Kristiansand: Om firfirsler, slanger og svineinfluensefenomenet. En estetisk observasjon over massemediale fotografiers likhet med kunsthistoriske motiver.
Det er en festlig tilfeldighet. I en tid da vi er grepet av frykt for svineinfluensa skal et annet overtramp mot våre grenser gi oss bildet på vår angst. 26 oktober stoppet tollbetjenter i Kristiansand en 22 åring som forsøkte å smugle intet mindre enn fjorten små kongepytonslanger pakket i sokker knyttet til brystet, ti leopardgekkoer i tobakksbokser limt til bena og en tarantell i kofferten. Ikke bare ga dette avisene en bisarr nyhetssak, det skapte også en fotomulighet som, ukjent for fotografene, koblet seg til en gammel tradisjon som avbilder det vemmelige. (se bilde her)
I vestlig billedtradisjon har det alltid vært rikelig med avbildninger av skadedyr, insekter, slanger og padder. Med andre ord motbydelige, groteske og noe plagsomme små dyr. Disse ble ofte funnet avbildet på kanten av seriøse kunstverk.
Denne tradisjonen nådde sitt høydepunkt i siste halvdel av det 16. århundre, da fremstillingen av småkryp dannet noe som lignet en kunstnerisk stil. Wiener-kunsthistorikeren Ernst Kris døpte genren «Stil Rustique» – en verdslig og realistisk stil som fikk sin slående realisme ved å bruke avtrykk av naturen.
Sprellende og vrikkende, bitende og tjavsende, kilende og kløende – den rustikke mote var så langt fra den konvensjonelle estetikken som rådet i sin samtid at den ble sett på som en form for «anti natur». Man kunne kalle det baksiden av Renessanses dekorum. Akkurat det motsatte av den form for naturalistisk avbildning som ble sett på som det gudommelige opphav eller likevekt. Som en kontrast til det frodige og livgivende, tenkte man seg at de små krypene varslet dårlig helse, og som symbol på forfall.
I arbeidene til Wenzel Jamnitzer og Bernard Palissy, to viktige kunstnere innenfor «Stil Rustique», var firfisler og deres like ment for å gjøre narr av og degradere de antikke vaser og medaljonger som de ble sydd inn i. Her fremstår de som alt for realistiske parasitter som søker å skape sitt hjem i den snobbede neoklassiske formen.
Tre og et halvt århundre senere kan et ekko av den irritasjon som disse krypene symboliserte fremdeles bli funnet i Sigmund Freuds Dømmetydning. Her blir firfisler, hvis hale kan vokse ut på nytt, sett på som kastreringsfrykt så vel som et forsvar mot det. Med andre ord: en følelse av usikkerhet knyttet til en egne krefter og legitimitet. Skadedyr er generelt sett på av Freud som symboler på uønskede søsken eller graviditet, begge arketypiske situasjon for utolererbar forstyrrelse av det private rom.
Fra Freuds tolkning kan det se ut til å bli en direkte linje til grenseovertrampet I Kristiansand, for det vi finner I bildene av de smuglede dyrene er akkurat den symbolske tradisjonen som psykoanalysten pekte på. Tilfedligvis har “Stil Rustique” kommet tilbake, og med stilen, den gamle tradisjon av å symbolisere ukontrollerbare prossesser av overtredelse, blanding, forandring, inkubasjon, utveksling, multiplisering, esing, utstoppelig ødeleggelse og sakte tilbakegang.
I denne sammenheng kan de underholdende og motbydelige bildene fra Kristansand, som skapte nyheter over hele verden, bli sett på som refleksjoner av vår egen pandemiske pandemonium. Og selv om våre grenser forble beskyttet i denne sammenhengen, kan vi bare fascineres av det utrolige antallet saker som slippes usett igjennom.
.
Bilder:
Bürgli, Jost; Eisenhoit, Antonius: “Globe Céleste Mécanique” (detail), ca. 1582
Jamnitzer, Wenzel, bowl, 1550-1560
Bildene er hentet fra:
Falguières, Patricia (ed.) : Ernst Kris. Le Style Rustique, Paris 2005
(Oversatt fra engelsk av Kunstforum. Teksten er også publisert i sin engelske original på GaliBlog)