Når konferansen Ephemeral Sustainability sparkes i gang onsdag morgen i Bergen, står den lydbaserte og den flyktige kunsten i sentrum.
Martin Mester, Sewing Machine Orchestra, 2011. Foto: Alexis Bellevance
I september åpnet utstillingen I Wish This Was a Song på Samtidskunstmuseet; i oktober åpnet Lydgalleriet igjen i Bergen; Henie Onstad Kunstsenter åpnet nettopp utstillingen I Want the Beatles to Play at my Art Center! og i november åpner de Dubbin & Davidson Volumes for Sound, begge utstillinger med utgangspunkt i lyd. Lydkunsten og sammenstillinger mellom lyd og billedkunst brer om seg og ting tyder på at lyd er det nye sorte.
Sett i lys av dette er det svært betimelig at det nå arrangeres en konferanse som tar for seg de mange aspektene og utfordringene knyttet til denne varierte kunstformen. I pressemeldingen går det frem at konferansen skal se på «presentasjon, dokumentasjon, samling og arkivering av lydbasert og flyktig kunst med foredrag, performance, konserter og panelsamtaler».
Tverrfaglig
Lydkunsten har de siste årene utviklet seg til å bli et svært så tverrfaglig uttrykk, og den rommer blant annet performance, installasjon, skulptur, elektronisk kunst, kinetisk kunst og musikk. Lenge har det blitt sett på eksperimentelt, og ikke vært akseptert innen hverken musikken eller kunsten. Den har falt mellom to stoler, og den gjør nok det fremdeles, tross stadig bredere aksept i feltet og stadig mindre fokus på kategoriseringer, i alle fall blant utøverne og kunstnerne selv.
Med tiden har det vokst frem et stadig større felt rundt lydkunsten, med aktører som gallerier, kuratorer og skribenter, som er dedikert til produksjon og presentasjon av lydkunst. Stadig flere kunstnere jobber med lyd og annen flyktig, immateriell kunst, enten som en bestanddel i et større prosjekt, eller med lyd alene. Som en praksis som omfatter kunstverk av en «efemerisk natur» bringer lydkunsten dermed en del utfordringer, og det er betimelig å diskutere en del av de spørsmålene som reises rundt denne praksisen. Hvordan formidler man disse arbeidene? Hvordan bevarer man dem for ettertiden? Det er det Ephemeral Sustainability har til hensikt å drøfte.
Utfordringer
Det legges noen spørsmål til grunn for det som skal diskuteres på Ephemeral Sustainability, og blant spørsmålene som stilles er om lydkunsten kun kan oppleves gjennom dokumentasjon og rapporter fra ørevitner i ettertid, eller finnes det andre strategier for å styrke båndene til fortiden? Er denne kunsten i sin natur og ideologi umulig å transportere, samle og re-installere, eller har den et potensiale i mer tradisjonelle kunstsamlinger og museer? Og til sist, trenger vi en ny formidlingspraksis og nye visningsformer for å samle og presentere denne typen kunst eller er det mulig innenfor allerede eksisterende strukturer og organisasjoner?
Det er lagt opp til et mangfoldig program hvor disse tingene skal tas opp gjennom foredrag, panelsamtaler, performancer og konserter. Ledende formidlere, kunstnere, kuratorer og tenkere innen feltet vil uttale seg. Blant dem er Helga de la Motte-Haber, Christina Kubisch, David Toop, Carsten Seiffarth, Seth Kim-Cohen, Salomé Voegelin, Stian Westerhus, Maia Urstad, SØS Gunver Ryberg, Edwin van der Heide, Anne Hilde Neset, Lars Mørch Finborud, Asbjørn Tiller, Per Platou og Signe Lidén.
Konferansern Ephemeral Sustainability arrangeres av Lydgalleriet i samarbeid med Resonance-nettverket, PNEK, BEK, Stiftelsen 3,14 og Galleri S12.
Full oversikt over programmet kan man se på www.oestre.
Billetter kan kjøpes i døra eller på www.billettservice.no.
Konferansen holdes på Korskirken, Østre, Gimle, Stiftelsen 3,14 og Galleri S12, i Bergen by.