Kunst møter jus

Når jusen tvinger sin verden på kunsten, oppstår det konflikter hvor kunsten som oftest må gi tapt.

Kunst og jus utgjør ganske så forskjellige verdener. Den ene, full av frihet, fantasi, fabulering og overskridelser. Den andre, styrt og begrenset av regler uten plass for den løsslupne tanke. I den juridiske verden henter man løsning og svar fra kilder utenfor seg selv, som lov og rettspraksis. I kunstens verden går man inn i seg selv for å finne kilden. Det dreier seg om to verdener basert på så forskjellige «kulturer» at det er vanskelig å tenke seg noen mulig samhandling eller samspill.

Dag Colle

Men rett som det er møtes disse to verdenene, og det er duket for «kulturkollisjoner».

Jusen brukes til å styre atferd, behandle konflikter og fordele goder og byrder i samfunnet, slik også når det gjelder kunstverdenen. Jusen danner blant annet rammene for fordeling av kunstnerstipend, fastsetter avgift ved omsetning av kunstverk, legger straff på ulovlig utførsel av kunstverk og gir beskyttelse mot kopiering av kunstverk.

Når jusen anvendes på «virkeligheten», for eksempel kunstverdenen, skjer det en rettsliggjøring som innebærer at «virkeligheten» innsnevres. For at jusen og den juridiske metode skal kunne fungere, foretas det en forenkling ved at «virkeligheten» avgrenses og beskrives på en snevrere og mer overflatisk måte. Bare det som er rettslig relevant tas med. Andre forhold som moralske, politiske eller personlige forhold og som kan være veldig viktig i «det virkelige liv», anses som irrelevante. Et eksempel er at tapsfølelsen ved et samlivsbrudd er irrelevant ved den rettslige delingen av skilsmissebo. Dette skjer alltid mer eller mindre når jus anvendes, men synes spesielt uttalt når jusen møter kunsten.

La oss ta et eksempel fra et område av praktisk betydning, nemlig skatte- og avgiftsområdet. Når det gjelder skatte- og avgiftsspørsmål for kunstnere blir begrepet «kunstverk» sentralt, og det går igjen i en rekke skatte- og avgiftsbestemmelser. I en slik sammenheng blir «kunstverk» et rettslig og ikke et estetisk begrep. Med det menes at det er jusen som fastlegger og bestemmer innholdet av begrepet, og ikke kunstverden. Dette kan gi uheldige utslag, slik vi så det i Følstad-saken og Melgaard-saken for en tid tilbake.

Loven sier at det skal beregnes moms når man innfører varer til landet. Det er imidlertid gjort unntak for kunstnere når de innfører egne kunstverk. Dette er en meget praktisk regel ettersom det stadig er flere norske kunstnere som etablerer seg i utlandet for kortere eller lengre tid. Når disse vil tilbake til Norge, enten det er for å stille ut eller etablere seg på nytt i hjemlandet, er det rimelig at de kan ta med seg egne verker uten å betale moms. Det er da også formålet med unntaksbestemmelsen.

Dangerous/Anger, 2013. Neon. 18.8 x 119.8 cm

Problemet i Følstad- og Melgaardsaken, og flere lignende saker, var at definisjonen av «kunstverk» i momsregelverket var håpløst utdatert og ikke tok hensyn til samtidskunstens uttrykksformer.

Når det gjelder Følstad er hun en etablert samtidskunstner som jobber med neonkunst. Da hun skulle innføre neonverket Dangerous/Anger som hun hadde fått laget i England og som skulle utstilles i Norge, ble hun stoppet i tollen med den begrunnelsen at «varen» ikke kunne defineres som kunstverk etter momsreglene, men måtte betraktes som et lysskilt. Følstad påklaget vedtaket, men fikk ikke medhold. Følstad så seg så nødt til å anlegge sak mot staten. Norske Billedkunstnere stilte som partshjelper i saken.

Det er ingen tvil om at Følstads verk Dangerous/Anger er å regne som et kunstverk i «det virkelige liv» (i kunstverdenen). Følstad er en anerkjent samtidskunstner som er innkjøpt av nasjonale og internasjonale museer og samlinger, det aktuelle verket er ansett som et kunstverk av kunstinstitusjoner, verket tjener ikke nytteformål, osv. Like fullt lot staten saken gå til retten, noe det kan stilles spørsmålstegn ved, ettersom lovens formål ble forpurret gjennom handlingen. Det er alltid rom for tolking når jus anvendes. Det hele endte da også med at staten tapte saken fullstendig.

Det ble ikke gjort noe med det utdaterte regelverket som følge av dommen. Først når Melgaard ble sittende fast i tollen med et momskrav på 1,3 millioner kroner ble det fart i sakene. På rekordtid endret Finansdepartementet reglene etter innspill fra Kulturdepartementet.

Definisjonen av «kunstverk» ble endret slik at det i hovedsak ble tilpasset dagens kunstpraksis. Helt dekkende for hvordan kunstverksbegrepet brukes ble det ikke. I dag veksler kunstnere mellom flere uttrykk og materialbruk. En god del som tidligere ble regnet som kunsthåndverk, som har kunstnerisk utforming, og som ikke har nytteformål, regnes i dag som kunstverk. Et par eksempler er kunstnere som Olav Christopher Jensen og Magne Furuholmen, som jobber både med maleri og keramikk, og hvor de keramiske arbeidene betraktes som kunstverk.

Dette tok ikke regelendringen høyde for. Regelgiver valgte å forenkle «virkeligheten» ved å gjøre kunstverksbegrepet snevrere enn bruken i kunstverden.

En slik rettsliggjøring kan ha sine gode grunner sett fra rettsanvenders ståsted. En innlemmelse av visse typer «kunsthåndverk» i det momsrettslige kunstverksbegrepet, kan komplisere håndhevelsen av regelverket ved at det kan reise vanskelige avgrensningsspørsmål mot brukskunst og husflidsprodukter, og i det hele tatt vanskeliggjøre kontrollarbeidet for tollmyndighetene ved grensen.

Dette er i utgangspunktet helt legale betraktninger, men det er vel så tungtveiende at rettsregler med så store rettsvirkninger som i det foreliggende tilfelle, legger seg så tett opp til «det virkelige liv» som overhodet mulig, spesielt når realiseringen av lovens formål og rimelighets- og rettferdighetsbetraktninger taler sterkt i samme retning.

Jusens verden er selvfølgelig mer sammensatt enn det som fremkommer her. Likevel viser eksemplet over hvordan rettsliggjøringsfenomener kan gi uheldige virkninger både av tilsiktet og utilsiktet art. For å unngå slike uheldige virkninger blir det spesielt viktig at jusen når den møter kunsten, viser følsomhet og forståelse for en verden så fremmed og ulik den selv.