Kollektiv kunstnerpraksis

Harstad: En enorm kebab, avduket midt i sentrum, var en av overraskelsene på åpningskvelden til kunstakademistudentene fra Tromsø. Kunstforum har latt seg veilede av festivalkunstner Børre Sæthre.

Ingrid B. Sørensens forsøk på å uttrykke noe uten facebook eller Twitter. Setningen ”Jeg har sovet dårlig” er meislet og svidd inn i en klump av funnet treverk.

Det var selvfølgelig åpningen av festivalutstilling som hadde lokket de fleste kunstinteressert til Festspillene i Nord Norge lørdag 19. juni. Men utpå kvelden var mange ivrige til å overvære enda en utstillingsåpning. Nærmere midnatt var det gamle frisørlokalet tvers over Grand Hotel tettpakket med dansende og høylytte mennesker. I lyset fra grønne spotter og rosa neon vrimler kunstnere, studenter og publikum blant kunstverk og gule bruskasser.

Et fyrtårnlignende sort kabinett, en skulptur av plank og diger trerot står midt ute på gulvet, mens en vegg med videoprojeksjoner flikrer bakerst i lokalet. Det dufter frisk sjø fra en stor hvalhaleformet skulptur av brun tang i det ene hjørnet. Det er derfor lett å oppfatte kysttematikk i utstillingen. Sjøtang, gråhvite pappmåker med lysende øyne, og det smale kabinettet skaper referansene.

– Dette har vært et gruppeprosjekt der flere har arbeidet frem kunstverk sammen forteller Linn Horntvedt på spørsmålet om hvem som har laget de ulike verkene.

– Ikke alle studentene har bidratt med egne arbeid. En del av oss har jobbet med utstillingsrommet. Derfor er det ikke helt riktig å se kunstverkene som individuelle.

– Å arbeide i et kunsterfellesskap bestående av første og andre års studenter, har selvfølgelig vært utfordrende, innrømmer Horntvedt. Foruten å lage kunst på stedet har organisering av ansvar vært ekstremt viktig.

– Noen ordnet lokaler, mens andre har stått for mat, overnatting, lån av utstyr og transport.

I flokk under Børres vinger

Hvalhale av brunsvart tang laget av Tor Erik Bøe.

I vinter møtte de fjorten kunststudentene Børre Sæthre da han kom til Tromsø for å ha holde en ukes workshop. Hensikten var å forberede studentene til å lage en egen kunstutstilling i tilknytning til hans egen store festspillutstilling. Sæthres utfordring til dem var å skape kunst gjennom samarbeid og dialog, uten forhåndsdefinerte mål om fysiske resultater.

– Børre har vært super, og han har vært innom her hver dag, sier Ingrid Bøe Sørensen entusiastisk.

– Hans støtte var svært viktig. Han er flink til å finne energien hos mennesker, og til å få flere til å jobbe sammen.

Børre Sæthre, som fikk sin egen utstilling åpnet tidligere på dagen, er selvfølgelig til stede for å ta del i åpningskvelden.

– Jeg er så stolt av studentene, utbryter kunstneren.

– Denne uka har det vært befriende å ta turen innom deres kaos når jeg selv har vært frustrert over arbeidet med egen utstilling. De har jobbet seg igjennom akkurat de samme fasene som meg selv, forteller Sæthre.

Studentene har vært fullstendig selvorganisert, forteller han.

– Kjernen i prosjektet var at de skulle samarbeide om å lage en helhetlig kunstutstilling, der en må håndtere alt i alle ledd, påpeker Sæthre.

– Jeg synes resultatet er blitt rent, tydelig og bra. Samtidig spriker jo utstillingen i alle retninger, smiler Sæthre.

– Ofte har akademiutstillinger noe flinkt over seg, fordi kunstakademiene dessverre har en tendens til å pumpe frem studentene individuelt, og finslipe rutinene deres. Dette fører ikke nødvendigvis til at du blir en god kunstner, påpeker Sæthre.

– Som student skal en kunne drite seg ut, tenke fritt og teste grenser for å se hvilken effekt og signaler forskjellig kunst har på publikumet. Er du ferdig utdannet så er det for sent. Hvis du feiler i et forsøk på noe da, så kan du risikere å bli slaktet.

Børre Sæthre

Satser kollektivt…

Sæthre støtter det ferske Kunstakademiet i Tromsø som tar tak i nettopp mulighetene til å la studentene arbeide kollektivt med kunst.

– Det er en viktig erfaring å jobbe sammen med andre. Når en er ute av Kunstakademiet, vil en tilbringe nok av tid alene inne på eget atelier. I fellesskap kommer ting ut forskjellig, og kunstverdenen trenger kunstnere som fyller rommet mellom hverandre, sier han til slutt.

Kaja Cxzy Andersen er enig med Sæthre:

– Kunstakademiet er så lite. Derfor er vi nødt til å ta hensyn til hverandre og kan ikke spisse albuene. Profilen til Kunstakademiet har fokusert mye på effekten av å være flere om én ting, men nå har vi fått signaler om at Kunstakademiet vil flytte denne utdanningsprofilen vekk fra bachelorutdanningen over til masterprogrammet som starter om et år, forteller Andersen.

… med rom for individet

I Take a chance on me er det allikevel er en viss individualitet opprettholdt gjennom de mange mulighetene publikum har til å fordype seg i enkeltverk. Dette kan de gjøre enten ved å sette seg inn i Alice Welsh sitt anarkistiske kabinett med tittelen ”Midlertidig autonom zone”, eller å ta en fem minutters avslapningsseanse på toalettet guidet av en vennlig kvinnestemme som til slutt minner deg på å vaske hendene. Slik kan en, om ønskelig, unnslippe fellesskapet for et lite øyeblikk.

Utover festspilluka er utstillingen åpen fra kl 14-18 med liveprogram på kveldene. Live streaming sendes over internett fra et fastmontert kamera i lokalet i åpningstiden på nettstedet www.takeachanceonme.tk. Sjekk også ut prosjektets blogg www.prosjekt.harstad.bloggspot.com.

Alice Welsh utforsker eksistensielle spørsmål og reflekterer over livet til kvinnen ”Betty” som ble 104 år gammel før hun døde i fjor.

Tromsøs kunstakademistudenter, Festspillene i Nord-Norge

19. til 26. juni 2010

Strandgata 14B, Harstad

Sjur Nyvold danset og sang nydelig til egenkomponert elektronika musikk.

1 kommentar - “Kollektiv kunstnerpraksis

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*