Hellige horer i Venezia

OCAs Munch-utstilling i Venezia setter kunstnerskapet hans i perspektiv og viser andre sider av verdenskunstneren, men for et bredt publikum blir den nok smal.

OCAs Munch-satsing i Venezia mistet litt av glansen da det tirsdag 28. mai, samme formiddag som utstillingen hadde pressevisning, ble kjent at den politiske tautrekkingen om Munch-museet endelig hadde fått en løsning.

Fordelen var at nyheten om at det endelig blir noe av Lambda satte utstillingen i perspektiv. For Beware of the Holy Whore: Edvard Munch, Lene Berg and the Dilemma of Emancipation er jo nettopp den typen utstilling vi trenger mer av når Munch-museet endelig får et museumsbygg som holder internasjonal standard.

Vi som regner Munch som «vår egen» vet jo at det er mange flere sider ved hans kunstneriske livsverk enn den ekspresjonisten han gjerne blir titulert som. Manglende kunnskap gjør det enkelt å sette ham i bås, noe jeg sist fikk bekreftet i den ellers etterrettelige München-avisen Süddeutsche Zeitung, som jeg plukket opp på vei hjem fra Venezia. I forbindelse med en utstilling av nordiske malere ble Munch presentert som ekspresjonist.

Heldigvis er denne endimensjonale karakteriseringen i ferd med å endre seg, mye takket være suksessutstillingen Det moderne øyet, som trakk et millionpublikum i Paris, Frankfurt og London, men få i Oslo. Den store jubileumsutstillingen i Oslo, Munch 150, viser jo også at Edvard Munch (1863–1944) er så veldig mye mer enn en nyskapende ekspresjonist.

Andre blikk
For å nyansere og utdype dette bildet er det viktig med forskning og utstillinger som presenterer de andre sidene ved Munchs livsverk. OCAs utstilling gjør nettopp det når den går inn ganske smalt og ser på frigjøring og likestilling i sammenheng med en serie tegninger, hovedsakelig fra årene 1908-10. Her tar Munch opp seksuell frigjøring, fyll, horeri, vold og overfall. Dette er satt sammen med en serie fotografier av ham selv og hans modeller, pluss en håndfull litografier og malerier som tematiserer alderdom og død.

Som utstillingens sluttpunkt kommer en størrelsesmessig mindre variant av de ikoniske maleriene fra Kragerø, der to menneskegrupper står tett sammen, og der den voksne mannsgruppen i forgrunnen har en konfronterende og nærmest truende holdning. Maleriet heter riktig nok Barn og ender (1906), men forbindelsen til hans kjente arbeidermalerier er tydelig. Her står «den kompakte majoritet» sterkt sammen mot den ensomme (og frigjorte?) kunstneren i maleriets høyre kant – en skikkelse som er gjennomsiktig og kun er markert med et omriss av figuren.

Hva dette og de andre Munch-bildene, som i all hovedsak knapt nok har vært vist offentlig før, har med frigjørings- og likestillingstemaet å gjøre kan synes noe vagt. Vi skal selvfølgelig ikke glemme situasjonen da bildene ble til, nemlig etterdønningene av debatten rundt Kristiania-bohemens frigjorte seksualmoral og debatten om kvinners rettigheter som ledet opp til innføringen av stemmerett for kvinner i 1913. At det kan ha vært med og formet innholdet er ganske sannsynlig, men tegningene – med Munchs vittige, håndskrevne kommentarer – dreier seg like mye om vold og nattlige utskeielser som kvinners frigjøring.

Fascinerende film
Feiringen av stemmerettsjubileet er en del av bakgrunnen for utstillingen. For å forsterke frigjørings- og likestillingstemaet, og ikke minst for å bringe utstillingen inn i samtiden, har kuratorene (OCAs avtroppende direktør Marta Kuzma, Angela Vettese fra stiftelsen som huser utstillingen, Fondazione Bevilacqua La Masa, og Pablo Lafuente som er «assosiert kurator» ved OCA) valgt å vise Lene Bergs nyproduserte film Ung Løs Gris (2013).

Det er et trekantdrama som foregår på et hotellrom, der den tidligere Rainer Werner Fassbinder-skuespilleren Harry Baer har rollen som den eldre «mannsgrisen». I et nattlig nachspiel utvikler det seg en situasjon som setter ham, den unge mannen og kvinnen (som aldersmessig befinner seg et sted mellom de to mennene) i et moralsk dilemma.

Filmen er fascinerende, men den kunne gjerne vært enda skarpere formet. Den formale løsningen har tre deler som nøster opp hva som skjedde på hotellrommet. De tre personene avhøres, og handlingen gjengis som lydspor for avspilling av overvåkningsvideoen fra hotellrommet. De tre avhørene har ulik betoning av hvilke scener som er viktige for utspørringen av den enkelte personen. Vi bringes raskt inn i dilemmaet, og det er her fascinasjonen – og problemet – oppstår.

Overvåkningens problem
Det former seg raskt et spørsmål om hvem de er, de som avhører de tre involverte. Avhørspersonene er ikke politi, så hvilken legitimitet har de? Hvilken rett har de til å overvåke et hotellrom? Er hele situasjonen en konspirasjon for å sette en eller flere av de tre aktørene i en felle?

Dermed skifter oppmerksomheten fra spørsmålet om frigjøring og den moralske spørsmålsstillingen de tre imellom, til overvåkerens legitimitet. Og når dette får for stor oppmerksomhet forsvinner «the Dilemma of Emancipation» ut over sidelinjen.

Resultatet er at problemstillingene dras vel langt ut. De er ikke begrunnet godt nok. Avstanden blir for stor, og filmen hadde vært bedre hvis publikum hadde identifisert seg sterkere med filmens karakterer.

Under pressedagene ble utstillingen gjenstand for en politisk demonstrasjon. Stiftelsen som eier galleriet OCA låner, Fondazione Bevilacqua la Masa, skal støtte unge, lovende kunstnere med stipender og utstillinger. En gruppe kunstnere protesterte fordi de mener stiftelsen har glemt de unge, og at de i stedet har brukt penger til å pusse opp galleriet og låne det ut gratis til OCA.

Demonstrasjonen satte en tone for utstillingen. I likhet med demonstrasjonen er Munchs bilder uttrykk for et opprør, i hans tilfelle mot samfunnets seksualmoral rundt forrige århundreskifte. Flere av Munch-bildene OCA har valgt ut er lite kjente, og det er liten tvil om at dette er «snacks» for Munch-kjennere. Lene Bergs film øker opplevelsesverdien, men for et bredere publikum blir OCAs utstilling litt vel smal.

Beware of the Holy Whore: Edvard Munch, Lene Berg and the Dilemma of Emancipation vises i Galleria di Piazza San Marco, Venezia, Italia 1/6 – 22/9