Norsk kulturliv formes av «fristilte offentlige institusjoner» som det er vanskelig å stille til ansvar.
ABM – utvikling er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner, men knapt noen utenfor museum, bibliotek og arkivsektoren har hørt om den. Den har ansvar for å gjennomføre en museumsreform, en bibliotekreform og en arkivreform og får hele 203 millioner kroner over statsbudsjettet. Til sammenligning får Nasjonalmuseet for kunst 182 millioner.
Norges mest mislykkede kulturinstitusjon
ABM fikk i oppdrag av Stortinget å redusere antall museer fra 800 til 100, siden til 60. Målsetningen med reformen, skriver ABM på sine hjemmesider, ”er å etablere sterkere fagmiljøer som vil styrke museene som aktive og aktuelle arenaer for kunnskap og opplevelse.”
For å nå målet er byråkratiet døve for hva fagfolk sier. Sammenslåingen av Sørlandets Kunstmuseum med Agder Naturmuseum og Vest Agder fylkesmuseum, og Lillehammer Kunstmuseum med Maihaugen, tvinges igjennom til tross for at styrene ved institusjonene kjemper innbitt imot (fedrelandsvennen 11 februar og GD 15 august 2008).
Ifølge en undersøkelse av Norges Museumsforbund i 2007, mente over 40 prosent av lederne ved de sammenslåtte museumsinstitusjonene at museumsreformen førte til mer byråkrati, samtidig som under 30 prosent mente institusjonene var faglig styrket. Hvorfor får ikke dette konsekvenser for ABM – utvikling? Når Nasjonalmuseet er en fiasko rettes ikke skytset mot ABM – utvikling.
Vi tror grunnen er at det er uklart hva ABM er. Er det et slags direktorat? Er ABMs direktør ansvarlig for mislykkede fusjoner, eller er kulturministeren?
Les resten av saken i dagens Aftenposten på nett her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3228134.ece