Å styrke de kommersielle galleriene vil gjøre mer for å vekke samlerånden i næringslivet enn ett skattefradrag.
Mandag 26. september avholdt Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Arts & Business arrangementet ”Hva er kunst for næringslivet” hos advokatfirmaet Selmer DA i Oslo. Departementene ønsket å snakke med næringslivet om hvordan norsk kunst i større grad kan tas i bruk i næringslivet.
Kunstforum har tidligere skrevet at private penger i kulturlivet er med på å skape et større mangfold. De kan støtte eller kjøpe verk som det offentlige ikke støtter eller kjøper. Dette ser vi eksempler på blant annet gjennom stiftelsen Fritt Ords stipender og innkjøpene til Sparebankstiftelsen DNB NOR gjennom Dextra Artes og Dextra Musica. Anniken Huitfeldt vektla da også mangfoldspoenget som begrunnelse for at næringslivet burde samle mer på kunst.
Skattefradrag og glade ansatte
Arrangementets høydepunkt var imidlertid en panelsamtale mellom samlerne Christian Ringnes, Rolf A. Hoff, Lisbet Kallevik, Ådne Kverneland og kunstneren Anders Smebye ledet av statsrådene Anniken Huitfeldt og nærings- og handelsminister Trond Giske.
Det kom frem mange gode poenger her. Rolf Hoff ønsket et skattefradrag for bedrifter som samler på kunst og en representant fra NHO ønsket en form for gaveforsterkning. Hoff understreket at kunsten er viktig for å holde på de gode medarbeidere. Faktisk gikk dette poenget, at ansatte overtid blir stolte av bedriftens kunstsamling, igjen i samtalen som en viktig grunn for bedrifter å samle på kunst.
Anders Smebye la vekt på at bedriftene bør samle på ung norsk kunst og samarbeide aktivt med kunstnere og visningsrom om kjøpene. Han ønsket at bedriftene engasjerte seg tidligere i den kunstneriske prosessen, at de kunne kjøpe en “kunstnerisk idé” eller et konsept. Selmer D.A. ble trukket frem som et eksempel, da de har samarbeidet med UKS om å utsmykke sine kontorer.
Alt dette er gode poenger som det er vanskelig å være uenig i, og det skal jeg heller ikke være her.
Styrk galleriene
Men poengene ovenfor går inn i et mønster, de fleste debatter med mål om å stimulere private samlere handler om hvorfor man bør samle på kunst eller hva slags kunst man bør kjøpe, men sjeldent om hvor man bør kjøpe den.
Det var akkurat dette viktige poenget Ådne Kverneland pekte på mot slutten av samtalen. Vilkårene til de kommersielle galleriene i Norge er ikke blant de beste. I Danmark kan bedrifter til en hvis grad utgiftsføre kunstinvesteringer, noe som styrker markedet, og Kverneland pekte på at galleriene får støtte til å delta på messer som Art Basel, Frieze, FIAC og Art Cologne, mens i Norge må de betale det selv. Manglene salg i Basel, fortalte han, var en av grunnene til at det norske Basel galleriet Galleri Opdahl nå kaster inn årene.
Å styrke den kommersielle scenen er sentralt av mange årsaker. Norske gallerier som Standard, Galleri Erik Steen, Galleri Riis, Galleri Maria Veie og Lautom Contemporary gjør en kjempejobb med å gjøre norsk kunst kjent internasjonalt, bygge opp norske kunstnerskap og berike Oslos kunstliv. Messedeltagelse er viktig hvis man ønsker å trekke internasjonale samlere til Norge.
Samtidig: Hvis man vil at næringslivet, men også private, skal samle mer så trenger de et sted å handle. De trenger aktører de kan stole på, eksperter som kan skape interesse og formidle kunnskap. De naturlige ekspertene er galleristene.
Gallerier øker lysten
En styrket galleriscene vil trolig øke næringslivets interesse for å samle på kunst mer enn et skattefradrag. Hvorfor? Fordi det hjelper lite med et skattefradrag hvis man er usikker på hvor eller hva man skal handle, eller faktisk ikke er overbevist om at handelen er en god idé. I dag finnes skattefradrag for fagforeninger og en rekke frivillige organisasjoner, men de klarer ikke å overbevise meg om å støtte dem. Da spiller skattefradraget ingen rolle.
Et skattefradrag er dermed mest interessant som et virkemiddel for å styrke galleriene. Det kan gi de som allerede er interessert i å samle på kunst mer lyst til å samle, noe som er utmerket, og hjelper galleriene. Men jeg tror en “eksportstøtte” alla den danske hvor galleriene får støtte til å reise internasjonalt har større effekt. På messene treffer galleriene nye samlere, slik kan den norske scenen stimuleres med sterkere aktører. Aktører som igjen har overskudd til å skape lyst til å samle og tiltrekke seg nye samlere.
Hvis Huitfeldt og Giske mener alvor med ønsket om å gjøre næringslivet mer interessert i kunst bør hovedfokuset være å se på rammevilkårene for de kommersielle galleriene. For galleriene er bedre til å skape interesse for kunst enn Innovasjon Norge eller forskjellige offentlige komiteer.
Viktig å investere i kunst for næringslivet, viktig å trygge gallerier som igjen er leverandører for kunst og kunstnere….men også gi næringslivet valgmuligheter når de skal investere i kunst, gi dem frihet til å velge kunst og kunstnere, uavhengig av tilhørighet til galleri. Dette vil øke mangfoldet og motivere mange kunstnere.