Avgang 2013: Kunstfag ved Kunsthøgskolen i Oslo

Fredag 7. juni åpner Kunstfag ved Kunsthøgskolen i Oslo sin avgangsutstilling for masterstudentene i galleri Seilduken. KUNSTforum presenterer her avgangsprosjektene, sammen med studentenes egne ord om prosjektene.

Bilde_Ronja Allum

Ronja Allum: Foto fra inspirasjonsarkivet 1

Kroppens største organ er huden, som er et møte mellom innside og utside. På forskjellige måter tar sansene inn omgivelsene både bevisst og ubevist. Jeg vil undersøke om det er mulig å lage et rom av en drøm. Det ferdige rommet skal ikke lenger være en drøm, men et sted – et sansenes møtested.
(Ronja Allum)

Bilde1_Hilde Bruvold

Hilde Katrine Bruvold: Escape Piece

Hilde Katrine Bruvolds Escape Piece er en utendørs skulptur som ligger i le ned mot Akerselva. Skulpturen er en madrass i reell størrelse av marmor og betong som innehar varmekabler slik at den avgir varme til de som søker hvile.

Bilde1_Ane Vik Eines

Ane Vik Eines: skulptur fra Etterdønning

Ane Vik Eines jobber med utgangspunkt i trekjepper, gavebånd og glitterfrynser. I arbeidet Etterdønning er pinnene som støttespillere til de strikkede gavebånd-tubene som henger over det som ser ut som bærebjelker, krykker, stylter eller spjelker. Kvistene er bestandige, mot det kortvarige og flyktige i gavebåndet.

Bilde_Stein Fjelldal

Stein Fjelldal: Vrengt

Stein Fjelldal er til vanlig en habil tegner, men på årets avgangsutstilling presenterer han arbeider i stort format med tre MDF-plater i full størrelse (244 x 122 cm) hvor han skjærer frem absurde og mørke motiver med dissonans.

Monika Mørck Hauge: utsnitt fra Kinbaku-bi

Monika Mørck Hauge: utsnitt fra Kinbaku-bi

Monika Mørck Hauges prosjekt Kinbaku-bi tar for seg begjær etter skjønnhet, underkastelse og makt: Jeg binder, knyter, presser, klemmer og strammer til jeg blir sår i hendene. Huden sprekker og blodet pipler frem. Stikkende hampetau brenner seg inn i den tørre huden. Prosessen er vond, ubehagelig, smertefull. Jeg kan bare forestille meg hvordan det er å være fanget i et ornament. Tvunget inn i ubehagelige positurer av repeterende mønster som omslutter og strammer seg rundt kroppen.

Linda Spaun Hauglie: detalj fra Landskap

Linda Spaun Hauglie: detalj fra Landskap

I mitt arbeid med veven bygger jeg opp flater av garn og kobbertråder som jeg bearbeider med ulike kjemikalier. Ved hjelp av reaksjonene og tilfeldighetene som skjer i den kjemiske prosessen skapes tekstilen til noe uforutsigbart. Jeg er fasinert av det som skjer i etterbehandlingen, og er interessert i de mer uplanlagte resultatene.
(Linda Spaun Hauglie)

Bilde1_Truls Rukke Hjelmark

Truls Rukke Hjelmark: Al Kimia – Transitory Structures

Med opprevne tresnitt trykket på tynt papir forsøker jeg å lage collager som vipper mellom ulike abstraksjonsnivå. Krystallinske stålskjelett og prismeaktige konstruksjoner dukker opp som fragmenter av noe større. Jeg er ute etter å formidle en slags urolighet; en dissonans.
(Truls Rukke Hjelmark)

Elin Igland: Spring Freely

Elin Igland: Spring Freely

Veven omslutter meg med lyd – lyden som kommer fra kompressoren. Som en auditiv skulptur er den der, intens og volumiøs, hele tiden. Den fyller rommet med nærvær, og suger meg inn i en slags robotaktig tilstand. Hendene arbeider, og tekstilet bygges. Prosessen er ambivalent; energigivende og utmattende. Kløende og fascinerende. En balanse på eggen mellom kontroll og kaos.
(Elin Igland)

Eunju Kang: detajl fra Destruction

Eunju Kang: detajl fra Destruction

For me, being an artist means working in different visual languages to portray rhythmic experiences: the beating of a heart, the changing of the seasons. The simple shapes, forms, and colours selected are familiar, yet personal. In the course of my work’s transformation, expectations have been broken, or have taken another form. Order and perfection have given way to disturbance and destruction.
(Eunju Kang)

Dagne Karevoll: detalj fra Natural Depression, Heartland

Dagne Karevoll: detalj fra Natural Depression, Heartland

Jeg blander fotografi og tegning for å skape en dissonans mellom «det virkelige» og det imaginære. Jeg bruker billedrommet til å formidle, uten å illustrere konkrete historier, da det alltid har vært det usagte som sterkest fanger min interesse. Hjernen har en egen evne til å ville fylle inn det som mangler, og derfor arbeider jeg ofte i grenselandet til det abstrakte. Bildene mine skal ikke kreve oppmerksomhet, men invitere.
(Dagne Karevoll)

Mari Martens Kristoffersen: Skjærenes dans. Hundens sang

Mari Martens Kristoffersen: Skjærenes dans. Hundens sang

Mari Martens Kristoffersen prosjekt Skjærenes dans. Hundens sang består av funnede matrialer som brukt trematriale, hånd – og maskinskrevne og tekster, papp og papir.

Jeanette Lafontines: Man woke up in a world he did not understand, and that is why he tries to interpret it.

Jeanette Lafontines: Man woke up in a world he did not understand, and that is why he tries to interpret it.

Nærbilde fra Jeanette Lafontines skulpturer fra prosjektet Man woke up in a world he did not understand, and that is why he tries to interpret it, som består av figurer av trær, støpt og overflatebehandlet bronse.

Tom Eidsvold Larsens: Kryptisk II

Tom Eidsvold Larsen: Kryptisk II

Kryptisk II består av flere tresnitt som er satt sammen til et større bilde som til sammen danner optiske illusjoner: Som dyslektiker blir bildene mine en måte å vise andre hvordan jeg har det når jeg ser på ord eller leser. Motivene beveger seg, hopper rundt og forskjellige motiver dukker opp ettersom hvilken vinkel en ser dem fra. Jeg er også opptatt av håndverket, og liker å lage utfordrende, teknisk «umulige», grafiske bilder.
(Tom Eidsvold)

Rosemary Lichnovsky: May This Moment Hold Us Together

Rosemary Lichnovsky: May This Moment Hold Us Together

I was born in Chile in 1973, blinded by the sun and with a gun pointing to my head. My mother was being escorted to the hospital by military guards, celebrated by bombs, bullets, and the soothing smell of tear gas. I was lucky to be born in summer for none of these things made me melancholic, but raised to ignore danger and cultivate faith, I was taught to exorcise memories and tell stories instead.
(Rosemary Lichnovsky)

Maylinn Mollan: Alternative monumenter

Maylinn Mollan: Alternative monumenter

Maylinn Mollans prosjekt Alternative monumenter består av stedsspesifikke skulpturer av bronse og edelstener: Jeg går på automatgir gjennom reklame og betong i en avfortryllet og demystifisert tid. Med små bronseskulpturer forestillende mytologiske guder og magiske vesener ønsker jeg å tilbakeføre det folkelige og mytiske til bybildet. Skulpturene er både personlige tolkninger av sine omgivelser og et forsøk på å gjenspeile dem. Ikke som konvensjonelle monumenter, men som antropomorfiske kommentarer basert på hendelser i historien og funksjonen stedet har i dag.

Marit Morell: fra prosjektet It’s like framing a motion of naturally occuring substances

Marit Morells arbeid It’s like framing a motion of naturally occuring substances består av en hytte av tre og østers. I denne vil hun holde en vokal performance på vernissagen fredag 7. juli. Morell har bakgrunn fra bandet Children and the corps in the streets.

Hedvig Sommerfeldt: objekt fra serien Skjørhet og styrke

Hedvig Sommerfeldt: objekt fra serien Skjørhet og styrke

Sølvplaten kuttes opp, valses til et blikktynt ark og sages til en sirkel. Derfra starter hamringen. En hamring som ikke er ferdig på mange dager. Jeg holder fokus og gir meg hen til handlingen der jeg hamrer på platen, fra senter og utover. Jeg er i en form for meditativ tilstand. Intuisjon sammen med et behov for å finne den riktige formen styrer valgene som tas.
(Hedvig Sommerfeldt)

Joseph Howell Sivilli: Recay/Microcosmos

Joseph Howell Sivilli: Recay/Microcosmos

Human activity and production parallels that of slower processes like evolution, with localized decreases in entropy, moving from simplicity towards complexity. On a cosmic scale, however, this movement is non-linear. While there is still sufficient entropic inertia, stars and galaxies will continue to coalesce, fuse, collapse, and explode, and eventually provide the raw materials for new stars.
(Joseph Howell Sivilli)

Tove Sunde: Oransj, rosa og gull

Tove Sunde: Oransj, rosa og gull

Jeg har flettet sammen fortid, nåtid, distanse og nærhet. Fortiden ligger i fortellingene og hendelsene som skjedde da jeg var barn og ungdom. Nåtiden ligger i at jeg forvalter minnene som en voksen. Jeg tror distansen i dette verket isolert sett, ligger i tiden mellom da historiene oppstod og frem til i dag. Nærheten tror jeg ligger i hvordan jeg kan gjenfortelle minnene.
(Tove Sunde)

Helen Sæther: The Seasick Thalassophiliac

Helen Sæther: The Seasick Thalassophiliac

Når det bare blir ensformig nok
I den enkleste strukturen alltid
den enkleste strukturen veven tillater
med de samme materialene i den samme
kombinasjonen den samme
handlingen alltid den samme
bygger jeg opp en flate
ensformig monoton

kjedsommeligheten får boltre seg
fritt som et mantra gjentatt
til ordene blir merkelige gjentatt
til ordene blir fremmede gjentatt
til meningen i ordene viskes ut
når det bare blir nok av dem
slår ensformigheten sprekker

(Helen Sæther)

Annicken Thrane-Steen: stillbilde fra Hva folk tenker om meg

Annicken Thrane-Steen: stillbilde fra Hva folk tenker om meg

I en serie video-intervjuer med personer fra ulike yrker reflekterer jeg rundt det mellommenneskelige styrkeforholdet. Ut i fra min egen bakgrunn som advokatfullmektig, og nå som kunststudent, har jeg valgt å ta for meg tre yrkesgrupper; jeg ønsker å se hvordan journalister, kunstnerne og advokater fremstår i kraft av sin stilling, hvordan de som subjekter selv ønsker å fremstå. Mitt utgangspunkt er at folk er like på mange måter; de har alle en viss påvirkningskraft i samfunnet gjennom sitt yrke, samt en indre drivkraft som er viktig for å gjøre en god jobb. Jeg har sett på kroppsbevegelsene og forventet å finne forskjeller i de ulike grupperingene, men individenes uttrykk går på tvers av yrkeskategoriene.
(Anniken Thrane-Steen)

Margrethe Weisser: Intersubjectivity

Margrethe Weisser: Intersubjectivity

Margrethe Weissers Intersubjectivity er et digitalt fotografi i størrelsen 90 cm x 67, 5 cm.

Jørgen Platou Willumsen: Fra boller til burritos

Jørgen Platou Willumsen: Fra boller til burritos

Fra boller til burritos er et fotoprosjekt som vil sette spørsmålstegn ved norsk matproduksjon, og konsumenters bidrag til å holde liv i problematiske næringer og andre industrielle dyrehushold. En del av problemene er på mange måter selvsagte. Alle er vel enig i at oppdrettslaksen ikke burde spise medisiner og at dun ikke burde tas fra levende gjess. Vi vet at det foregår, men velger likevel å spise det vi tror er «frittgående høns», laks som er proppet full av medisiner, og scampi som er med på utrydde Mangrove-skogene i Asia.
(Jørgen Platou Willumsen)

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*