Give Me Your Eyes av den anerkjente fotografen Rodrigo Petrella viser visuelt slående fotografier av urbefolkningen i Brazil, men det etnografiske aspektet ved arbeidene hans er dessverre blitt utelatt.
Rodrigo Petrella: "Forest Warrior". Foto: Stenersenmuseet.
Rodrigo Petrella stiller i første etasje på Stenersenmuseet ut fotografier i farger og sort/hvitt av indianere fra ulike områder i Amazonas, Mata Grosso og Para. I tillegg viser han en videoinstallasjon som griper inn i diskursen om natur versus kultur. Utstillingen er kuratert av direktør Selene Wendt.
Petrella (f. 1972 i Sao Paulo) har gjennomgått et skifte i sin kunstneriske utfoldelse. Fra å være fotograf i New York for store mote- og livsstilsmagasiner som Vogue og Dutch, flyttet han i 2001 tilbake til Brasil. Siden 2003 har urbefolkningen vært hovedtematikken i hans verk, i samarbeid med COIAB (Coordination of Indigenous Organizations of the Brazilian Amazon).
Utstillingen Give Me Your Eyes eller Lend Me Your Eyes (kunstneren selv mente det sistnevnte var et godt supplement) griper inn i spennvidden mellom enkeltindivider og samfunnsformer. I en samtale med Petrella kom det frem hvordan han er opptatt av at mennesket må åpne seg for andre måter å leve på, slik at det kan få muligheten til både å se og forstå andre. Det er enkeltindividenes egne stemmer, personlighet og væremåte som uttrykkes, fristilt fra rammebetingelsene han var vant med fra motebransjen.
Identitet og estetikk
Gjennom Petrellas fotolinse (tatt med en Rolleiflex, i 6×6 format) utrykker de portretterte individene seg gjennom kroppsspråk og tilstedeværelse. Man ser unge jenter stå samlet i en gjeng med lange pannelugger nærmest som et slør fremfor ansiktene. I fotografier av unge gutter er det tvert om, de stirrer med intense blikk direkte mot kameraet. Petrella fanger på denne måten opp ulike kjønnsidentiteter, i tillegg til ungdoms samvær med sine egne. For å fremheve forskjellene mellom individene (eller kanskje for å vise deres unikhet?) henger bildene rett ovenfor hverandre.
Rodrigo Petrella: "Body 4". Foto: Stenersenmuseet.
Idet man trer inn i utstillingslokalet på dets høyre side (det store rommet), blir man møtt av fem store fargefotografier hvor kvinnekroppen er i fokus, men på en annen måte enn man i Vesten er vant til å se den. Her vises utsnitt av kvinnekropper, sett bakfra, med dekorative malingsmønstre. Poenget til Petrella er dobbelt. Kroppsmalingen viser på den ene siden til et estetisk aspekt: kvinnene i stammene liker å fremstå som vakre, noe som er allmennmenneskelig. Samtidig fokuserer han også på huden eller det kroppslige.
De portrettertes fortrolighet med den nakne kroppen kommer til syne ved at den ikke tildekkes. Disse bildene kan spille oppunder myten om den ”ville” urbefolkningens naturlighet, den vestlige stereotypien, mens nakenheten rett og slett kan skyldes praktiske hensyn i et varmt og fuktig klima. Bildene av kvinnene estetisk vakre, men viktigere er hvordan klarer Petrella å fange ”naturligheten” hos kvinnene der de står fremstilt med sine kropper, i motsetning til motebransjens glansede og perfekte ideal.
Motsetninger mellom kunstnerisk spill og ønsket om å gi kunnskap
Petrella benytter seg i stor grad av motsetningen mellom natur og kultur. I det store rommet henger det også mange sort/hvite bilder av jungelen i en sirkelformasjon, hvor en kaoslignende tilstand av trær og vannrefleksjoner hersker. Som betrakter mangler jeg fokuspunkt og perspektiv – det er som å være fanget i jungelens egen labyrint. På utsøkt vis gis en reell følelse av urbefolkningens beherskelse av naturen, der jeg føler avmakt.
Rodrigo Petrella: "Guerreiro Cocar". Foto: Stenersenmuseet.
Petrella leker med sine ulike fremstillingsformer for å spre ny forståelse. I det lille innerste rommet, på motstilte vegger, har han fotografert menn i to ulike serier. Fotografiene på den ene veggen viser menn fra urbefolkningen med fjærhodepynt ute i naturen. På den andre veggen har Petrella fotografert mannfolkene mot en sort bakgrunn. Jeg leser sammenstillingen som en diskurs mellom det romantiske primitivistiske aspektet og det kontekstløse, estetiske og stiliserte fotografiet. Flere aspekter undersøkes ved denne sammenstillingen. For det første utfolder kunstneren seg fritt fotografisk sett, noe han bevisst ønsket å gjøre i denne utstillingen, ved å leke med fremstillingsformene. Mer interessant er hvordan han forholder seg til den primitivistiske forståelsen, både gjennom opplysning og vestlige fordommer.
Fotografiene kan betraktes som selve ”bildet” av urbefolkningen som skiller seg fra oss her i Vesten. Samtidig kommer man ikke utenom at urbefolkningen faktisk bruker disse hodeplaggene ved spesielle anledninger. Slik jeg forstår Petrella, som nettopp ønsket skape forståelse og aksept for ulike samfunnsformer uten en hierarkisk tenkning, velger han å portrettere urbefolkningen i lys av de elementene som skiller seg mest fra våre, for deretter å kaste de mulige fordommene i fleisen på oss, i håp om aksept. For hvorfor skulle ikke mennene kunne kle seg i sine flotte gevanter?
Videoinstallasjon: friksjon mellom natur og kultur
En videofilm som projiseres på lerret vises for seg i et lite avlukke. Kunstneren har innhyllet lerretet i bobleplast, noe som skaper en fin tekstur på skjermen. Videoen er uten fortellerstemme og man gis kun enkle bildeutsnitt. Den er tredelt og viser grovt sett to ulike sfærer: natur og kultur. Det industrielle samfunnet illustreres av biler som kjører på rad og rekke. I kontrast vises utsnitt fra skogen med dens irrgrønne og sterke farger, som en henvisning til naturen. De to motivene legges oppå hverandre i siste sekvens hvor vei og skog overlapper hverandre. Tematikken er friksjon, med ønsket om interaksjon. Samtidig gir bobleplasten utenpå skjermen en tilleggsdimensjon, som et industrielt materiale.
Slik jeg ser det viser filmen hvordan de grønne trærne trenger igjennom den industrielle plasten (noe jeg tolker som Vesten) og kommer til uttrykk. Man kan høre tittelteksten Give Me Your Eyes trenge igjennom, som et ønske om forståelse og aksept. I lys av dette kan man videre tenke på den ødeleggende veibyggingen og skogsdriften som raserer regnskogen i Brasil.
Rodrigo Petrella: "Rosto". Foto: Stenersenmuseet.
Solide kunstverk som ikke burde ha blitt kneblet
Give Me Your Eyes er en kompleks utstilling som skildrer de ulike væremåtene til urbefolkningen i Amazonas med kunnskap, aksept og respekt. Pressemeldingens ord er sanne: ”Fotografiene er gjennomgående vakre og monumentale”. Men videre står det: ”Petrella viser også evnen til å få frem det personlige og intime ved sine subjekter på en måte som handler om kunst fremfor etnografi”. Her skurrer det dessverre litt for meg.
Man kan velge kun å betrakte kunstnerens beherskelse av det fotografiske mediet, og han er utvilsomt dyktig, men da fratar man utstillingen dybde og kraft. Det jeg ikke forstår er hvorfor Stenersenmuseet eksplisitt i pressemeldingen avskriver det etnografiske aspektet i denne utstillingen, en utstilling som uten tvil hadde tålt å bli bedømt på grunnlag av både det kunstneriske og det etnografiske.
Selv ønsket Petrella fokus på menneskelig kommunikasjon uten hierarkisk definering, og med dette kommer man ikke utenom det etnografiske aspektet. Og ikke minst, hva med kunstneren som er opptatt av tematikken samhandling, kommunikasjon og aksept? Blir ikke han også kneblet?
Der utstillingen i seg selv taler, gis den munnkurv i lys av pressemeldingen, hvor fokuset kun ligger på det kunstneriske aspektet med vakre foto. Ved å kutte ut etnografien hindrer man også kommunikasjon på et dypere plan enn det rent estetiske. Når det er sagt klarer Petrella å gi kunnskap og forståelse om andre kulturer på en utmerket måte kunstnerisk sett, gjennom kameralinsen.
Give Me Your Eyes er utstilt på Stenersenmuseet frem til 9.april.