Anniken Huitfeldt planlegger en Stortingsmelding for visuell vunst og holdt 26. januar i år en innspillskonferanse i Bergen. Huitfeldt kunne ikke love noe enda, men hun så ut til å ta til seg mange av tiltakene som ble nevnt. Dermed er det kanskje håp for at de oppmøtte blir hørt videre i prosessen.
Kulturministeren ønsker å møte representanter fra det visuelle kunstfagfeltet. Innspillskonferansen på Bergen Kunsthall Landmark er den siste i en rekke på tre. Tidligere har det vært avholdt lignende konferanser i Oslo 16. november 2010 og i Tromsø 12. januar 2011. Det er ifølge informasjonsavdelingen til Kulturdepartementet ikke planlagt flere møter. Denne gangen var representanter fra større regionale museer på Vestlandet, et utvalg gallerier, “det frie feltet”, fagforeninger, Kunsthøgskolen og Norsk Kritikerlag tilstede. Huitfeldt ønsket å få innspill om hvordan de statlige kulturpengene skal fordeles og hvilke økonomiske prioriteringer som bør gjøres. Spesielt er det en utfordring å vite hvordan myndighetene på best mulig måte samtidig skal prioritere både enkeltkunstnere og de større institusjonene.
Anniken Huitfeldt på innspillskonferansen i Bergen. Foto: Julie Lillelien Porter.
Kulturministeren åpnet konferansen med å karakterisere Bergen som et sted der “bredde og kvalitet” står jevnbyrdig i billedkunstfeltet og fremhevet at idealet er at alle skal ha tilgang og rett til kunstopplevelser av høy kvalitet. Derfor må ressursene fordeles og produksjonen styrkes. Hun fastslo selv at hun ikke er noen kunstekspert, men allikevel veldig kunstinteressert.
Lite penger i den store sammenheng
Det var stor intensitet i innleggene og det var flere som kommenterte at det er svært lite penger som går til kunst i den store sammenhengen. De oppmøtte påpekte at billedkunst gis mye mindre midler enn musikk, film og litteratur. Man etterlyste også en satsning på mer uforutsigbare og eksperimentelle prosjekter i lys av at det er så store politiske ambisjoner om forskning og profesjonalisering.
Spesielt saker som økte og lengre arbeidsstipend og garantiinntekter, økte midler til kunstkritikk og tekstproduksjon, gjenopprettelse av innkjøpsordningen og økte midler til driftsstøtte for forskjellige typer kunstneriske organisasjoner gikk igjen. Huitfeldt hørte etter alt å dømme godt etter gjennom hele runden, og ønsket dessuten å få flere av manuskriptene til senere gjennomlesning.
Innspillskonferansen i Bergen. Foto: Julie Lillelien Porter.
De fleste trakk frem forbindelsene mellom økte midler og økt formidling til økt faglig kompetanse og profesjonalitet. Solveig Øvstebø fra Bergen Kunsthall forklarte viktigheten av at det er formidlernes oppgave å formidle kunst. Arenaene for formidling er imidlertid varierte, for eksempel er det stor forskjell på et museum og et nettsted. Hvis man skal støtte formidling må man gjøre det på formidlingens premisser. Øvstebø sa også at “kunstens oppgave er å være kunst, ikke å være folkelig”. Hennes forslag til Huitfeldt var å akseptere den faglige bredden som allerede finnes i feltet, og ikke prøve og samle de forskjellige arenaene. Slik at profesjonaliteten kan styrkes.
Kommunen ønsker seg triennale
Bergen Kommune har i flere år hatt en kunstplan som ser ut til å ha hatt betydning for det stadig aktive kunstmiljøet i byen. Planen går ut på å ivareta, styrke og legge til rette for produksjons- og arbeidsforholdene for byens kunstnere, frem til 2017.
Øverst på kulturbyråden, Harald Victor Hoves ønskeliste for de neste årene er imidlertid statlige penger til å organisere en samtidskunsttriennale, med oppstart i 2013. Det var i sin tid, daværende kulturbyråd, Henning Warloes visjon at Bergen skulle ha sin egen samtidskunstbiennale fra og med 2011. Dette satte i gang flere debatter innad i kunstmiljøet og noen tungt kommunefinansierte konferanser og seminarer om mulighetene dette vil kunne by på. Én av grunnene til at temaet ar blitt nøye diskutert er usikkerhet rundt hvorvidt en slik kunstbegivenhet vil styrke fagmiljøet, eller om de eventuelle pengebeløpene som brukes til organiseringen av en biennale/triennale heller kunne vært tilgodesett de som allerede finnes av kunst- og kulturarbeidere i byen.
Innspillskonferansen i Bergen. Foto: Julie Lillelien Porter.
Ingen levekårsdiskusjon
Selv om stemningen på konferansen var påtagelig hyggelig, var det ingen tvil om at følelsene hos de fleste inviterte var satt i sving. Det er ikke hver dag kulturministeren kommer på besøk for å høre hva kunstnerne har å si. Dette er et interessant tiltak, men det gjenstår å se hvilke forslag som har satt seg og, i siste instans, hva som blir bestemt. Avslutningsvis kom det frem at Huitfeldt ønsker å styrke institusjonene utenfor Oslo. Men det er fortsatt uklart hvilken type støtteordninger hun ser for seg. Hun poengterer også at det er statens oppgave å gjøre det mulig for de fleste kunstnere å leve av kunst. Utarbeidelsen av hvordan stipendordninger og garantiinntekt skal fordeles er imidlertid en utfordring for myndighetene.
Det er ikke noen overraskelse at mange av de inviterte også jobber selvstendig som utøvende kunstnere. Selv om Huitfeldt på begynnelsen av dagen måtte meddele at dette ikke var noen konferanse om kunstneres levekår, var det ikke noen vei utenom, og dette merket hun seg. Det er arbeidsstipend, driftstøtte og utstillingsvederlag, eller mangel på disse som sådan, som utgjør det essensielle i det daglige økonomiske puslespillet til billedkunstnere flest. Det er en underlig holdning å skulle avskjære levekår fra en generell diskusjon om bevilgning av kulturpenger.