Trondheim: Electroboutique – Art That Cares er festivalutstillingen for årets Trondheim Matchmaking. Utstillingen er produsert av de tre russiske nymediekunstnerne Arutarkh Chernyshev, Roman Minaev og Alexei Shulgin.
Electroboutique: Art That Cares! Foto: Electroboutique
I 2004 opprettet kunstnertrioen Arutarkh Chernyshev, Roman Minaev og Alexei Shulgin samarbeidet Electroboutique som er en blanding mellom et kollektiv, et produksjonsselskap og et galleri. Electroboutique ble startet som en reaksjon på det de mener er nymediekunstens fastlåste situasjon. De beskriver i manifestet Media Art 2.0 teknologikunsten som fanget i en verden av spesialiserte festivaler og ustillinger på grunn av denne kunstens natur som innviklet og kompleks.
Trioen jobber i krysningsfeltene «gallerikunst» og nymediekunst, høy- og massekultur og original og masseproduksjon. Dette gjør at verkene stadig befinner seg i en dobbeltrolle i utstillingen, hvor de opptrer både som kritikk og som det som kritiseres.
Gjennomført
Gallerirommet til Trøndelag Senter for Samtidskunst har for anledningen blitt pusset opp som en konseptbutikk og utstillingen annonseres også som Electroboutiques første underavdeling i Skandinavia. For meg er denne settingen mer interessant enn verkene i galleriet fordi de fremstår mer som brikker i en helhet enn som autonome kunstobjekter. Dette er også intensjonen til de tre kunstnerne. De har lykkes å fornye sine kunstneriske virksomheter, vekk fra produksjonen av originaler i sjiktet «teknologi og kunst» til et mer mainstream konsept som både behandler nymediekunstens situasjon òg samtidskunstens kommersielle side.
Utstillingen som en helhet fremstår som meget gjennomført. Gallerirommet har runde glatte former, fargene som er tatt i bruk er sterke og kunstnerne har aktivt tatt i bruk lyd og lys i installeringen. Resultatet er at det fremstår som kunstig og gjennomdesignet, akkurat som en konseptbutikk. Utstillingens katalog er selvfølgelig like glossy, og som om ikke det var nok så fikk jeg et rabattkort på 5% fra kunstnerne.
Hul og sterk kunst
I katalogen og på små designede etiketter i galleriet får man beskjed om at kunsten er 
økovennlig, kritisk og kul, anti-kapitalistisk og så videre. Dette er selvfølgelig tomprat og like uthulet for mening som resten av det fysisk fremtredende på utstillingen, for styrken ligger i konseptet som blir pekt på, eksemplifisert og problematisert på samme tid.
Et eksempel er wowPod. Verket består av en stor omarbeidet iPod. Selve musikkspilleren sitter inni og overflaten er både konkret og billedlig et skall eller en «aura» av kunstnerlighet. Det er denne kvaliteten av kunst som er til salgs, både når det gjelder dette verket og kunst på Frieze Art Fair.
Problematiseringen kommer i det man tar butikkens kritikk av seg selv inn i bildet. Blir konseptet virkningsfullt eller troverdig når det stadig prøver å undergrave seg selv begge veier?
Bilder:
Electroboutique: Art That Cares! Foto: Electroboutique
Electroboutique: wowPod. Foto: Daniel Slåttnes
Electroboutique – Art That Cares!:
Trøndelag Senter for Samtidskunst, 16. oktober – 8. november.