Direktør ved Sørlandets Kunstmuseum, Karin Hindsbo, etterspør en bevissthet rundt hvorvidt kvinner kun trekkes frem når kvinner skal feires, og hvorfor man fremdeles snakker om “kvinnekunst”.
Karin Hindsbo, foto Kjartan Bjelland
I år er det 100 år siden allmenn stemmerett og stemmerett for kvinner ble innført i Norge. Det har nok de fleste fått med seg.
En lang rekke kulturinstitusjoner har fokusert spesielt på jubileet for kvinnelig stemmerett, og innenfor den visuelle kunsten jobber flere museer og kunstinstitusjoner med kvinner som omdreiningspunkt i ett, eller kanskje flere, prosjekter i år. Jeg tror ikke jeg har opplevd et slikt fokus på kvinner og kvinnelige kunstnere før.
Å jobbe med kvinner og kunst i 2013 er nesten helt mainstream. Det er ikke lenge siden det var en manifestasjon om man gjorde en utstilling eller et prosjekt bare med kvinner. For 3-4 år siden tok jeg del i en utstilling hvor deltagerne var fire kvinnelige kunstnere. Det var overhodet ikke tenkt kjønn i denne utstillingen, og kunstnerne var satt sammen på bakgrunn av et formelt, abstrakt formspråk og et fokus på arkitektur og konstruksjoner i sin praksis.
«Kvinnekunst»
Likevel ble omdreiningspunktet for denne utstillingen fort at det bare var kvinner. Som leder ved institusjonen ble jeg i mer enn én sammenheng utropt til feminist selv om jeg egentlig ikke hadde noe som helst å gjøre med akkurat denne utstillingen. Men det er jo et kompliment og jeg ble glad og sa takk hver gang ordet ble kastet i min retning.
I år jobbes det med kvinner og kunst i Norge som kanskje aldri før. Det er overhengende fare for man er kjedelig når man lager utstillinger og prosjekter ut fra et fokus på kvinner. Og dette fokuset er også det som trekkes frem i debatter og media. Ordene «kvinneutstilling» og «kvinnekunst» brukes flittig. Positivt – vi er glade for kvinnekunst og kvinneutstillinger i år. Det er det ingen tvil om.
Det får en til å tenke.
Hvor mange utstillinger har ikke blitt gjort med bare menn uten at de blir referert til som mannsutstillinger? Ville en utstilling også i dette kvinnens år 2013 bli omtalt som en mannsutstilling med mindre det var et eksplisitt fokus på maskulinitet eller kjønn? Ja, hvordan ser likestillingen egentlig ut i dag?
«Jentekveld»
Jens Stoltenberg fortalte i sin tale ved feiringen av 8. mars i Kilden hvor stolt han var over Norge som et foregangsland innenfor likestilling. Han fortalte også at han sjeldent hadde følt seg så kvalifisert og berettiget til å være med på en ordentlig jentekveld.
Det er flott med en stolt statsminister, men er likestillingen virkelig så bra som den kan eller burde være, når vi bruker betegnelsen «jentekveld» om et kjempearrangement med noen av de dyktigste og mest profesjonelle musikerne og verdenskjente artistene? Eller når vi bruker betegnelser som kvinneband, eller kvinneutstillinger og kvinnekunst?
Nå vet vi jo at det ikke står helt bra til med likestillingen på alle områder, heller ikke i Norge. Likevel har vi grunn til å skryte, for det var jo enda verre før.
Spørsmålet er da hvor langt vi har kommet på 100 år?
SKMUs kunstsamling
La oss ta et blikk på statistikken over kjønnsfordelingen i samlingen på den kunstinstitusjonen hvor jeg jobber nå, nemlig SKMU Sørlandets Kunstmuseum.
Dette er ikke første gang det er blitt gjort statistikk på kjønnsrepresentasjonen i en museumssamling. Men det som likevel er litt interessant her, er at denne samlingen består av to enheter, en eldre og en nyere.
Den eldre delen består av Christianssands Billedgalleris samling som dateres tilbake til 1902 og var grunnlaget for etableringen av kunstmuseet i 1995. Den andre enheten er SKMU sin «egen» samling som strekker fra 1995 til i dag. Vi har altså to deler i samlingen hvorav den ene var virksom i hovedparten av 1900-tallet og den andre har vært virksom innenfor de siste 20 årene.
Gjør man statistikk på kjønnsfordelingen i disse to enhetene hver for seg og til sammen kan man tegne et portrett ikke bare av de siste 100 årene, men man kan også se hvor mye som egentlig er skjedd i de siste 20 årene.
Større beløp brukt på menn
Det som er iøynefallende er ikke at Christianssands Billedgalleris samling har en svært skjev kjønnsfordeling, bare 14 % av verkene er kvinners. Det var nesten å forvente. Det interessante er å se på de siste 20 årene til sammenligning.
I SKMU sin samling ligger fordelingen på antall verk på 55 % menn og 45 % kvinner. Det må sies å være en flott statistikk, det er nesten så jevnt som det kan bli. Men prøver vi å dykke litt dypere ned i statistikken, ser bildet fort annerledes ut. Beregner man for eksempel fordelingen i verdien av verker av henholdsvis kvinnelige og mannlige kunstnere, rykker fordelingen seg til 63 % menn og 27 % kvinner.
Det er nemlig en tendens til at man kanskje har kjøpt flere verk av kvinner på museene innen for de siste årtier, men de store beløpene er fortsatt brukt på de mannlige kunstnere. I SKMU sin egen samling er det et tydelig faktum. Det er først de seneste 2-3 år de store beløpene også er lagt på verker av kvinnelige kunstnere.
Verdien i Christianssands Billedgalleris samling av kvinnelige kunstnere er på bare 5 %. Sammenligner man med det, er det derfor likevel uten tvil tale om en forbedring.
Kunsthåndverk hever kvinneandelen
Men vi må i denne sammenheng ikke glemme at et vesentlig element i SKMU sin samling er et eksplisitt fokus på kunsthåndverk. Det utgjør 172 verk av i alt 520 verk, det svarer til nøyaktig 30 %. I samlingen av kunsthåndverk utgjør kvinnene 78 %. Det vil si at den flotte statistikken på antall verk (45-55) i høy grad holdes opp av nettopp mandatet på kunsthåndverk. Uten fokuset på kunsthåndverk ville kjønnsfordelingen se ganske skjev ut i SKMU sin samling og her taler vi om en samling som ikke engang er 20 år.
Faktisk ville det, til tross for den flotte statistikken vi kan vise til på antall verk, ta 6-7 år hvor man utelukkende må kjøpe inn kunst av kvinner om man ville utlikne forskjellen i verdi i SKMU sin samling. Og det er altså en samling med bare 18 år på baken. Ville man utligne forskjellen i verdi totalt vil det ta 44 år.
Kvinner og kvalitet
Når man rapporterer om kjønnsfordelingen som kunstmuseum, redegjør man ikke for den totale fordeling i samlingene eller om fordelingen i forhold til det økonomiske, man rapporterer om innkjøp (uten beløp) det pågjeldende år. Kanskje burde man rapportere om det økonomiske og den totale fordelingen også, og i innkjøpspolitikken legge føringer for hvordan man aktivt jobber fremover i forhold til kjønnsfordelingen.
Da berører vi en problematikk som nok får mange til å stanse opp og rope et varsko om armlengdeprinsipper og Kvalitet med stor K.
Til dette vil jeg bare si at det ikke handler om å kjøpe inn kunst som ikke er kvalitet, men kunst som er skapt av kvinner. Og man kan jo også spørre hvor vårt kvalitetsbegrep stammer fra, fra samlingene, fra bøkene på hyllen, fra utstillingene?
Flere yrkesaktive kvinner
I Stortingsmeldingen for visuell kunst som kom i fjor er et avsnitt viet likestilling. Her referer man til en undersøkelse fra 2009 og 2010 av Norsk Kulturråd. Her er det frembrakt tall på kjønnsfordelingen i ansettelser, styresammensetning, stipendier fra staten og på henholdsvis faste og temporære utstillinger på museene.
Fordelingen på ledere og styreledere var ikke så jevn, men blant arbeidsstipendene var det flere kvinner. Det er bra, fordi alle undersøkelser viser at kvinnelige kunstnere tjener vesentlig mindre enn deres mannlige kollegaer, på tross av at det er flere yrkesaktive kvinnelige kunstnere. Denne problematikken henger trolig også sammen med ovenstående tendens hva angår økonomi og innkjøp.
I Stortingsmeldingens statistikk på utstillinger viste det seg at kjønnsfordelingen var temmelig skjev i de faste utstillinger – ca 24 % kvinner, mens den ikke var så dårlig i de temporære – ca. 40 %. Det virker altså som om noe har skjedd her.
Gjentar skjev fordeling
Men hva menes egentlig med temporære utstillinger? Er det separat- eller gruppeutstillinger eller har man talt dette sammen under ett? For det er vel forskjell på å være med på en gruppeutstilling med et enkelt verk og ha en stor separatutstilling? På SKMU Sørlandets Kunstmuseum viser det seg at kun 32 % av separatutstillinger har vært med kvinnelige kunstnere. I tillegg har bare 27 % av de bøker som har vært publisert i forlengelse av utstillinger, handlet om kvinner. De kvinnelige kunstnerne er heller blitt omtalt i små foldere og hefter, mens de store publikasjonene har blitt tildelt mennene.
Igjen må vi huske, at dette er et kunstmuseum som ble stiftet i 1995 og det er altså de siste 18 årene vi snakker om. Det er her et faktum at kvinnene typisk har fått mindre foldere og vært med på gruppeutstillinger fremfor separatutstillinger. Og det tror jeg dessverre er en problemstilling som vi ikke er alene om.
Problemet som fremkommer i alle disse tallene og tendensene, er at vi fortsatt gjentar den skjeve fordelingen – kanskje ikke bevisst, men jeg er ikke sikker på at det er en unnskyldning lengre. Vi har blitt bedre, ingen tvil om det. Men er det godt nok?
Likestilling og fremtiden
Kanskje det er på tide å ikke bare ta stilling til kjønnsfordelingen i antall verk i museenes årlige innkjøp, eller fokusere på den totale prosentfordelingen på samlingsmonteringer og temporære utstillinger i en stortingsmelding. En melding hvor man for øvrig ender med å ikke konkludere noe konkret på akkurat dette, men kun på rekruttering av kvinnelige ledere. Man må også være seg den totale samling, verdi og formidlingen bevisst før bildet for alvor endrer seg. Det tror jeg ikke er til å komme utenom.
Akkurat i år ser det annerledes ut. Og hurra for det. Likevel snakker vi stadig om kvinnekunst og jentekveld. En ting er å feire et jubileum, noe annet er et fokus på likestilling mellom kjønnene i et større perspektiv og i fremtiden.
Jeg vil gjerne se hvordan dette fokuset står i 2014. Når alle kulturinstitusjonene skal feire grunnlovsjubileet, hvor mange kvinner deltar da? Kvinner trekkes frem når det handler om kvinner, ja. Så langt er vi kommet i 2013.
Men hva når det gjelder feiringen av grunnloven, rettigheter og selve konstitueringen av det norske demokratiet? Hvordan ser kjønnsfordelingen da ut? Det vil tiden vise.