På Galleri K flyter innslag av glitter og mønster sammen i en naiv estetikk. I Sara Christensens utstilling Verden har fire hjørner fryses klisjéen av forgjengelig lykke, med et underliggende ønske om at den kunne lamineres og foreviges.
Sara Christensen, Verden har fire hjørner, installasjonsfoto. Gjengitt med tillatelse fra Galleri K.
Til tross for at Sara Christensen fullførte sin kunstutdannelse i 2010, er hun allerede godt etablert, og ikke minst effektiv. I løpet av studietiden deltok Christensen på 34 gruppeutstillinger i Norge og utlandet, og har hatt fem separatutstillinger etter sin utdannelse på Kunsthøgskolen i Oslo og Wien.
I Christensens første utstilling på Galleri K i 2011, Fra sans og samling, var en stor del av verkene utført som klassisk tekstilapplikasjon, en teknikk hvor biter av forskjellige tekstiler sys sammen som lappetepper. Christensen brøt likevel med applikasjonskunstens pyntelige estetikk, ved å male inn uforventede elementer: mønster av organer, lemmer og avkappede hoder, som kunne gi assosiasjoner til små monstre. I Verden har fire hjørner er “monstrene” borte, og gallerirommet fremstår som fylt opp av glitter, pasteller og tyggegummibobler. Det er tydelig at Christensen beveger seg nærmere et konseptbasert uttrykk i denne utstillingen, hvor den skrevne teksten er tilføyd som et kunstnerisk element.
Applikasjon og pastell
I Fra sans og samling brøt Christensen med den dekorative funksjonen som applikasjonsteknikken er tilknyttet. Som et hverdagslig håndverk er tekstilkunsten ekskludert fra den vestlige kanon i kunsthistorien, først anerkjent som kunstnerisk medium med fokuset på industridesign med Bauhaus på 1900-tallet. Før dette var billedkunst og skulptur kunstformer assosiert med offentlig kultur og samfunn, den maskuline sfære, mens applikasjon- og tekstilkunst tilhører hjemmet og det feminine. Til tross for at tradisjonen omkring tekstil som kunstnerisk medium er mer nyansert, er applikasjonskunsten fortsatt i en prosess av balansering. Tittelen på nåværende utstilling, Verden har fire hjørner, skaper således assosiasjoner både til det enkelte menneskets mentale persepsjon av verden, men også den fysiske begrensningen av rommet. I denne utstillingen minner rommet mellom Galleri K sine fire vegger mest om et pikerom.
Sara Christensen, Med reference til virkeligheden II. Gjengitt med tillatelse fra Galleri K.
Med reference til virkeligheden
Christensens tre malerier med nummerert tittel Med reference til virkeligheden er malt på grove lerret sydd sammen av mindre biter stoff. Tittelen beskriver den naive verden avbildet og det er ingen logisk virkelighet i malerienes motiv: blant svevende bobler i farger, dukker det opp både lykkehjul, portretter, appelsiner og badeballer. Fargene varierer mellom lyse pasteller og sterke komplementærfarger, som i en kollasjestetikk i akryl ligger overlapper hverandre. Det gjennomgående temaet i maleriene er tydelig: lykke. Eller veien til lykke, om den så er basert på flaks eller triks. Blant annet har Christensen avbildet de tre komiske skurkene Dalton-brødrene fra tegneserien Lucky Luke i alle maleriene. De som alltid lurer seg til lykken, men som trofast glipper mellom fingrene deres.
Det funnede objektet
Det funnede objektet er en gjenganger i utstillingen, både i skulpturer i rommet og i malerienes materialer. Fra studietiden har Christensen fordypning i skulptur, og med til Galleri K har hun hele åtte skulpturer, hvor hun i størst grad anvender funnede objekter og malt metall. Rett ved inngangspartiet står de to skulpturene Op i røg og Explorer som er hvitmalte geometriske former, akkompagnert et pengetre og en transparent paraply. Skulpturenes største utfordring er at de ligger et sted mellom det fortellende og abstrakte, figurer som heller mellom geometriske og gjenkjennelige. Den installasjonen som fungerer best er den med en tydelig referanse til et av maleriene i rommet. I Med reference til virkeligheden II er en appelsin malt på lerretet, mens installasjonen Appelsinen i turbanen viser en film av en spinnende appelsinen som beveger seg rundt og rundt på veggen. I Danmark er uttrykket «en appelsin i turbanen» kjent, som på norsk kan oversettes til «ufortjent flaks».
Sara Christensen, Komposisjoner 4–9, 2014. Gjengitt med tillatelse fra Galleri K.
Det er også anvendt funnede materialer i de tre forskjellige verkene i utstillingen med tittelen Komposisjoner, er en serie lamineringsark med serpentin og partyhatter. Trådene av serpentin som ved sin egentlige funksjon skal sveve tilfeldig i øyeblikket, er nå systematisk lagt i mønster. Partyhattene er brettet ut og trykket flate til abstrakte former. Verkene glitrer i sterke farger, som vitner på den festen som var. Slik tilnærmer Christensen seg temaet lykke, ved å symbolisere det uventede som faller ned i turbanen på en, eller ved å laminere festen en vil skal vare for evig.
Sentimentalt materiale
På samme måte som Komposisjoner er det også flere verk på gallerirommets vegger dominert av det funnede materialet. I en serie sirkelformede lerreter har Christensen anvendt applikasjon ved å sy sammen lommetørklær i bomull i forskjellige nyanser av forskjellige farger. Over lerretene står det skrevet setninger i akrylmalte bokstaver, som kan se ut som om de er klippet ut fra overskrifter gamle magasiner. Bokstavene beveger seg mellom det personlige og det funnede: de fremstår som anonyme utklipp, men egentlig er de alle malt med pensel, som en personlig håndskrift. På samme måte beveger også innholdet i tekstene seg mellom disse ytterpunktene. På første lerret står det skrevet «Jeg ringer tilbage i morgen». Setningene vitner om vår teknologiske tid hvor alle former for kommunikasjon er effektivisert, og som korte tekstmeldinger står det skrevet «Vi ses snart», «Hvor er du nu?», «Tak for sidst», så «Over and out» på et siste maleri.
Den utslagsgivende effekten av materialet er at de skaper referanser utenfor seg selv: de er ikke bare elementer for representasjon, men de gir verkene betydning. De tørklene Christensen anvender er utvasket til det transparente, og i deres kontekst vitner de om negative emosjoner. Den enorme mengden som dekker syv lerret på om lag en meter i diameter, forteller flere historier mellom det funnene materialet og de korte, gjenkjennelige setningene.
En nærliggende referanse til Christensens bruk av tekst og materiale, er kunstnerens Mary Kellys kunstproduksjon. Hun var en av de tidligste konseptualistiske kunstnerne som visualiserte forholdet mellom materiale og tekst i sine kunstverk. Kellys mest anerkjente verk Post-Partum Document (1973-79) demonstrerer hennes personlige opplevelse av det å være mor. I en fusjon av objekter som peker mot en personlig sfære, presenteres simultant hennes egenproduserte tekst. Det er også slik Christensen arbeider, for hennes tekster har ingen funksjon uten den konteksten som oppstår i møtet lerretets materiale. Slik er det i kombinasjonen av lerretets materialer at teksten i seg selv får patos. De forskjellige elementene i verkene skaper hverandre: det er ingen personlig håndskrift, ingen følelser i selve teksten, men gjennom materialer blir vi vitne til dialogen mellom lerretene: fortellingen om lykken som forsvant.
Sara Christensen, Hvor er du nu? 2013. Gjengitt med tillatelse fra Galleri K.
Laminert lykke
Det er i havet av lommetørklær de store linjene i Verden har fire hjørner trekkes sammen og slik skaper en sammenheng mellom applikasjonsteknikken, pastellen og det funnede materialet. Den underliggende virkeligheten i utstillingen på Galleri K som virker naiv og ung, avslører egentlig en gammel klisje: jaget etter lykken, som aldri er hva vi tror den vil være.
Forholdet mellom tekst og materiale er det sterkeste elementet i Christensens utstilling, hvor maleriene i rommet komplimenterer hverandre både tematisk og formalt. Til tross for at installasjonene og skulpturene også har innslag av funnede objekter, oppstår det et sterkt skille mellom disse og verkene på veggene i Galleri K. Det er først og fremst i mangelen på dialog mellom hverandre og de resterende verkene, at skulpturene og installasjonene virker malplasserte. På denne måten blir de heller objekter for brudd, enn å underbygge den sammenhengen Komposisjoner, Med reference til virkeligheden og serien av sirkelformede lerreter skaper på tvers av hverandre.
Den naive estetikken i Verden har fire hjørner illustrerer lykken som funnet og tapt, med et underliggende ønske om at den kunne fryses og lamineres. Som andre utstilling på Galleri K står utstillingen i sterk kontrast til den kritiske tilnærmingen Christensen visualiserte i Fra sans og samling. For til tross for at pastellestetikken som dominerer utstillingen ikke er like entydig og enkel som den virker ved førsteinntrykket, avtar den likevel i en sentimental klisjé. Utfordringen ligger i den etablerte kjønnskonnotasjonen applikasjonsteknikken allerede besitter. Uten en sensitiv tilnærming til tekstilkunstens historiske posisjon, faller Christensens utstilling Verden har fire hjørner ned mellom glitrende objekter, fargede bobler og irrasjonelle følelser i en essensialistisk fallgruve.
Merknad fra redaktøren 17. 03. 2014: På henvendelse fra kunstneren er noen unøyaktigheter og feil i teksten luket bort. Dette medfører ingen endring i selve den kritiske vurderingen.