Med utstillingen Imagine Brazil tar Astrup Fearnley Museet pulsen på brasiliansk samtidskunst.

Gustavo Seridião, Diagonal II, 2013. Ulike teknikker på lerret, 158×344 cm. ©Kunstneren Foto: Carlos Fernando Castro
Imagine Brazil er en utstilling som fokuserer på unge samtidskunstnere av den fremadvoksende kunstscenen i Brasil. Utstillingen er også den fjerde i rekken av geografisk-undersøkende utstillinger utført av Gunnar Kvaran og Hans Ulrich Obrist. Sammen med andre kuratorer har de gjennomført utstillingene Uncertain States of America – American Art in the 3rd Millennium (2005), China Power Station (2008), og Indian Highway (2009). Denne gangen er det altså Brasil som står for tur, og kuratorene har invitert med seg Thierry Raspail som med-kurator.
Ifølge Hans Ulrich Obrist er arbeidsmetoden de benytter inspirert av den store historikeren Fernand Braudel (1902–1985) fra Thierrys hjemland Frankrike. Obrist vil dedikere utstillingen til denne mannen:
– Han er vår «redskapsboks» fordi han tidlig pratet om nødvendigheten av paradigmer som strekker seg over lengre tid, eller som han på fransk kaller la long durée. Dette er alle «la long durée»-prosjekter, spesifiserer Obrist.
Gjennom flere års kartlegging av Brasil mener kuratorene at de har kommet til kjernen av det de ser for seg er den brasilianske samtidskunstscenen.
Spillets regler
Strategien for hvordan de tre kuratorene har jobbet seg gjennom denne utstillingen omtaler de som et spill hvor de selv har funnet på reglene. De ønsket å vise unge brasilianske kunstnere, men innså at de også ble nødt til å kontekstualisere disse for sitt publikum.

Tunga, Vers la voie humide II, 2013. Jern, keramisk ferritt, kvartskrystall, glass, stål.
300×140×70 cm. ©Kunstneren og Luhring Augustine, New York. Foto: Gabi Carrera
– Det fantes to muligheter, begynner Gunnar Kvaran.
– Den ene var at vi skulle lage et slags historisk rammeverk, at vi skulle velge en kunstner som vi hadde forstått og som var av historisk viktighet. Samtidig så vi begrensninger med dette og så at det kunne oppstå problemer. Å finne på ideen om at vi skulle invitere yngre kunstnere til å invitere med seg eldre, noe som jeg ikke tror jeg har sett tidligere i en utstilling, var produktivt.
De 14 yngre kunstnerne som ble invitert til Imagine Brazil ble selv oppfordret til å invitere med en eldre kunstner som de anså som viktig for den brasilianske samtidskunsten eller for sitt eget arbeid. Ifølge Kvaran er dette et utradisjonelt grep hvor man i kunstsammenheng oftest ser det motsatte, hvor de eldre inviterer med seg yngre.
– Denne utstillingen er produktiv fordi det vi ser er at utvelgelsen av de yngre bekrefter det skiftet som har foregått i den brasilianske kunstverdenen. Disse kunstnerne finner på en ny visjon av samtidskunst og de går tilbake til kunstnere som ikke er de offisielle kunstnerne. De går tilbake til kunstnere som har stor betydning som Tunga (f. 1952) – en av Brasils viktigste kunstnere – men de går også tilbake til kunstnere som er viktige for den globale situasjonen i Brasil. Det er viktig for dem å bryte med den neo-modernistiske bevegelsen som har dominert den brasilianske kunstscenen de siste 15 årene, forklarer Kvaran.
– Dette er en annen måte å kuratere på, til forskjell fra den «top-down» hierarkiske metoden, utdyper Obrist.
– Det er ikke slik at vi går til Brasil og bare velger ut, vi lytter og inviterer kunstnerne til å være med-kuratorer. Det er en måte å gi bort ideen om en kuratorisk mesterplan, og å være mer inkluderende.
Å skrive kunsthistorie
– Da vi kom til Brasil og jobbet oss gjennom systemet og gjennom undersøkelser møtte vi selvfølgelig mange kunstnere, men også kritikere, kunsthistorikere og intellektuelle, sier Kvaran og fortsetter:
– Vi så det som vitalt å invitere også disse med i prosjektet. Derfor har vi nå to kuratorer som har en «utstilling i utstillingen» om artist books, og til katalogen har omtrent 40 forskjellige brasilianske skribenter bidratt med tekster om forskjellige regioner og kunstnere i utstillingen.
Artist books er en kollaborativ kunstform som har stått sterkt i Brasil. Kuratorer for denne delen er Jacopo Visconti og Ana Luzia Fonseca.
![Sara Ramo, A banda dos sete [The band of seven / Bandet på syv], 2010. HD video, farge, lyd 5.1 20'35". ©Kunstneren og Galeria Fortes Vilaça](https://www.kunstforum.as/wp-content/uploads/2013/10/Sara_Ramo_A-Banda-dos-Sete_4-570x320.jpg)
Sara Ramo, A banda dos sete [The band of seven / Bandet på syv], 2010. HD video, farge, lyd 5.1 20’35”. ©Kunstneren og Galeria Fortes Vilaça
– Dette er noe vi har diskutert en del. Hvem skriver egentlig kunsthistorien? Hvem forteller oss historien om kunst? For rundt 30 år siden var det et par store museer som mer eller mindre fortalte oss om kunstens historie. Det var noen få publikasjoner og kunsthistorikere som fortalte oss disse historiene. I dag er det noe som Hans [Ulrich Obrist] ofte har beskrevet som en polyfoni av forskjellige narrasjoner av samtidskunst, sier Kvaran.
– Derfor gir vi vår publikasjon som en bestemt versjon av brasiliansk samtidskunst, understreker han.
– Dette er vår versjon, men de yngre kunstnerne som er med på utstillingen skriver også sin historie ved at de inviterer eldre kunstnere med.
Utstillingen er produsert i samarbeid med Musée d’art contemporain de Lyon og vil bli vist der i løpet av sommeren 2014. Imagine Brazil vises på Astrup Fearnley Museet til 2. mars 2014.