektur, video, musikk, performance og interaktiv teknologi.
– For meg er ”flytende” identitet et moderne begrep som handler om strømninger i tida og hvordan vi lever nå med så mange referanser. Jeg har selv erfaring fra å jobbe i mange ulike felt, og føler at jeg har fullstendig frihet. Samtidig har jeg følt et press utenfra om at ”du må ikke gjøre så mange ting”.
Men for Myrvold utfyller de ulike mediene og tilnærmingene hverandre. Ved siden av de digitale verkene, arbeider hun hele tiden med det tradisjonelle maleriet.
Pia Myrvold, FLOW- “Stargate”, 2011, Blue Hue 360x350x100 cm, Led screens, aluminium stucture, glass, video loop “Expandium”. Foto Sindre Haaland Courtesy of the artist
– Jeg tror mye ligger i mediet og arbeidsprosessen. Arbeidet med malerier er en veldig stille og rolig prosess. Det tar lang tid å ”oppdage” noe nytt. Mens i det digitale feltet skjer ting fort og jeg kan bruke det jeg oppdager med en gang. Begge metoder er like viktig for meg.Ved å arbeide med nye digitale medier lærer jeg noe om vår tid og en verden som er konstant endring. Det handler om å utvikle ny kunnskap, om å lære. Dette har vært drivkraften min.
Norge – en sinke i cyberkunst?
Myrvold har fått mye støtte fra franske og globale aktører, men savner en større åpenhet, nysgjerrighet og støtteordninger for nyskapende interdisiplinære prosjekter i Norge.
Til FLOW utstillingen fikk hun støtte fra Kulturrådet og en rekke private aktører, ikke minst det norske firmaet Conventor, som har levert teknologien og sendt 2 teknikere til prosjektet i Venezia i 14 dager.
I oktober 2011 skal hele utstillingen fra Venezia til Zürich, og på nyåret 2012 vil Flow vises ved LACDA – Los Angeles Center for Digital Art. Rex Bruce, direktør og grunnlegger av LACDA, understreker i katalogen at Pia Myrvold har en avansert og dyp forståelse av hvordan IT kommunikasjon fungerer og viser til en intellektuell og fysisk interaktivitet som gir arbeidene en konseptuell styrke.
”I Myrvolds interfaces smelter grensene mellom kunstobjekter og kunstbetrakteren sammen på en slik måte at de åpner for slektskapet mellom dem. I dette tilfelle handler det om grenser mellom individet og de mekanismer som omgir individet, som data og kommunikasjonsteknologier – verktøy som på har strupetaket på oss”, skriver Bruce.
– LACDA tar meg veldig seriøst og er imponert over omfanget av mitt arbeid. Men utstillingen i Venezia har åpnet opp for nye samarbeidsmuligheter slik at jeg kan videreutvikle verkene. Det er jo det som er viktig for meg.