Et raskt overblikk over høstens utstillinger i Oslo og Bergen gjør at man legger merke til lydnivået.

Ragnar Kjartansson, “The End – Rocky Mountains”, (2009)
Five channel HD video installation. Courtesy of the artist, Luhring Augustine, New York and i8 Gallery, Reykjavik, vises som en del av utstillingen “I wish this was a song”
I oktober i år åpner Lydgalleriet på nytt i oppussede og større lokaler Bergen. Nå er de samlokalisert med festivalen Ekko (for elektronisk musikk og lyd kunst) i kulturhuset «Østre – Hus for lydkunst og elektronisk kunst». Det slående med dette nye bygget er størrelsen, for det er faktisk ganske stort. Som et lite museum kunne man si. I første etasje vil det være galleridrift, I andre etasje er det et stort lokale med muligheter for å avholde konserter så vel som utstillinger. Først ut er Ekko-festivalen fra 20. oktober til 3. november. Dette huset alene vil nok øke lydnivået i kunsten.
På samme tid i Bergen er Kunsthallen stengt. De skal ha enkelte utstillinger utover høsten og konsertserien Utmark fortsetter. Det første arrangementet her er Body/Head, en improvisasjonsbasert gitar duo der Sonic Youths Kim Gordon møter den Bostonbaserte fri-noise-gitaristen Bill Nace. Prosjektet skal være inspirert av både Pink Floyd fra Syd Barrett-perioden og filmskaper Catherine Breillat.
I Oslo blir en av høstens store begivenheter er Museet for Samtidskunsts utstilling I wish this was a song som har som målsetning å vise sammenhengen mellom musikk i kunsten. Fokuset blir i all hovedsak på yngre kunstneres forhold til musikk står det på museet hjemmeside. I utstillingen inngår et live-program som er aktivt gjennom hele utstillingsperioden, hvor publikum inviteres til performancer, konserter og andre aktiviteter.
Et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Ultimafestivalen resulterer i urfremførelsen av Oslo Complaints Choir med tekst bestående av klager fra Oslo’s befolkning (Jeg forventer meg en kakofonisk libretto alla: «Det bygges ikke nok boliger – men alt for mange boliger i mitt nabolag – og trikken er blitt dyr – romfolket er dyr – byen er blitt umenneskelig – jeg vil ikke ha umennesker i mitt nabolag») skrevet av svensken Georg Vadenius.
Ultimafestivalen åpner en uke før utstillingen med åpningskonsert der Det Norske Solistkor urfremfører et verk av komponist og billedkunstner Ignas Krunglevicius, og Black Box Music skrevet av Simon Steen-Andersen. I følge Ultimas nettside kretser konserten rundt «musikk, bilde og rom, og er bundet sammen av Morton Feldmans klassiker Rothko Chapel fra 1971», et verk skrevet for et økumenisk kapell i Texas utsmykket av Mark Rothko.
Ultima er også tilstede på Henie Onstad Kunstsenter, der konsertprogrammet fortsetter utover november med en med konsert Franske Metamkine og en med islandske Dubbin & Davidson samt Alexander Rishaug og åpning av lydinstallasjonen av Volumes for Sound av Dubbin & Davidson i forbindelse med Kurt Schwitters bursdag 19. november.
Men allerede i dag går den første kunst / musikk festivalen av stabelen. På Kunsthall Oslo har Guro S. Moe og Jon Wesseltoft laget en minifestival hvor publikum får gleden av å høre åtte sett med improviser musikk.
Forhåpentligvis fører lydnivået til at vi går litt mer stimulert i møte med høsten.
For ikke å snakke om konferansen Ephemeral Sustainability, om dokumentering, arkivering, samling og formidling av lydkunst og andre flyktige kunstformer.
Konferansen holdes parallellt med Ekko, 31.10 -03.11.12 i Bergen.