Richard Bergh, Flickan och döden, 1888. Olja på duk, 71,5 x 83,5. Foto: Prins Eugens Waldemarsudde
Gøteborgs Kunstmuseum og Prins Eugenes Waldemarsudde er bare to eksempler på den sydende symbolismefeberen i Skandinavia denne høsten. Dette er neppe tilfeldig.
Det råder en slags symbolismefeber denne høsten: Munchmuseet viser Vigeland + Munch. Bak mytene som leter etter likheter mellom de to norske gigantene; på Gøteborgs Kunstmuseum stilles den svenske kunstneren Olof Sager-Nelson og hans samtidige ut under tittelen Anywhere Out of the World; Nationalmuseum i Stockholm viser den franske skulptøren August Rodin; og på Waldemarsudde pågår Symbolism och dekadens med kunst fra Sverige, Finland, Norge, Danmark, og – noe uventet – Latvia.
Hvorfor denne massive interessen for en kunstretning som har mer enn hundre år på nakken? Er det bare tilfeldigheter at disse utstillingene åpner samtidig? Eller finnes det spesifikke årsaker som gjør at symbolismen taler ekstra tydelig til oss i dag?
Jeg skulle tro det siste var tilfelle. Symbolismen oppsto i Frankrike på slutten av 1800-tallet, og betraktes gjerne som en reaksjon mot en tiltagende industrialisering og kommersialisering av samfunnet. Her kan man kanskje ane paralleller til i dag. Når den rekordraske tekniske utviklingen og overvåkingen avanserer i et stadig hurtigere tempo, så er det kanskje noe forlokkende i symbolismens utstuderte visjoner av fantasifulle og ubegripelige virkeligheter. Dessuten tror jeg det finnes et sug etter bilder som er teknisk gode og som bærer spor av den menneskelige hånden.
Tyra Kleen, Repos (Dam i hängmatta), 1904. Litografi, 25 x 45,8. Foto: Lars Edelholm. Courtesy Prins Eugenes Waldemarsudde
Et bilde på det indre
Mer enn en enhetlig stil, kan symbolismen betraktes som en felles verdensanskuelse, der en dyptgående interesse for mystikk, magi og underbevissthetens drømmer er særlig framtredende. Dette kan man blant annet kjenne igjen fra samtidens populærkultur, for eksempel fra fantasy- og gothkulturen som kanskje tydeligst spinner videre på symbolismens røtter og tematikker. Men også innenfor samtidskunsten har det lenge vært en stor interesse for ny-åndelige strømninger av ulikt slag. Det er derfor ingen tilfeldighet at svenske Hilma af Klints hundreår gamle abstrakte visjoner de siste årene har vandret rundt på flere museer i Europa, og i skrivende stund vises på Henie Onstad Kunstsenter.
Pelle Swedlund, Kyrkoruin vid havet, udatert. Foto: Lars Engelhardt. Courtesy Prins Eugenes Waldemarsudde
Imidlertid blomstret symbolismen lenge før abstraksjonens pionéerer viste seg på kunstscenen, og de anvendte tross alt et realistisk billedspråk. Gjennom å avbilde et skjelett på skøyter eller et beinrangel i ekstatisk dans med en besvimt prinsesse, ville man skape tydelige symboler for våre indre redsler og demoner. I katalogen til utstillingen på Waldemarsudde skrives det om hvordan maleriene inneholder både «själens dag- och nattsida». Det er en særdeles treffende beskrivelse for uttrykket som dominerer hos de kunstnere, forfattere og kunsthåndverkere som gjerne assosieres med bevegelsen.
Symbolismen spredde seg raskt nordover gjennom de mange skandinaviske kunstnerne som befant seg på kontinentet. En av disse var svenske Axel Törneman som i 1905 befant seg i Bretagne. I et brev til sine foreldre skrev han: «En hel värld öppnar sig då man börjar förstå färgen.» Og det var virkelig en ny verden som kunstnerne slo portene opp for i sine malerier, skulpturer og arbeider på papir. Törneman selv brøt opp den tradisjonelle, realistiske beskrivelsen med synlige og kraftige penseldrag. Med inspirasjon fra Paul Gaugins syntetisme med sine oppdelte fargeplan, lot han fargene stå frem som rene og nakne. Törneman er likevel forholdsvis ensom i sin radikale forenkling, og når jeg ser meg omkring på utstillingene i Stockholm og Gøteborg, handler det i hovedsak om et tradisjonelt forestillende billedspråk – om enn med motiver som pirrer fantasien. I Sverige er symbolismen og nasjonalromantikken samtidige og parallelle strømninger, der idéen om det besjelte landskapet blir til et nasjonalt klenodium.
Olof Sager-Nelson, Skulptøren Pierre Félix Masseau, ”Fix-Masseau”, som Kristus, 1895. Privat eie. Courtesy Göteborgs Kunstmuseeum
Tidløse mysterier
Olof Sager-Nelson er en av Sveriges mest utpregede symbolister, selv om de fleste av hans malerier ble til i utlendighet. Presentasjonen som nå vises i Gøteborg er en av de første mer gjennomgripende, og her kommer Sager-Nelsons karakteristiske anvendelse av syklig grønn hudtone særdeles godt fram. Ansiktene i hans malerier er gremmende og ovale, de liksom vrir seg i krampetrekninger. Det er som om de portretterte føler avsmak for sine omgivelser, de formidler en hjemløshet som ikke slipper taket. Utstillingen i Gøteborg vil understreke bildet av kunstneren som visjonær og bærer av skjult kunnskap, et tema som står sentralt i symbolismen – i seg selv en arv fra romantikken – og som kommer tydelig til uttrykk i de innadvendte blikkene i skulptøren Pierre Félix Masseau. Sager-Nelson malte Masseau i 1895, og som en Jesusfigur i hvit skrud portretteres han som et utenomjordisk vesen.
Utstillingen Anywhere Out of the World i Gøteborg inneholder utelukkende portretter, og slik blir det tydelig hvordan den mangfoldige symbolismen er stilistisk. Det handler mer om en felles undertone enn om et helhetlig uttrykk. Flere kunstnere er representerte både i utstillingen i Gøteborg och i Stockholm, deriblant franskmannen Eugène Carrière, hvis smussede og mørke portretter nærmest flyter rundt i brunaktig smørje. Det er som om menneskene i hans monokrome malerier er utelukkende tilvirket gjennom farge, helt uten bruk av konturer. Denne likestillingen av motiv og farge gjør Carrière til en foregangsmann till modernismen. Hans frilynte tilnærming former et slags symbolistisk urbilde på vår indre natur som peker fram mot i dag, og Carrière viser at menneskets mysterie er tidløst.
Edvard Munch, Vampyr, 1895. Färglitografi, 38 x 55. Foto: Prins Eugens Waldemarsudde
Akseli Gallen-Kallela, Skyddsänglarna (Korpar), 1888. Foto: Matias Uusikylä. Courtesy Prins Eugenes Waldemarsudde
***
Symbolism och dekadens, Prins Eugens Waldemarsudde 19/9 2015–14/1 2016
Anywhere Out of The World, Göteborgs Konstmuseum, 19/9 2015–24/1 2016