Det er mye vi i Kunstforum ser fram til denne våren. På lista til Nicolai Strøm-Olsen står utstillingen Nicolai Astrup: Veien hjem på KODE, og i den anledning har han snakket med kurator Tove Haugsbø om utstillingen og hva hun gleder seg mest til den neste tiden.
Nikolai Astrup, Revebjeller, ca. 1920.
Fortell kort om Nikolai Astrup: Veien hjem som vises på KODE. Hva synes du er mest morsomt å kunne vise for publikum?
– Utstillingen Nikolai Astrup: Veien hjem undersøker hvordan Astrup ble Astrup. Hva ledet ham hjem til Jølster og hvorfor ble Jølster hans kunstneriske prosjekt? Hvem og hva ble Astrup inspirert av?
– Astrup erklærte seg selv tidlig som en «naturalistisk naivist», og plasserte seg selv ganske presist mellom to motstridende kunstretninger ved århundreskiftet. På den ene siden peker det naturalistiske mot inspirasjonen fra lærerne Harriet Backer og Christian Krohg – og ikke minst Astrups beundring for Erik Werenskiold og Theodor Kittelsens kunst. På den andre siden viser det naivistiske til inspirasjonen fra de modernistiske fornyerne av maleriet, «tolleren» Henri Rousseau og Paul Gauguin, og søket etter det autentiske og opprinnelige, som for Astrup var barnets fargesyn.
– Det er utrolig flott å få vise frem Astrups barne- og ungdomstegninger. Disse tegningene var en viktig inspirasjonskilde for Astrup: Nettopp for å kunne søke tilbake til det naivistiske og naturbarnets blikk på naturen. Tegningene har aldri blitt vist før, så det gir dem selvsagt en ekstra sentral plass i utstillingen.
Hva synes du har vært mest givende med å arbeide med denne utstillingen?
– Det mest interessante har vært arbeidet med barne- og ungdomstegningene. Dette er et utrolig rikt materiale. Utklippsbøkene inneholder mer enn 900 tegninger, de er hverken kronologisk eller tematisk ordnet, og fremstår som et nærmest kaotisk materiale av karikaturer, fantasifigurer, naturstudier, dyr og mennesker. Samtidig reflekterer bøkene den unge Astrups sterke ønske om å bli kunstner. Han begynte å samle tegningene i 15-årsalderen, da han var i konflikt med faren om å få bli kunstner. Faren helst ville at sønnen skulle bli prest som han selv. Utklippsbøkene ble sånn sett en måte for Astrup å holde fast ved kunstnerdrømmen.
– Senere, da Astrup vendte hjem til Jølster fra Paris for å starte sitt kunstneriske prosjekt, fikk barnetegningene en ny funksjon. I Paris hadde Astrup sett kunsten til blant andre Henri Rousseau, og han erklærte seg som en «naturalistisk naivist». Utklippsbøkene ble dermed en viktig inspirasjonskilde, nettopp fordi de gav tilgang til Astrups eget blikk på naturen som barn. Bøkene ble nærmest som en portal til barndommen: Ved å bla seg igjennom sine egne uskolerte tegninger kunne Astrup minne seg selv på hvordan han kunne se som ett barn. I kunstverkene ser vi inspirasjonen fra barnets blikk i bruken av klare lokalfarger, og ikke minst i interessen for det eventyrlige og fantasifulle.
Er det en annen utstilling du ser spesielt frem til våren 2016?
– Det er selvsagt fristende å svare Nikolai Astrup: Painting Norway som vises ved Dulwich Picture Gallery fra februar til midten av mai. Senere i år skal utstillingen til Henie Onstad Kunstsenter (juni–september), og deretter Kunsthalle Emden i Tyskland (september– januar).
– En annen utstilling jeg ser frem til er Painting the Modern Garden: Monet to Matisse på Royal Academy of Arts i London. Utstillingen utforsker flere tidlig-modernistiske kunstnere som plantet og dyrket frem sine egne karakteristiske hager, og som de aktivt brukte som et motiv i kunsten sin. Monets vannliljebilder er nok de mest kjent eksemplene, men i utstillingen viser kuratoren Ann Dumas at interessen og fascinasjonen for hagen som motiv var en sentral tendens blant flere kunstnere fra 1860-tallet og frem til 1920. Andre eksempler er hagene og hagemotivene til spanske Joaquin Sorolla og tyske Max Liebermann.
– Dette er også en aktuell tematikk i forhold til Astrup, og som jeg interesserer meg sterkt for. Fra 1912 transformerte han den hengende bratte bakken på Sandalstrand til en oase av et hjemsted. I hagen eksperimenterte med alle mulige planter og trær, laget en grønn grotte, flere vistas og en japansk dam. Etter ti års arbeid ble det nye hjemstedet det sentrale motivet i kunsten hans.
Er det en katalog, bok eller publikasjon om kunsthistorie du ser frem til å lese i 2016?
– Jeg ser virkelig frem til å lese Arnhild Skre sin biografi om Theodor Kittelsen. Den kom riktignok i fjor, men har blitt liggende på vent. Jeg er spesielt spent på å lese om de utenlandske impulsene som farget Kittelsens kunst. Det er utrolig viktig at Skre belyser nettopp disse sidene ved en kunstner som man i stor grad assosierer med troll og norsk folketro. Det kan bidra til en større forståelse av og interesse for kunsten hans, noe som kan få svært positive ringvirkninger når kunstnerskapet nå vises i København.
Nikolai Astrup: Veien hjem vises på KODE 23. januar 2016–22. januar 2017.