Et fraflyttet industrilokale i Stockholm er åsted for et møte mellom kunsten og den reelle virkeligheten.
Awaiting Immanence, Photo, Jean-Baptiste Beranger, Courtesy of Carl Kostyál.
Kunstnere har lenge forsøkt å finne alternative måter å vise sin kunst på, og det har en god stund pågått en trend blant galleriene i Stockholm hvor man søker seg ut av sine etablerte lokaler. For noen år siden stilte et antall gallerier ut i et nedlagt postkontor, Galleri Crystal åpnet i høst midlertidig i et parkeringshus i City, og under forrige Market ble det avholdt en felles visning i et nedlagt banklokale frittstående fra selve messen. Like før dette, var det noen som midlertidig tok i bruk lokaler i shoppingsenteret MOOD i sentrale Stockholm. Hvorvidt dette er en desperat reaksjon på et trangt marked, eller et vellykket, nytenkende grep varierer fra gang til gang.
Nå er det et fraflyttet industrilokale på Kungsholmen som tjener som visningslokale for kunst. Her vises nå gruppeutstillingen Awaiting Immanence, med flere kjente navn fra både Norge og Sverige. Kunsthandleren og samleren Carl Kostyál, med virksomhet også i London, er mannen bak initiativet, som er kuratert av nordmannen Peter J. Amdam. Til høsten planlegger for øvrig Kostyál flere utstillinger i det luftige og noe lurvet lokalet.
Gardar Eide Einarsson, ‘Black Flag with Hole’. Photo: Jean-Baptiste Béranger, courtesy of Carl Kostyál.
Skarp ironi
Til tross for at kunstnerne er etablerte og anerkjente på den internasjonale kunstscenen, har utstillingen en nærmest alternativ karakter, som kanskje først og fremst har å gjøre med kunstverkenes umiddelbarhet og enkle materialer. Her dreier det seg om kunst med en rå nærhet til en ytre virkelighet. Flere av arbeidene utspiller seg på gatenivå, som for eksempel nordmannen Gardar Eide Einarssons Black Flag With Hole (2012) som signaliserer anarkisme og uavhengighet. Andre arbeider tar i bruk en estetikk bedre kjent fra reklameverdenen.
Hanna Lidén, ‘Thank you for shopping’. Courtesy of Maccarone Gallery.
Svenske Hanna Lidén viser to ulike serier med fotografier, som ved første øyekast ser ut som pene stilleben hentet fra en annonse. Hennes svartmalte blomster i vaser er tilsynelatende ikke noe heve øyebrynet over, men blikket mitt frosser når hennes egne øyne plutselig blir synlige gjennom hull som er klippet ut av plastposen hun har tredd over hodet i et annet foto. Thank you for shopping står det på den, noe som oppleves som en skarp ironi mot vår hissige konsumering, men også mot en eventuell kjøper av dette bildet. Hennes øyne viker ikke i det hele tatt.
Hennes søster, Klara Lidén, som i 2011 viste en separatutstilling på Moderna Museet, viser fotografier av lavmælte aksjoner hun har utført i ulike urbane rom. Vi ser henne klatrer på en lyktestolpe, stående på en pullert ute i vannet, eller krypende ned i kloakken. Hun har også baksert på plass en enorm reklame-billboard i utstillingen, med et varmeelement inni, som en slags hyllest til en person som angivelig bor i en lignende billboard ute. Sidene på billboarden til Lidén er like hvite og tomme i hennes Poster Paintings, tykke biter av lag på lag med reklameplakater som nå er en del av Moderna Museets samling.
Hennes overraskende reversering av det virkelige rommer monumentalitet så vel som intimitet. Lidén har en vel-utviklet evne til å skape et pusterom med sine verk. De avbilder små rom av frihet, og de fungerer uavhengig av hvilken størrelse de presenteres i.
Fortryllende enkelhet
Norske Fredrik Værslevs hvite, spraymalte monokromer henger på veggen rett ved Lidén, og det oppleves som et naturlig møte. Begges arbeider har et rent uttrykk, og fremstår som tømt for all symbolikk, men likevel ladede med uutgrunnelige betydninger. Værslevs malerier luter ut fra veggen i likhet med markiser, og kunne sånn kanskje like gjerne vært montert på bygningens utside – et frekt grep som gjør at jeg vil se mer av ham. Han er nyskapende, men samtidig med bevissthet bak det han gjør. Jeg får assosiasjoner til verk av den tyske kunstneren Blinky Palermo som ofte sydde sammen sine malerier. Værslev er for øvrig del av en større, internasjonal krets kunstnere med en gryende interesse for det abstrakte bildets muligheter. Det er dermed fristende å tolke dette som en motreaksjon til maleri og fotografi som representasjon, noe som har dominert feltet de siste tiårene
- Adam McEwen, Photo, Jean-Baptiste Beranger, Courtesy of Carl Kostyál.
I utstillingen finnes også en suite malerier av briten Adam McEwen, som nærmer seg abstraksjon, men som i selve verket avbilder tyggegummi på fortauene. McEwens lyse grå bilder er trykket på et hvitt, svampelignende materiale som skaper en merkverdig eksklusivitet ved disse ellers så trivielle flekkene.Noe av den samme fortryllende enkelheten finner man i nordmannen Matias Faldbakkens Mail Box Cut, som innleder utstillingen. En frittstående rad av postkasser hvor kunstneren har skåret et snitt rett gjennom metallen, befinner seg i umiddelbart øyesyn når jeg kommer inn. Hans gest oppleves både utspekulert og selvsagt. Den er et moteriktig uttrykk for en form for hipp vandalisme, samtidig som den logisk følger Faldbakkens egen aksjonsrettede estetikk. A showstopper!
Matias Faldbakken, Photo, Jean-Baptiste Beranger, Courtesy of Carl Kostyál.
Awaiting Immanence er både stramt konseptuell og visuelt tiltalende. Den har til hensikt å løse opp grensen mellom kunst og liv, enda en gang. Men jeg mener utstillingen lykkes å tilføre en ny energi til en diskusjon som har pågått de siste halve århundret siden pop-kunstens dager. Gjennom å forlate galleriets anonyme lokaler og flytte inn i et slitt industrilokale, oppstår en sympatisk tilnæming mellom kunsten og den reelle virkeligheten.
Awaiting Immanence, Carl Kostyál, Igeldammsgatan 22A, Stockholm. Utstillingen vises til 19. mai 2013.