Fra nylesning til kritiske tilbakeblikk

Kunsthistorisk Forenings Konferanse 2018 var et møte for kunsthistorikere, av kunsthistorikere, forent av et ønske om et lærerikt og inspirerende samlingspunkt.

Den 29. september 2018 ble Kunsthistorisk Forenings konferanse avholdt i Nasjonalmuseets lokaler i Kristian Augusts gate. Til stede var i overkant av 70 deltakere, blant disse var et bredt utvalg kunsthistorikere fra ulike universiteter og museer, samt studenter og stipendiater fra tilhørende fagfelt. De tolv innlederne introduserte en rekke interessante og aktuelle temaer, blant annet samisk samtidskunst og nye utstillinger. Vi fikk også nylesninger av kunstnere som Edvard Munch og Nikolai Astrup. Dagens program var delt i tre deler, der ulike paneler tok for seg temaene «Nye perspektiver på norsk kunst», «Institusjon og makt», og «Medium og materialitet». Dette var første gang Kunsthistorisk Forening holdt en nasjonal konferanse, og som kunsthistoriestudenter var dette noe vi så frem til.

Nye perspektiver på norsk kunst
I den første panelsamtalen var temaet «Nye perspektiver på norsk kunst», og den ble ledet av Nasjonalmuseets kurator Mai Britt Guleng. Innleggene ble holdt av Øystein Ustvedt (kurator ved Nasjonalmuseet), Kaisa Eidesen (stipendiat ved KODE Bergen), Tore Kirkholt (førsteamanuensis i kunsthistorie ved NTNU), og Eilif Salemonsen (samlingsmedarbeider ved Nasjonalmuseet). I samtalen ble nye problemstillinger og forskning knyttet til kunstnerne Edvard Munch og Nikolai Astrup diskutert, og hvordan kunstkjennere reflekterte over sin samtidskunst på slutten av 1800-tallet.

Først ute var Øystein Ustvedt med innlegget «Elgersburg-kvartetten: Anomalier eller overgangsbilder i Munchs kunstneriske fornyelse». Innlegget kontekstualiserte Elgersburg-kvartetten av Munch, og var et forsøk på å kaste nytt lys over disse fire delvis oversette verkene. Kvartetten har samme motiv: landskap dekket av snø fra Elgersburg i Tyskland, malt i 1907-08. Selv om disse maleriene er godt kjent og høyt verdsatt, er de lite kommentert i litteraturen om Munch. Maleriene kan sees på som overgangsbilder, hvis en velger å se dem i sammenheng med Munchs kunstnerskap som helhet. De blir derimot fort betraktet som anomalier på grunn av en annerledes malermåte, fargeskala og avvikende fokus i forhold hans tidligere landskapsarbeider.

Keisa Eidesens innlegg «Nikolai Astrup og den obskure prestegården», satt Astrups mange malerier av prestegården i Jølster, hans hjem i 30 år, i et psykoanalytisk lys. Hun ønsket å utforske hvorvidt den repetitive behandlingen av motivet indikerer en kompleks psykologisk relasjon til nettopp dette stedet.

Tore Kirkholt presenterte innlegget «Andreordens observasjon og perspektivismens problem – den kritiske forståelsen av den norske/skandinaviske kunstens representasjon av verden på 1800-tallet» Ved hjelp av begrepet «andreordens observasjon», innført av Niklas Luhmann, diskuterte han hvordan ledende kritikere, kunsthistorikere og kunstfilosofer reflekterte over sin samtids kunst, og dennes mulighet til å gi en representasjon av verden.

Under tittelen «’Men jeg kunde ikke frigøre mig’. Livets dans etter Guds død» diskuterte Eilif Salemonsens sammenhengen mellom Munchs og Petrus Christus ikonografi, med utgangspunkt i verkene Livets dans (1899-1900) og Jomfru Marias bebudelse (1452). Han fremhevet likheter i bildenes komposisjon og ikonografi, men det mest interessante var drøftingen av spenningen mellom Munchs kristne verdier og kjønnsmoral, og datidens nye bohemske tanke om fri kjærlighet.

Institusjon og makt
Temaet for dagens andre panelsamtale var «Institusjon og makt», ledet av Ingrid Halland, som er stipendiat ved UiO. Panelet bestod av Monica Grini (førstelektor i medie- og dokumentasjonsvitenskap ved UiT), Peder Valle (designhistoriker og samlingsmedarbeider ved Nasjonalmuseet), Inger M. L. Gudmundson (konservator ved Stavanger kunstmuseum), og Wenche Volle (seniorkurator ved Nasjonalmuseet). Samtalen og temaet som ledet an åpnet for drøfting av objektorienterte problemstillinger og kritiske spørsmål om institusjonenes ansvar og makt.

Monica Grini presenterte prosjektet «Anders Paulsen og tromma: kontakt og kontekst». Grini ønsket å utfordre hvordan en forholder seg til gamle objekter, og hennes eksempel var en samisk runebomme fra 1600-tallet. Hun stilte spørsmål ved hvorvidt det er objektets historie eller en subjektiv korrigering av historien, som blir fortalt i museumsinstitusjonene.

Peder Valle la frem hvordan idéen om gjenstandenes dynamiske liv i museet blir oversett. Denne tematikken knyttes opp til et spisestueinteriør, designet av Henrik Bull i 1896, som skal stilles ut i det nye Nasjonalmuseet i 2020. Innlegget kalte han «Design på vandring: Bekjennelser fra et spisestueinteriør.»

Videre holdt Inger M. L. Gudmundson innlegget «Hvem forteller og hvordan fortelles kunsthistorien? Om utstillingen og boken Fri luft: Kitty Kielland på Stavanger kunstmuseum». Innlegget ga et detaljert innblikk i arbeidet med utstillingen, fra kuratoriske valg til formidlingsgrep. Gudmundson forklarte ønsket om å fremme Kielland fordi hun ikke har fått den anerkjennelsen hun fortjener i dagens kunsthistorie. Kitty Kielland var i sin tid anerkjent på lik linje med sine mannlige kolleger, men i dag ser vi likevel en manglende representasjon av henne på museer og i akademiske tekster. Gudmundson utfordret med dette hvordan kunsthistorien har blitt fortalt, og oppfordret museene og akademia til å være kritiske og utforskende i utviklingen av kunsthistoriefaget.

Wenche Volle avsluttet denne runden med innlegget «Edvard Munch og det moderne kunstmarked». Hun beskrev utviklingen av det nye kunstmarkedet som oppsto på slutten av 1800-tallet. Munch og flere av hans kolleger som Matisse, Van Gogh og Cézanne ble trukket frem som viktige bidragsytere på grunn av sin grafiske produksjon.

Medium og materialitet
Siste del av konferansen hadde tema «Medium og materialitet», og ble ledet av Caroline Ugelstad, sjefskurator ved Henie Onstad Kunstsenter. Innlederne var Svein Aamold (professor i kunsthistorie ved UiT), Talette Simonsen (seniorkurator ved Nasjonalmuseet), Charis Gullikson (kurator ved Nordnorsk Kunstmuseum), og Gustav Jørgen Pedersen (seniorrådgiver i forsknings- og utviklingsavdelingen i Kulturtanken, Den kulturelle skolesekken Norge). Dette panelet var det mest samtidsorienterte idet de tok for seg moderne og samtidskunst i et utvalg medier: abstrakt maleri og fotografi, tegning, og installasjoner bestående av forskjellige materialer.

Med innlegget «Abstrakt kunst og samisk selvrealisering?» tok Svein Aamold for seg kunstneren Synnøve Persen og hennes ambivalente forhold mellom sine abstrakte malerier, sitt samfunnsengasjement og sin poesi.

Talette Simonsens innlegg «Abstrahert arkitektur» handlet om fotografen Bjørn Winsnes og hans bidrag til å fornye norsk arkitekturfotografi mot slutten av 1950-årene. Winsnes’ fotografi har et abstrakt uttrykk, og hans modernistiske tankegang bidro til å fremme fotografiet som selvstendig kunstnerisk medium.

I innlegget «Intersect, dissect and reconnect» presenterte Charis Gullikson arbeidet med utstillingen Skjæringspunkter, en omfattende presentasjon av Aslaug M. Juliussen som for tiden vises på Nordnorsk Kunstmuseum. Innlegget fokuserte på å formidle Juliussens kunstneriske uttrykk og konseptuelle virksomhet, samt utfordre og tilrettelegge for hvordan betrakteren ser hennes kunst. Utstillingstittelen refererte til hvordan Juliussen arbeider med materialene i verkene sine: Hun kutter ting opp og setter dem sammen på nye måter, og skaper slik skjæringspunkter for flere lag med meningsinnhold. Som kunstner er Juliussen påvirket av Nord-Norges natur og omgivelser, og hun bruker materialer som kan knyttes direkte til hennes samiske røtter, for eksempel reinsdyrbein- og skinn.

I innlegget «Nærværets kunst i Kristin Evensen tegninger» snakket Gustav Jørgen Pedersen om hvordan vår samtid er preget av en økende grad av medialisering, digital og virtuell kunstfremstilling. Dette gjør likevel ikke at vi får med oss mer enn vi gjorde før, snarere tvert i mot. Kristin Evensens tegninger krever en type nærhet og oppmerksomhet som skiller seg dramatisk fra den medie-dominerte diskursen vi befinner oss i. Pedersen trakk klare paralleller mellom filosofien til Martin Heidegger og Evensens bearbeidelser av avstand og nærhet som fenomen i sin kunst.

Til ettertanke
Som ivrige kunsthistoriestudenter er det klart at forventningene til et arrangement som dette var høye. Det vi satt igjen med etter konferansen var blant annet et overblikk over noen viktige tendenser i det kunstpolitiske klimaet, og innblikk i noe av det museumsinstitusjonene arbeider med. Konferansen var et sted for læring, og ga oss samtidig muligheten til å møte interessante mennesker fra fagmiljøet. Til neste gang ønsker vi oss imidlertid økt fokus på samtidskunst, enda større omfang, og selvfølgelig at flere studenter benytter seg av tilbudet. Vi gleder oss!