Stemmerettsutstilling til New York

Seks kvinnelige kunstnere fra Norge drar til New York for å markere 100 årsjubileet for allmenn stemmerett med utstillingen «The Unbearable Richness of Grey».

Roghieh Asgari Torvund: Room to live, videostill

– Tittelen The Unbearable Richness of Grey innebærer en motsetning mellom den negative antydningen av «uutholdelig» og det positive knyttet til «rikdom». Verden er verken hvit eller sort, men en uendelighet av «midt i mellom». Utstillingen framhever dette kontinuum og tydeliggjør den mangetydige rikdommen av grå.

Det forteller kurator og initiativtaker Roghieh Asgari Torvund om utstillingen The Unbearable Richness of Grey som åpner i galleriet NOospehere i New York 4. oktober. Utstillingen viser verker av seks flerkulturelle, kvinnelige kunstnere fra Oslo, alle med bakgrunn fra kunstakademier i Norge. Utstillingen har amsbisjoner om å vise at spørsmål om likestilling er mer nyansert enn det man kan få inntrykk av i et jubileumsår for stemmeretten.

– Hva med de kvinnene som ikke har grunnlag for å juble for stemmerett? Det gjelder også for kvinner som bor i Norge. Jeg føler en solidaritet med dem. Man er glad for det man har her i landet og glemmer at det ikke er gitt for alle.

Mariken Kramer: Patterns of inclusion, videostill

Fra terror til stemmerett
I samarbeid med Elisabeth Medbøe har Asgari Torvund har fått utstillingen på plass og invitert kunstnerkollegene Yamile Calderon, Jingxin Geng, Marit Justine Haugen og Mariken Kramer. Fem av de seks kunstnerne har flerkulturell bakgrunn. Men til tross for ulik bakgrunn og livserfaring deler de seks kunstnerne en felles plattform der alle bidrar med sitt perspektiv på sosiale og politiske sider ved den mangfoldige verden vi alle er en del av, understreker Asgari Torvund.

Asgari Torvund har tidligere stilt ut på NOosphere i utstillingen Parallax Views. Da den amerikanske kuratoren Kóan Jeff Baysa ville lage en utstilling rundt bakgrunnen for bombingen og skytingen 22. juli 2011 i Oslo, inviterte han et utvalg kunstnere med tilknytning til Norge. Av ti kunstnere som deltok, var 8 flerkulturelle.

Jingxin Geng: Ambient shield

Umiddelbart etter utstillingen begynte Asgari Torvund å tenke på å kuratere en egen utstilling i galleriet.

– I New York var det en kurator som forsto at man kunne se 22. juli og det norske samfunnet gjennom disse kunstnerne som hadde veldig forskjellig kulturell bakgrunn, men med sterk tilknytning til Norge. Jeg tenkte at jeg ville gjøre noe av det samme rundt stemmerett, kvinnesak og likestilling. Og få et flerkulturelt perspektiv på det, forteller Asgari Torvund.

Lang vei til rettferdighet
Utstillingen har amsbisjoner om å vise at spørsmål om likestilling er mer nyansert enn det man kan få inntrykk av i et jubileumsår for stemmeretten.

– I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. I dette tidsrommet har kvinner inntatt svært forskjellige posisjoner i samfunnet og representert forskjellige verdier og holdninger i forhold til sosial endring og sameksistens. Men en ting er sikkert – fruktene av kampen for likestilling i Norge er ikke gitt, de må kontinuerlig bekreftes. The Unbearable Richness of Grey understreker viktigheten av et sosialt engasjement og fremhever temaet til ettertanke.

Hun ville lage en markering som ikke var en ensidig jubel over likestillingen.

– Det er fremdeles lang vei til at det kan bli full rettferdighet for kvinner, mener hun.
– Også i Norge.

Yamile Calderon: Domestic at large

Norsk vindu i New York
Asgari Torvund mener at det å stille ut disse kunstnerne under denne problemstillingen på et norsk galleri i New York er ganske unikt. Og hun er svært klar på at hun synes NOosphere er et galleri som fortjener mer støtte fra Norge;

– Galleriet har ikke driftstøtte i New York eller fra Norge og det er synd fordi den gjenspeiler mye bra norsk kunst midt på Manhatten. Mange kunstnere har fått vise seg frem her uten at galleriet får noe drahjelp hverken fra kjente norske kunstnere eller andre.

Hun håper at deres utstilling med den tematikken og det utvalget kunstnere den har skal bidra til å rette oppmerksomhet mot det galleriet faktisk gjør.

– Det er et norsk ståsted i New York og det ville være forferdelig om det forsvinner. Jeg har allerede fått kontakter med amerikanske kuratorer gjennom galleriet. Det ville vært fint om for eksempel OCA kunne støttet det, avslutter hun.