Fornemmelser for snø

Munch-museets utstilling Fornemmelser for snø presenterer Edvard Munchs arbeid med vintermotiver. Munch var antagelig den norske kunstneren som malte vinteren oftest gjennom hele kunstnerkarrieren, forteller utstillingsansvarlig Petra Pettersen.

Temaet “snø” i Munchs arbeider har ikke blitt presentert i Munch-museet på seksten år. Den gang var det museumsleder Arne Eggum som var utstillingsansvarlig og Petra Pettersen var museumsassistent.

– Hva var det som gjorde at du ønsket å ta for deg vintermotiver igjen?

– Det var først da jeg så maleriet Skipsdekk i storm ferdig nykonservert at jeg fikk ideen. Motivets dramatikk og den impresjonistiske gjennomføringen av stormen som foregår på dekket er fascinerer og enestående i Munchs produksjon. Mange vil kanskje tenke på Christian Krogh. Mannen i det nedre høyre hjørnet minner meg også om skikkelser i Munchs senere tresnitt Kongsemnerne.

Litt bortenfor på samme vegg henger to bilder som også viser Munchs forskjelligartethet.

– Maleriene Vinternatt ved kysten og Snøstorm ved kysten gjengir det samme motivet av en bratt fjellskrent ved havet. Man ser hvor forskjellig utforming bildene har utfra når de er malt; det ene av en stille natt og det andre av en stormfull dag. Dette viser Munchs utforsking av motivet på en måte som er sterkt knyttet til det impresjonistiske.

Impresjonistene undersøkte hvordan lys og farger påvirket et motiv ved å male det gjentatte ganger, men til forskjellige tider på døgnet. Av norske vintermotiver rundt 1900 er antageligvis de mest kjente nettopp malt av impresjonismens ”far” Claude Monet, da han besøkte Norge i 1895.

– Det er nesten litt rart at det ikke er flere norske kunstnere som har fordypet seg i å male vinter med tanke på at sesongen er så lang her i Norge. På 1880-tallet med impresjonismens inntog blir vintermotiver et mer populært tema i Norge også, for eksempel hos Fritz Thaulow, som også var en god venn av Monet.

– Hva var det egentlig som gjorde vintermotivet populært?

– Med impresjonismen oppdaget man at skyggene ikke er fargeløse, og snøen ble et bra underlag for utforskningen av impresjonismens fargeteorier. Munch kjente godt til Thaulow, og kanskje også til Monets norske vintermotiver gjennom ham. Monet malte allerede vintermotiver i Frankrike fra 1860-årene av, og disse kan Munch også ha sett.

Mangfold av teknikker
Hovedfokuset i utstillingen Fornemmelser for snø er likevel lagt til perioden etter 1909, som er det året Munch flyttet hjem igjen til Norge og Kragerø etter mange år i utlandet.

– Hva har vært viktig for deg som kurator?

– Utstillingen er lagt opp kronologisk og har til hensikt å vise mangfoldet av motiver, teknikker, uttrykk og stemninger i Munchs vinterbilder. Han prøver og leter rett og slett. De fleste arbeidene er karakteristiske for Munch gjennom blant annet samspillet mellom form og innhold, som for eksempel Mennesker og tømmerlass i Kragerø ved at det tilsynelatende viser en vanlig gatescene, men ved nærmere ettersyn oppdager man at personene har munnbind: det er faktisk tuberkulosepasienter. Ser man øverst bakerst i bildet oppdager man også en likvogn.

Edvard Munch, “Vinternatt ved Kysten” og “Snøstorm ved kysten” (1910 – 12),@Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2012

Den siste delen av utstillingen er viet Munchs såkalte Ekelyperiode med vintermotiver fra hans 45 mål store tomt på Skøyen der han bodde de siste 28 årene av sitt liv. Tomten hadde blant annet en enorm frukthage og en liten almeskog og fra sin sveitservilla malte Munch antagelig sitt mest kjente vinterlandskap: Stjernenatt. Den røde låven hans kommer også tilsyne bak fire store mørkeblå grantrær i maleriet Rødt hus og grantrær.

– Det er som om motivet er frosset inn i en isblokk. Man kan nesten føle på kulden. Bildet kan ligne akvarell, fordi oljemalingen som er veldig uttynnet og til dels gjennomsiktig. Jeg må innrømme at jeg ikke likte dette maleriet første gang jeg så det, det var så vilt og annerledes – men nå er det et av yndlingsbildene mine.
– Man får gjerne nye perspektiver etter å ha fordypet seg i et emne over en lengre periode. Har du oppdaget noe nytt i arbeidet med denne utstillingen?

– Ja, først og fremst har det slått meg at Munch antagelig er den maleren som representerer vinteren oftest blant norske kunstnerne før og etter 1900. Hans forskjelligartete motiver og teknikker blir også tydeligere som en del av de utfordringene som han tar. Som når han lager tresnitt av snødekte landskap, det er en utfordring i seg selv og viser hvor vågal og leken han var!

En ny oppdagelse
Pettersen oppdaget også noe nytt ved maleriet I hundegården, og det helt tilfeldig med hjelp fra kunstkritiker Kjetil Røed, da de så nærmere på de mer skisseaktige figurene omkring St. Bernhardshunden i bildet.

– Røed spurte om ikke penselstrøkene til venstre egentlig viser et bein med en sko? Og det gjør det selvfølgelig! Til nå har jeg sett bildet som en slags dobbelteksponeringsbilde (red.: som i fotografiet, når Munch gjengir to scener i samme bilde), men Røed fikk meg til å se bildet på en ny måte: Munch viser flere ting som foregår samtidig på ett og samme lerret. Jeg tror han så motivet mer som en film, som en utvikling av en scene over en kort periode rett foran ham, med St. Bernhardshunden sittende alene i snøen, hunder som løper omkring, samtidig som en mann går forbi i bildet. Det er som om Munch prøver å male en kort film.

Utstillingen Fornemmelser for snø viser 43 malerier og en skulptur i tillegg til tyve arbeider på papir: tegninger, tresnitt og litografier.

Tematikken er dessuten aktuell, som ved utstillingen Winter Tales som nylig ble avsluttet i Østerrike ved Kunsthistorisches Museum i Wien og som åpner igjen den 10. Februar i Kunsthaus Zürich i Sveits. Ifølge den danske Weekendavisens Majbrit Hjelmsbo (Nr. 51, 2011) er Munch den eneste skandinaviske kunstneren som har “fundet nåde for kuratorernes blikke” på de to utstillinger.