Ingen overraskelser

Et trygt kulturbudsjett uten overraskelser med viktig styrking av visningssteder for kunst.

Det er ikke de store overraskelsene å spore i Kulturdepartementets budsjettforslag som ble fremlagt på Folkemuseet i går. I hvert fall ikke for det visuelle kunstfeltet. Det er kanskje ikke så rart i og med at Regjeringen har varslet sine prioriteringer i stortingsmeldingen om visuell kunst som kom før sommeren. Vi husker at GI utfases, visningsstedene skal styrkes, en bedre vederlagsordning er ønsket, kunst i offentlig rom skal styrkes, og Munch skal være døråpner for samtidskunsten i utlandet. Det sa daværende kulturminister Anniken Huitfeldt, og den nye kulturministeren Hadia Tajik fulgte dette opp.

– Noen ganger kan vi glemme hvor stor Munch egentlig er, sa Tajik og mente at salget av Petter Olsens Skrik i New York, som nå skal stilles ut på MOMA, sier noe om Munchs størrelse i verden.

Litt synd at han ikke har den størrelsen har hjemme. Og litt synd at Arbeiderpartiet synes å tale med to tunger når det gjelder Munch. Vel er det viktig at han er stor i utlandet, likevel er Arbeiderpartiets representanter i Oslo med på å trenere nytt Munch-museum. Vi soler oss i glansen av Munchs suksess i Paris, Frankfurt og London, men budsjettet til Munchs 150 års jubileum er ikke akkurat imponerende stort: av en økning på 12,6 millioner kroner til Nasjonalmuseet er 5 millioner øremerket til Munch-jubileet i 2013. Det er for så vidt beskrevet som et minimum, som i realiteten betyr at Nasjonalmuseet kan velge å bruke mer penger på Munch enn det som er øremerket jubileet. Men lovprisningene av Munch tatt i betraktning kunne man sett for seg at et større beløp ville understreket den viktigheten Regjeringen mener Munch har.

Det må for øvrig tilføyes at Vestfoldmuseene har fått en økning på 1,2 millioner til forvaltning og formidling av Munchs hus i Åsgårdstrand.

Stipend og vederlag

Innenfor hovedprioriteringene i årets budsjett er det avsatt 19,1 millioner kroner til økning i kunstnerpolitikk hvorav 4,5 millioner går til et nytt diversestipend, 4,5 millioner går til nye ettårige arbeidsstipend for kunstnere og 7,4 millioner i økning til vederlagsordninger. De som lurer på hvor det blir av GI-midlene nå som GI utfases, får svaret sitt i disse tallene. Men budsjettet har som mål å få på plass langvarige seniorstipender og stipender for etablerte kunstnere til neste år, som er det alternativet til GI-ordningen Anniken Huitfeldt har fått fra Kunstnernettverket og akseptert.

Det er bra at Regjeringen satser mer på vederlagsordninger fordi det gir en økonomisk motivasjon til å jobbe mot utstillinger. Stiller du ut får du betalt. Stipend er vel og bra for å sikre kunstnerne rom til å utforske sine kunstnerskap og kunne jobbe målrettet uten å måtte tenke salg, men vederlag er viktig for at det skal gi mening å stille ut. Hvis kunstneren skal jobbe med utstillinger uten å få kompensasjon for det, er det lett å se at det kan føles meningsløst. Derfor er det et viktig signal fra Regjeringen at vederlagsordningene styrkes, men også her kunne man ønske seg høyere tall. Det er heller ikke noe i budsjettet som peker på at kunstnere skal få lønn i oppdragsperioden, altså mens utstillingen jobbes frem, så jeg ser gjerne at et mer vitalt vederlagssystem enn det vi har i dag kommer på plass. Svenskenes MU-avtale kan kanskje være et eksempel til etterfølgelse for norske ordninger.

Nasjonalmuseet og KORO

Som Monica Holmen skrev på Kunstforums nettside i går, er det foreslått en økning på 43,2 millioner til visuell kunst. Hovedøkningen her går til Nasjonalmuseet på 12,6 millioner (som nevnt), 4,6 går til Norsk Kulturfond – et fond som støtter enkelttiltak og forsøksvirksomhet på kunst- og kulturområdet, 3 millioner går til Bergen Assembly – triennalen som åpner høsten neste år og 3 millioner går til visuell kunst – institusjoner under Kulturrådet.

I tillegg får KORO tilsagnsfullmakt for 2013 på 40,2 millioner kroner. Tilsagnsfullmakt vil si at mottaker først må oppfylle visse vilkår etter at tilsagn er gitt, slik at utbetaling ikke kan foregå i samme budsjettermin. Derfor er ikke de pengene å regne som tilskudd i årets budsjett.

KORO har et stadig voksende budsjett og man kan spørre seg om hvilken rolle KORO tjener for kunstfeltet. Det er klart at «kunst i offentlig rom» har en inkluderende aura over seg, men mitt inntrykk er at «mangfold og nyskapning» (som vektlegges i budsjettet) ofte uteblir. At KORO helt har gått bort fra å bruke utsmykking om prosjekter de produserer, peker mot at man ønsker en offentlig kunst som også er kritisk. Innenfor den relasjonelle estetikkens paradigme, som jeg mener vi lever innenfor i dag, vil man også forvente at en del kunstnere jobber nettopp innenfor ulike sosiale rom, bearbeider institusjonelle strukturer og går i en kritisk dialog med offentligheten. Marianne Heiers asfaltskulptur Saganatt fra 2008 kan tjene som et godt eksempel på et vellykket offentlig kunstprosjekt. Jeg håper at når KORO styrkes så betyr det at vi også får styrket nettopp den kunsten som går inn og setter spørsmål ved og reformulerer strukturer i det offentlige rom.

Viktig å styrke hele feltet

Det er flere visningsarenaer for kunst som kan glede seg over årets budsjett. Som vi kunne lese i går har Kunstnernes Hus fått en økning på 700 000 kroner og Bomuldsfabriken Kunsthall har fått en økning på 1 million.  I tillegg kan vi lese i kulturbudsjettet at Henie Onstad Kunstsenter får en økning på 1 million til drift og vedlikehold. Nordnorsk Kunstnersenter får en økning på 0,6 millioner kroner som skal gå til å styrke LIAF (Lofoten International Art Festival). Også Bergen Kunsthall får penger over kulturbudsjettet i år; 4 millioner er tildelt til ombygging av første og andre etasje og etableringen av en større kjelleretasje.

I en samtale jeg hadde med Nasjonalmuseets direktør, Audun Eckhoff, og Astrup Fearnley Museets direktør, Gunnar Kvaran, (publisert i KUNSTforum #3 2012 og på Kunstforums nettside) uttrykker begge direktørene et ønske om at de mellomstore institusjonene skal styrkes.

Siden åpningen av det nye Astrup Fearnley Museet, ser vi at museet som institusjon har skiftet karakter. Det er blitt større, fått et mer musealt preg og har kapasitet til å ta imot et mye større publikum. Det er grunn til å tro at det vil gjøre avstanden til de mindre institusjonene større, en avstand som bare vil øke når det nye Nasjonalmuseet er på plass. Derfor er det grunn til å glede seg over at institusjoner som Kunstnernes Hus og Henie Onstad Kunstsenter styrkes. Dette er institusjoner som kan ta seg av den mer eksperimentelle kunsten og stå som kritiske alternativer til de nye store museene.

Norge er et land med kunstnere som har vært flinke til å ta initiativ til egne visningsrom, og det er blitt viktige og dynamiske miljøer rundt dem. Men det er også viktig at det finnes et sterkt miljø mellom de kunstnerdrevne stedene og de etablerte museene. Økte budsjetter til mellomstore institusjoner er derfor kjærkomment.