Kulturmoms – en velsignelse og en forbannelse

Fra 1. juli gjeninnfører Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst inngangspenger. Grunnen er endringer i merverdiavgiftsloven.

På Regjeringens nettsider kan vi lese at det er vedtatt å innføre kulturmoms fra 1.juli i år. Vedtaket går blant annet ut på at det for ”kulturområdet er vedtatt avgiftsplikt med en sats på 8 prosent for inngangspenger til museer, gallerier, fornøyelsesparker og opplevelsessentre og 8 prosent ved formidling av de tjenestene på kulturområdet som nå foreslås å bli avgiftspliktige.”

Dette betyr at institusjoner som tidligere ikke hadde mulighet til å trekke fra merverdiavgiften, nå kan gjøre det. For mange museer er dette gode nyheter, da de gjerne betaler 25 % mva på de varer de kjøper inn, men nå kun vil ta inn 8 % mva på det de selger. Resultatet er at institusjonene kan trekke fra mye mer mva enn de krever inn.

Men for at institusjonene skal kunne tjene på denne ordningene kreves det altså at institusjonene tar inngangspenger. Slik har regjeringen innført et kraftig insentiv for å innføre inngangspenger i museer og gallerier. Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst tar konsekvensen av dette og gjeninnfører inngangspenger fra 1.juli.

For fem år siden var Astrup Fearnley Museet opptatt av å avvikle inngangspengene ved institusjonen, noe som førte til at flere institusjoner fulgte etter. På Astrup Fearnley Museet har dette ført til at besøkstallene har økt betraktelig, og at grupper som vanligvis ikke prioriterer samtidskunst besøker utstillingene.

Mandag 28.juni skrev Aftenposten at både Historisk Museum, Nasjonalmuseet og Oslo Museum vurderer å følge i Astrup Fearnley Museets fotspor. Dette er en logisk følge av kulturmomsen og Terje Abrahamsens, adminisjonsansvarlig ved Oslo Museum, poengterer det slik; “- Med den nye ordningen vil vi tape noen hundre tusen kroner på ikke å ta betaling i døren”.

Ifølge Aftenposten er det idag rundt ti prosent av museene som har gratis inngang. Generalsekretær i Norges Museumsforbund, Trond Wigeland Nielsen, regner med at den nye kulturmomsen vil føre til at andelen gratismuseer blir vesentlig redusert.

Museene er én ting, men også gallerier har til nå i all hovedsak vært fritatt mva-avgiften. De gallerier som nå ser det som realistisk å tjene mer enn 50.000 kroner i inngangspenger, vil imidlertid også få et kraftig insentiv til å innføre inngangspenger.

Man trenger ikke å være et orakel for å se at et resultat av dette er å øke terskelen for å besøke kulturinstitusjoner. I et nyhetsbrev Astrup Fearnley Museet  sendte rundt sist uke forespeiler museet at et medlemsskap i kunstklubben årlig vil koste 200 kroner, noe som gir gratis adgang til alle utstillinger og inkluderer gratis katalog til aktuelle utstillinger, mens en enkeltbillett vil koste 60 kroner.

For dem som altså besøker museet jevnlig, innebærer endringen forholdsvis lave utgifter, mens det for potensielle besøkende som veier en utstilling mot andre kulturtilbud, vil oppleves som en større utgiftspost. Særlig skade kan gjeninnføring av inngangspenger gjøre i et inkluderingsperspektiv – det vil neppe føre til at minoriteter eller ungdom styrter mot museene, snarere tvert i mot.

Dette kan man se på som et noe pussig resultat av politikken til en regjering som snakker om å bre kulturen til massene, gjennomfører mangfoldsår for å trekke inn minoriteter, og snakker om kulturpolitikk som sosialpolitikk som skal redde velferdsstaten. Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst har gjort mange grep for å formidle samtidskunst til nye publikumsgrupper, og her har gratis inngang vært et betydelig element.

Kunstforum ser vedtaket både som en velsignelse og en forbannelse. En velsignelse for institusjonene som omsetter biletter for mer en 60 000 kroner årlig og kan spare betydelige beløp på mva, noe som igjen kan øke budsjettene til utstillingsproduksjon. En forbannelse for en offentlighet hvor idealet er å inkludere nye grupper i samtalen om kunst og kultur.