“Meta.Morf 2010 – New Brave World”, en internasjonal biennale for kunst og teknologi, har i løpet av den siste måneden samlet en rekke internasjonale kunstnere, musikere, forfattere og forskere i Trondheim.
Samtidskunsten er blitt et interessant sted for betraktninger av ny forskning, kunnskap og teknologi. Kunstnere benytter vitenskapen til å ta tak i omverdenen ved å belyse dens sammensetninger og blir direkte og indirekte fortolkere av teknologiske og vitenskapelige fremskritt.
Fra konserten Nabaz´ Mob: Opera for one hundred electronic rabbits (2010) av Antoine Schmitt og Jean-Jacques Birgé fremført på Dokkhuset. Foto: Monica Anette Svorstøl
Det er første gang Trondheim Elektroniske Kunstsenter arrangerer en slik biennale, og ”Meta.Morf 2010 – New Brave World” tar utgangspunkt i det kunstneriske skjæringsfeltet mellom vitenskap og kunst. Biennalen tematiserer de ulike måtene kunst og teknologi bidrar til refleksjoner rundt menneskets muligheter i vår globaliserte tid, med spesielt fokus på klimautfordringene. Helgen 5.-7. november går biennalen inn i sin siste fase og det gjenstår fortsatt mye spennende på programmet.
Kunst med lek og alvor
Kunstutstillingene er fordelt på Trondheim Kunstmuseum, Trøndelag Senter for Samtidskunst og Babel Art Space, og viser verk av 20 kunstnere som har tatt i bruk teknologi på ulike vis. På det lille galleriet til Trøndelag senter for samtidskunst er det blant annet tid og mekaniske krefter som utforskes i den amerikanske kunstneren Jonathan Shippers verk ”A slow collision into the white” (2010). Verket består av en orange Volkswagen som under den tiden biennalen har pågått meget sakte har beveget seg en halvmeter.
Jonathan Shipper, A slow collision into the white, 2010. Foto: Monica Anette Svorstøl
På Trondheim Kunstmuseum avdeling Gråmølna er det derimot samlet atskillig flere kunstverk. Studio Roosegaardes ”Flow 5.0” (2008) er en fascinerende interaktiv vegg med hundrevis av svarte plastventilatorer som reagerer på publikums bevegelser og lyder. Utforskningen av menneskelige bevegelser står også sentralt i videoverket “Public Figures” (2007) til den nederlandske kunstneren Erik Olofsen. Ved hjelp av et høyhastighets kamera har Olofsen dokumentert ventende mennesker på en T-banestasjon. Videoen vises i ekstrem slow motion og vi blir dermed oppmerksomme på hver eneste lille bevegelse disse menneskene utfører. Kaos og støy er fraværende i denne rolige videoinstallasjonen. Istedenfor fremtrer dagligdagse handlinger, som øyet ellers ikke registrerer, som poetiske utfoldelser på lerretet.
Erik Olofsen, Public Figures, 2007, filminstallasjon. Foto: Monica Anette Svorstøl
Blant de mekaniske maskinene finner man biennalens eneste norske kunstner, Kristoffer Myskja, og hans små evighetsmaskiner. Men det største og mest i øyenfallende verket er nok danske Henrik Menné sin roterende maskin ”114L” (2006). Her forvandles dryppende og varm gul plastikk til enorme gule sukkertøyspinnaktige kapsler. Hos de australske kunstnerne Oron Catts og Ionat Zurr er det derimot moderne biologisk forskning som er sentralt i kunstprosjektet ”NoArkII”. Et eksperimentelt fartøy designet for å opprettholde og utvikle en vevd masse av levende celler som stammer fra en rekke forskjellige organismer.
Studio Roosegaarde, Flow 5.0, 2008 (t.v) og Michael Najjar, High Altitude, 2008-9 (t.h.). Fotografier av argentinske fjelltopper manipulerte etter børsgrafer. Foto: Monica Anette Svorstøl
Kristoffer Myskja, Machine that uses a thousand years to shut itself down, 2006 og Henrik Menné, 114L, 2006, skulptur. Foto: Monica Anette Svorstøl
Forskning på virkelighetens virkelighet
Forskningskonferansen “The 11th Consciousness Reframed Conference: Making Reality Really Real” er i år lagt til Trondheim (4. – 6. november) og blir dermed en del av biennalen. Den er tidligere blitt holdt i byer som Beijing, Perth, Wien og München. Den har siden 1997 blitt arrangert av Planetary Collegium og Universitetet i Plymouth, og er et forum for å diskutere tverrfaglige undersøkelser av kunst, vitenskap, teknologi, design og bevissthet.
Catts og Zurr, NoArkII, 2010. Foto: Monica Anette Svorstøl
På årets konferanse ”Making Reality Really Real”, problematiseres utviklinger tilknyttet vår virkelighetsforståelse; ” Hva skjer når skillet mellom virkelige og virtuelle virkeligheter ikke holder lenger? Når det enkelte menneskets hjerne skaper sine egen isolerte verdener? Kan kunstneres kompetanse og innsikt løse disse problemene? Kan en tverrfaglig kunstpraksis bidra til strategier for å gjøre den virkelige virkeligheten ekte?” Trettifem kunstnere, designere, arkitekter, artister, musikere, forfattere og forskere er inviterte til å presentere sine prosjekter om temaet.
Fra utstillingen på Gråmølna. Foto: Monica Anette Svorstøl
Piksler og filmbaserte konserter
Torsdag 4. november arrangeres ”Piksel Night” i Galleri KIT på Kunstakademiet i Trondheim. En utstilling som vil vise “Pikselsavers – Screensavers that make a difference”, en serie av software- og videoverk basert på skjermbeskytterformatet. I tilegg til konserter med Bjørn Torske Band (Bjørn Torske og John Hegre), og Piksel Soundsystem, gjenstår to konserter i Verkstedshallen. Engelske Greg Pope fremfører ”Light Trap” (m/ Per Platou), og ifølge programmet skal han med fire 16mm-filmframvisere utvikle en forestilling med et inferno av lyd basert på film og mekaniske prinsipper.
Amerikaneren Buce McClure vil også bruk benytte seg av 16mm filmframvisere. “Pie Pellicane Jesu Dominae: And After Several Rapid Strokes of Their Wings” er en forestilling som utfordrer sanseapparatet. I følge programmet vil ”lyd og bilder produseres gjennom celluloid filmloops og gitarpedaler. Filmloops dyppet i forskjellige oppløsninger og spilt av i minimalt usynkrone hastigheter, kombinert med et optisk lydspor skal lage en fysisk svært intens opplevelse.”