Stoff til ettertanke

Med utstillingen Textile Spaces utforsker galleriet Another Space tekstiler på arkitekturens premisser.

Installasjonsfoto: Cita og Moryama. Foto: Bo Johannsen. ©Another Space

Installasjonsfoto: Cita og Akane Moryama. Foto: Bo Johannsen. ©Another Space

Textile Spaces er den tredje utstillingen i rekken av tematiske utstillinger på Another Space som blander arkitektur og formgivende kunst. Another Space er et prosjektrom for kunst og arkitektur. Kvinnene bak prosjektet er kurator Marte Danielsen Jølbo og arkitekt Nicola Louise Markhus. Another Space er tenkt som et kombinert galleri, prosjektrom og kontor – og et møtested for utforskning av romlighet, samarbeid og diskusjon. Som non-profit utstillingssted, ønsker de to initiativtagerne å legge til rette for eksperimenter, research og refleksjoner omkring kunst og arkitektur i et bredt filosofisk, teoretisk, historisk og sosialt perspektiv. Deres tilnærming til kuratering er basert på romlighet, materialitet, sanselighet, fantasi og håndverk.

En mur av tyll
Et av de mest spennende verkene på utstillingen var Akane Moriyamas (f. 1983) Blue Bricks. Moriyama er tekstildesigner, men har studert både arkitektur og kunst også, noe verkene hennes bærer tydelig preg av. Hennes tilnærming til tekstilkunst er å gi arkitekturen en ekstra dimensjon ved hjelp av tekstil, på en måte som er både funksjonell og estetisk. Verkene hennes interagerer dermed alltid med rommet de opptrer i.

Akane Moriyama, 'Blue Bricks', detalj. Foto: Bo Johannsen Another Space

Akane Moriyama, ‘Blue Bricks’, detalj. Foto: Bo Johannsen ©Another Space

Da undertegnede ankom Tekstile Spaces i Another Space’s rå fabrikklokale, var rommet badet i sol. Moriyamas Blue Bricks var en iøynefallende, tykk gardinlignende «mur»  av lyseblå tyll. I samspill med det rå fabrikklokalet fungerte verket som en dialog mellom hardt og mykt. Dessverre hadde verket fått en litt underdanig plassering i et hjørne, jeg ville ha ønsket å se installasjonen midt i rommet. Slik hadde den kommet bedre til sin rett. I grunnen var det nok litt i underkant med bare ett lite rom til å utfolde fem verker i.

Else Leirvik, detajl. Foto: Bo Johannsen AnotherSpace

Else Leirvik, detajl. Foto: Bo Johannsen ©Another Space

Sensuelle mellomrom
I løpet av det siste århundret har tekstilkunsten utviklet seg fra å være tidsfordriv for kvinner til å bli akseptert som «ekte» kunst på linje med andre kunstformer. Gamle håndverksteknikker og tradisjoner har alltid blitt brukt til å skape nye fortellinger av visuelle uttrykk, men de utstillende kunstnerne på Textile Spaces tar med sine verker håndverket til ett nytt nivå. Ved å kombinere tekstil med stål, tre og plast, fremhever de rommets flytende og dynamiske potensial og viser hvordan anvendelsen av tekstil åpner for en ny måte å tenke rom.

Den norske kunstneren Else Leirviks (f. 1972) verk, som består av et langt stoffdraperi lagt i folder leder for eksempel tankene hen til filosofiens verden: En fold er kjennetegnet ved å være både et indre og et ytre; det indre er dekket til, men vi vet at det er der. Leirviks bevisste aksentuering av mellomrommet mellom det ytre og det indre aktualiserer tekstilets kompleksitet i kombinasjon med rommet som det inngår i.

Strikkekunst møter the bionic man
Et annet interessant verk var Strange Metabolisms, som er skapt i et samarbeid mellom strikkedesigner og ekstern lektor på University of Brighton, Toni Hicks, og CITA (Center for IT & Arkitektur).  Verket består av en skjør installasjon av syntetiske fibre, ull, stål og tre, og er et forsøk på å implementere naturlige materialers egenskaper samt tekstillogikk i en arkitektonisk og digital tankegang.

Med navnet i mente og ved første øyekast minner verket om en simulasjon av et muskulært senespeil, et systemisk virvar av forskjellige materialer og teksturer. Men ved nærmere undersøkelse forstår man at Strange Metabolisms handler om the bionic man; det undersøker forholdet mellom mennesket og dets omgivelser. En interaksjon som best kan beskrives som flytende og i konstant bevegelse idet vi forlater ideen om en stabil, fysisk verden. CITAs egen definisjon av verket er en forestilling om arkitektur som blir skapt utfra dens egne vaner og reaksjonsmønstre, for å skape rom som lever og ånder sammen med oss.

Installasjonsfoto: Aurora Passero, Else Leirvik, Tove Storch. Foto: Bo Johannsen

Installasjonsfoto: Aurora Passero, Else Leirvik, Tove Storch. Foto: Bo Johannsen ©Another Space

Textile Spaces er en subtil utstilling som krever en viss innlevelsesevne hos beskueren. Men hvis du er interessert i å besøke et galleri som prøver å sette visuell kunst i en ambisiøs, tverrfaglig og intellektuell kontekst, er Textile Spaces et godt sted å starte.

Textile Spaces vises til 25. mai 2013 og kan ses på Another Space.

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*