Verk av de tre kunstnerne Marcel van Eden, Cosima von Bonin og Poul Gerner kan nå sees på Galleri Bo Bjerggaard i København. Resultatet er to utstillinger som på hver sin måte forgriper seg i fortiden.
Marcel van Eeden, ‘The Room 2’. Foto: Galleri Bo Bjerggaard
Den 18. januar åpnet Galleri Bo Bjerggaard to utstillinger, Marcel van Eden – The Room og Cosima von Bonin // Poul Gernes. Den første utfolder seg i to mindre rom og består av 47 nye tegninger og en stedsspesifikk installasjon av den nederlandske kunstneren Marcel van Eden (f. 1965). Den andre er galleriets første utstilling med den tyske kunstneren Cosima von Bonin (f. 1962) og danske Poul Gernes (1925–96). Utstillingene fremstår som to separate utstillinger, men har til felles at de begge omhandler historie gjenfortalt på en ny måte og med en personlig involvering.
Rommet
Det sitter en mann i en hotellobby. Han har akkurat flyktet fra sin fengselsstraff, en straff han fikk for å ha hyret en tyv til å stjele noen Grünewald-tegninger, som han i tillegg har drept. I det avsidesliggende fjellhotellet holder han nå noen av hotellets gjester som gisler mot krav om utreisetillatelse til Congo Tanga i Vest-Afrika.
Dette er historien om Oswald Sollmann, en skapning fra Marcel van Edens fantasi som vi kan bli kjent med ved å lese om hans flukt i utstillingenes tegninger. Sollmann er arkeolog, men også leiemorder, spion og forfatter blir man fortalt av utstillingens katalog, skrevet av den danske kunstanmelderen Peter Michael Hornung. Om Sollmann er en fiktiv person eller ikke er det vanskelig å få fatt på. Kunstnerens seneste verksserier handler om denne karakteren, som kjøper og får stjålet til seg noen av de Grünewald-tegningene som var vendepunktet for van Edens første utstilling Grünewald Drawings i Galleri Bo Bjerggard i 2009, en utstilling som blandet både fakta og fiksjon.
Man blir hurtig dratt inn i en presset og nervøs tilstand idet man går inn i van Edens stedsspesifikke verk The Room – via film-noir inspirerte tegninger brettes historien ut Sollmann som en tegneseriestripe. Man følger en narrativ historie i fragmenter, fortalt i små tekster man leser i hver av bildene. Deler av rommet er forvandlet til et stilrent hotellrom med interiør som skrivebord og sofa i dempet belysning. Dette er et fint grep som inkluderer betrakteren: plutselig finner man seg selv i samme stemning man kan tenke seg det er under en gisselaksjon, men gjennom tankene til Sollmann, ikke gislene.
Marcel van Eeden, ‘The Room’. Foto: Galleri Bo Bjerggaard
Før-eksistens
Bildene van Eden bygger videre på kan sees som en form for ‘objet trouvé’ han har kommet over, de er gamle aviser, skolebøker, fotografier, historiske postkort osv. Han bygger også videre på fragmenter av virkelige historier og blander disse sammen med sin egen fantasi slik at det blir vanskelig å skille fantasi fra virkelighet.
Helt siden tyveårene har van Eden utelukkende arbeidet med motiver som indikerer kunstnerens ikke-eksistens. Dette gjør han ved å hente frem motiver, tekster og billedreferanser kun fra tiden før han selv ble født. På den måten stiller han seg både utenfor, men samtidig innenfor historien. Han lever seg inn i en tidsånd og styrer denne på sin egen måte ved å lage fiktive karakterer som har en spennende historie å fortelle, som Sollmann og et knippe andre karakterer som er gjentagende for van Eden.
Den andre utstillingen som vises samtidig på på Galleri Bo Bjerggaard står fint til van Eden’s og hans bruk av historien som materiale for nye fortolkninger og uttrykk. Men det er gjort på en annen måte.
En fascinasjon for Poul Gernes
Det første som møter en i utstillingen Cosima von Bonin // Poul Gernes er et verk av von Bonin som viser en gedigen bikini: Bikini 1 (Ghost version) (2011). Dette lette kvinneplagget henger nå tungt i vinduene med utsikt over galleriets omgivelser i Kødbyen. Takket være størrelsen drar plagget på en humoristisk måte tankene mot en gedigen amasone. I et annet hjørne kan man se et annet av hennes verk, MEN’S HANDKERCHIEFS (Ghost version), (2011). Det er et monokromt verk bestående av lommetørklær sydd sammen til et gigantisk lommetørkle. Med et humoristisk grep berører hun tematisk både kjønnsmessige og sosiale maktstrukturer.
Cosima von Bonin, ’25 Men’s Handkerchiefs (Ghost Version)’, 2011. Foto: Galleri Bo Bjerggaard
De hvite, små gentlemanartefaktene danner et slags rutenett og har åpenlyse feminine konnotasjoner ved at de er sammensydd på denne måten. Den hvite flaten som dannes kan anses som en tilbakevisning av modernismens ide om en atypisk bildeflate, noe Gernes blant annet var eksponent for. Hierarkiet gjenetableres her på en elegant måte av von Bonin. Den enorme bikinien henviser kanskje til henne selv, og hennes vilje til å gå i kamp med sin kunst, og føre den videre, sammen med Gernes.
At tyske Cosima von Bonin her viser sine verk sammen med danske Poul Gernes kommer av von Bonins fascinasjon for Poul Gernes, en interesse som startet allerede på 1990-tallet da hun kom over en katalog fra en av hans utstillinger. Deres relasjon til hverandre startet med von Bonins utstilling Bruder Poul sticht in See på Kunstverein i Hamburg 2001. Her viste hun tydelig sin interesse for Gernes, og utstillingen kan oppfattes som en henvisning til hans engasjement i den eksperimenterende kunstskolen Eks-skolen, som han var med og etablere i 1961. Eks-skolen har blitt sett på som en alternativ scene i den danske kunsten, hvor man fremhevet kollektive arbeidsmetoder, nedbryting av grenser mellom lærer og elev, og utforsking av det sosiale rom hvor relasjoner til hverandre og omgivelsene var viktigere enn selve kunsten.
Broderlig hilsen
Von Bonin og Gernes har klare fellestrekk, de har det samme hierarkiløse forholdet til materialene de bruker, de er interessert i at kunsten skal skape en dialog og fjerne seg fra jeget, og dette gjøres på en elegant og til tider morsom måte. Man kan finne spor til von Bonins humor i Poul Gernes’ Untitled (triptych) (1967–69), en fargerik sammensetning av tre bilder hvor motivene er rene symboler; gule romber, røde hjerter og peniser i blått. Gernes har en tro på billedkunstens vitale og sosiale grenseløshet, og at den har en evne til å skape lykkeligere borgere. Triptykonet oser av fruktbarhet og kjærlighet i forenklede symboler for kvinne og mann på en nærmest barnslig måte.
Poul Gernes, ‘Untitled (triptych)’ 1967-69. Foto: Galleri Bo Bjerggaard
Med utstillingen i Galleri Bo Bjerggaard legges det til et ekstra intertekstuelt lag til de to kunstnernes gjensidige praksis. I 1967 bygde Gernes en katamaran i tre og polyester til en omstridt gruppeutstilling Tabernakel i 1970 holdt på Louisiana. I von Bonins utstilling i 2001, hvor hun henviste til Gernes, lagde hun sin egen katamaran som en hilsen til Gernes. Nå kan man i denne utstillingen se Gernes’ egen katamaran fra 1967 som en slags hilsen fra fortiden tilbake til ‘Schwester Cosima’.
Det er som om von Bonin lever seg inn i Gernes’ tid, tiden hvor han var aktiv i Eks-skolen, på samme måte som Marcel van Eden lever seg inn i tiden før sin egen fødsel og stiller seg også både innenfor og utenfor historien. von Bonin lager sine verk side ved side med Gernes, som om de var skapt i et fellesskap, og skiller seg derfor fra kun å være inspirert av kunstneren. Ved å trekke verk fra Gernes inn i utstillingen til von Bonins re-aktiviseres disse på nytt sammen med nyere verk fra den yngre kunstneren, de blir satt inn i en kontekst hvor det er verkslikheten mellom disse som settes i fokus.
Historien om Gernes og von Bonins fascinasjon for han er fin, men jeg savner noe mer ved utstillingen, den stagnerer og viser ikke mer enn det den lover, nemlig at kunstnerne deler denne likheten og derfor har en slags forholden seg til hverandre.
Gernes og Cosimas’ veier krysses også senere i vår når den nyåpnede kunsthall Artipelag ved Stockholm holder utstillingen Sidekick med kunstnerne 8.mars – 12. mai.
Cosima von Bonin // Poul Gernes kan ses frem til lørdag den 2. mars.
Marcel van Eeden – The Room kan ses i Galleri Bo Bjerggaard frem til lørdag den 16. mars.