Det kjente og det urovekkende

LIAF 2013, som åpner i september, skal fokusere på den permanente økonomiske krisen verden er inne i og hvordan denne tilstanden skaper familiaritet og uro, ifølge de tre kuratorene.

Onsdag 27. februar arrangerte Lofoten International Art Festival (LIAF) pressemøte på The Scotsman i Oslo. Tilstede var kuratorene Anne Szefer Karlsen, Bassam El Baroni og Eva González-Sancho, samt Helge Marie-Nordby og Sabrina van der Ley fra styringsgruppen.

Festivalen, som går av stabelen 6–29. september i år i Kabelvåg og Svolvær, har fått tittelen Just what is it that makes today so familiar, so uneasy? Tittelen er en parafrase over den britiske popkunstneren Richard Hamiltons (1922–2011) kjente collage fra 1956 Just what is it that makes today’s homes so different, so appealing? Verket er allerede et ikon i kunsthistorien og står ifølge kuratorene som et symbol for etterkrigstidens økonomiske vekst og forbukersamfunn.

Konstant krise
I dag derimot er verdensøkonomien i en konstant krise, forklarer kuratorene i en pressemelding som ble sendt ut i forkant av møtet. Dette fører med seg at den sosio-økonomiske situasjonen i verden er i limbo, noe den politiske teoretikeren Gopal Balakrishnan har kalt «the Stationary State» – en stasjonær tilstand der utsikten for folks sosiale og økonomiske liv alltid vil synes familiære; de vil alltid være de samme og likevel ikke helt de samme. Denne tilstanden av konstant krise er også urovekkende.

– Konseptet kom da vi var i Lofoten og tenkte på hvordan vi kunne lage en kobling mellom Lofoten og verden, og uten å fokusere på Lofoten som et idyllisk sted, forklarer Bassam El Baroni, og fortsetter:

– Og situasjonen i verden idag, «the Stationary State», kommer best til syne som antagonisme – som motstand eller fiendeskap mellom folkegrupper, mellom folk og staten eller mellom folk og politiske idelogier. Og det er det som fra vårt perspektiv gjør vår tid spesiell.

Deretter kom tittelen og koblingen til Hamiltons verk.

– Vi ville lage en kobling til kunstverdenen uten å separere prosjektet fra resten av verden. Hvis du har en type antagonisme i verden, så vil du også ha den i kunstverden. Kanskje det ikke fungerer som en dialektikk av kultur og motkultur lenger, og det fører med seg spørsmålet om hvorvidt vi har de riktige verktøyene tilgjengelig. Et spørsmål som også peker på at vi kan være i «the Stationary State», skyter Anne Szefer Karlsen inn.

Ingen turist-biennale
Kuratorene, som har jobbet med å utvikle konseptet siden juli i fjor, hadde ikke tidligere jobbet sammen da de ble invitert til å delta i kuratorteamet for LIAF 2013.

– Derfor har det vært viktig å bruke tid til å bli fortrolige med hverandre og konseptet, og de ulike arbeidsmetone vi har, forklarer El Baroni.

– Og det var kanskje på grunn av at vi møttes i Lofoten midt i sommerferien at vi bestemte oss for at dette ikke skal være en «turist-biennale». Vi ville også unngå å fokusere på Lofoten utfra typiske trekk som fisking, landskapet og den nordnorske befolkningen.

Istedet ønsker de at festivalen kan være en plattform hvor politiske og sosio-økonomiske problemstillinger kan diskuteres.

Kunstnerliste ikke klar
Innenfor kuratorteamet jobber de med et utvalg kunstnere hver, og har en viss kuratorisk autonomi.

– Så langt har vi bestilt 15 arbeider, opplyser Szefer Karlsen.
– Vi håper å kunne jobbe med rundt 30 kunstnere til sammen, og finansiere flere av de nye produksjonene.

Kuratorene vil ikke avsløre hvem kunstnerne er, men kan fortelle at de kommer fra ulike deler av verden og vil jobbe med svært ulike tilnærminger til tematikken.

– Omtrent halvparten av kunstnerne er bekreftet, men utstillingssteder er ikke klart ennå, forklarer El Baroni som understreker at LIAF ikke har faste visningssteder tilknyttet seg.

Deltagende publikum
Det som er klart er at LIAF 2013 vil finne sted i både Svolvær og Kabelvåg. Frem til 2011 ble alle festivalene arrangert i Svolvær, mens i 2011 ble den arrangert i Kabelvåg. Nå vil altså kuratorene involvere begge stedene.

– Det har også vært viktig å involvere det lokale publikum, understreker Eva González-Sancho.

Derfor har de begynet med månedlige «innstikk» som kuratorene kaller det. Mandag 25. februar sparket de i gang dette programmet med at Charles Esche, direktør for Van Abbemuseet i Eindhoven i Nederland, presenterte og viste filmen Picasso in Palestine på Arbeideren i Kabelvåg. Filmen, som er laget av den palistinske filmkunstneren Rashid Masharawi, er en dokumentar som tar for seg transporten av Picassos Buste de Femme (1943) fra Eindhoven i Nederland til Kunstakademiet i Ramallah.

– Publikum er en viktig del av festivalen og vi ønsker å invitere dem til å delta på ulike måter, fortsetter González-Sancho.

Samarbeid
De ønsker å ta i bruk ulike metoder for å forankre prosjektet lokalt og involvere ulike målgrupper. Til filmvisningen inviterte de for eksmpel palestinske flyktninger og dekket reisekostnadene deres. Festivalen har også planer om å involvere en lokal motorsykkelgjeng i formidlingen.

Neste «innstikk» er en workshop på Nordland kunst- og filmfagskole i Kabelvåg med Aaron Schuster. Kuratorene jobber også mot samarbeid med Lofotkatedralen, barneskoler, aviser og lignende. Ikke minst planlegger de et samarbeid med Ayatgali Tuleubek og Tiago Bom, kuratorene for den Sentral-Asiatiske paviljongen, under Venezia-biennalen i sommer.

Fakta:

• Kunstfestivalen i Lofoten ble startet i 1991 av billedkunstner Dagfinn Bakke.
• Frem til 1999 var Kunstfestivalen i Lofoten en nordnorsk mønstring.
• I 1999 ble festivalen internasjonal. Kuratorer var Per Gunnar Tverbak og Tor Inge Kveum som blant annet inviterte Olafur Eliasson, Gillian Wearing, Lawrence Weiner og Svein Flygari Johanssen.
• I 2001 var kuratorene Vibeke Sjøvoll og Gry O. Ulrichsen som blant annet inviterte Lene Berg, Marianne Bramsen, Helena Hietanen og Torbjørn Rødland.
• I 2004 byttet festivalen navn fra Kunstfestivalen i Lofoten til Lofoten International Art Festival (LIAF). Kuratorene var Tor-Inge Kveum og Göran Christenson. De inviterte blant annet Elmgreen og Dragset, Thor Erdahl og Mark Harrington.
• I 2006 var Maaretta Jaukkuri kurator og inviterte blant annet Mauricio Dias og Walter Riedweg, A K Dolven, Jesper Just og Amar Kanwar.
• I 2008 var Rickard Borgström og Taru Elfving kuratorer. De inviterte blant annet Sami Rintala, Artur Zmijewski, Kimsooja og Marius Watz.
• LIAF gikk i 2010 fra å være en stiftelse til å bli drevet av NNKS. Det ble bestemt at neste festival skulle flyttes til 2011. Det ble arrangert en mini-LIAF sommeren 2010 på øya Kuba utenfor Svolvær som ble kuratert av Helga Marie Nordby og Erlend Mogård Larsen.
• I 2011 ble festivalen for første gang holdt i Kabelvåg. Kuratorer var Linn Pedersen og Thora Dolven Balke som blant annet inviterte Ida Ekblad, Anders Nordby, Kjersti Andvig og Ann Cathrin November Høibo.
• LIAF 2013 åpner 6. september i både Kabelvåg og Svolvær og har tittelen Just what is it that makes today so familiar, so uneasy? Kuratorer er Anne Szefer Karlsen, Bassam El Baroni og Eva González-Sancho. Szefer Karlsen er leder på Hordaland kunstsenter i Bergen. El Baroni er direktør for det ikke-komersielle visningsrommet Alexandria Contemporary Arts Forum (ACAF) i Egypt. González-Sancho er nylig blitt utnevnt til direktør for Musac, museum for samtidskunst i Castilla og León, i Spania.Picasso in Palestine.