Ai Weiweis kunst syneliggjør på en enkel måte motsetningene mellom tradisjon og produksjon, individ og kollektiv som preger det moderne Kina.
Installation view from the exhibition at Magasin 3, Ai Weiwei & Serge Spitzer “Ghost Gu Coming Down the Mountain”, 2005 Red and white porcelain, 96 vases 27 x 35 cm each Courtesy Faurschou Foundation Photo: Christian Saltas
En av fordelene med å gå på pressevisninger er at kunstneren ofte er tilstede. Det gir en god mulighet til å danne seg en oppfatning av mennesket, samt se og høre hvordan han eller hun taler om sin kunst. Men når Magasin 3 nå presenterer en stor utstilling med Ai Weiwei kunne kunstneren, av kjente grunner, ikke være der. Ai får ikke lov til å forlate Beijing eller tale med medier siden han ble sluppet fri i våres.
Men denne pressevisningen bød på en virkelig overraskelse. Etter visningen av utstillingen hadde man arrangert en samtale via skype mellom Ai og kurator Tessa Praun. De pratet en stund overfor den andektige presse og det kjentes som vi ble delaktige i Ais trossende handlinger mot domstolen. Det var rørende å se når Ai hurtig vinket og lo når Praun snudde datamaskinen slik at han kunne se tilhørerne. Samtalen finnes nå på den ambisiøse hjemmeside som Magasin 3 har laget til utstillingen. Der finnes også mye interessant materiale, som intervjuer og filmer omhandlende Ais politiske arbeider samt hans stadig pågående twitterstrøm.
Under samtalen sier Ai at «hverdagslige følelse» ofte utgjør et godt utgangspunkt for et kunstverk. Og mye av Ai Weiweis kunst kjennetegnes av enkle, innbydende gester innkapslet i slagkraftige utrykk. Verkene preges ikke av dyptpløyende teorier, men er for den saks skyld ikke uten kritisk brodd, tvert imot har han blitt kjent og ettertraktet over hele verden som en kunstner som står opp mot overgrep og urettferdighet i sitt hjemland. Hans betydning som kunstner ligger i en slags øyeblikkelig intimitet, uansett størrelsen på verkene. Om Ais internasjonale status, og stormen av protester som kom etter kinesiske myndigheter grep inn, har gjort ham for synlig til at man våger få ham til å tie stille, er usikkert.
Kinesisk masseproduksjon
I et av rommene på Magasin tre lukter det som på IKEA. En stor haug med oppkuttet bommulstoff sender ut den litt stikkende, men velkjente duften som kommer fra fabrikklagede møbler og tekstiler. Vanligvis med “Made in Kina” påstemplet. Hver for seg er bitene ugjenkjennelig, men plassert sammen danner de tusen lag med stoff et stort verdenskart.
Installation view from the exhibition at Magasin 3, Ai Weiwei “World Map”, 2006-2009 Cotton and wooden base 120 x 800 x 400 cm, Courtesy Faurschou Foundation Photo: Christian Saltas
Omfanget og høyden på World Map gjør det vanskelig å få et overblikk over hele verket, men det er likevel et godt bilde av Ais produksjon. Som regel dreier det seg om store og slående skulpturelle installasjoner skapt utfra relativt enkle prinsipper, men med et distinkt grep rundt form og håndverk. Et av temaene han drøfter i sin kunst er hvordan de gamle tradisjoner og verdier endres i dagens raskt voksende kinesiske økonomi.
Ghost Gu coming down the Mountain er et klart eksempel på Ais spottende angrep på denne heftige utviklingen. På gulvet er 96 identiske vaser plassert i en perfekt rutenett. Deres form og mønstre er basert på ett berømt antikk forelegg som ble solgt på auksjon for en astronomisk sum i fjor. Men vasene ser forskjellig ut avhengig av fra hvor du står fordi de er bare delvis malt. Fra en posisjon sted er de hvite, fra en annen røde – samtidig er de uberørte og en del av den tradisjonelle porselenproduksjonen i Kina. De er både unike og en del av en større sammenheng – akkurat som hopen med kunstige solsikkefrø plassert et stykke unna. 5 tonn frø i porselen fra de opprinnelige 25 tonn som var Ais installasjon i Turbine Hall ved Tate Modern i London.
Hans konseptuelle kraft kombinert med en pragmatisk bruk av tradisjonelt håndverk skaper en effektiv metafor på masseproduksjon og setter indirekte individets arbeidsforhold i sentrum. Disse håndmalte objektene viser en monoton, men også bevisst kunstnerisk strategi. På samme tid refererer det mekaniske håndverket og de repeterende prosesser til vestlig minimalistisk kunst.
Kinesere i vesten
Ai Weiwei er opptatt av en tilsvarende beskrivelse av det kinesiske samfunnets karakteristiske kollektive struktur. I Magasin 3s nederste etasje er hans prosjekt Fairytale som ble gjennomført på forrige Documenta i 2007. Ai valgte ut 1001 kinesere som i grupper på 200 fikk reise til utstillingen i Kassel. Alle ble portrettert før avgang og noen av disse fotografiene vises i Stockholm sammen med en spesialdesignet sovesal med sengetepper i Ais utforming og spesielle kofferter og med tynt eksteriør av linstoff som skaper en følelse av privatliv. Bak hver seng er et lite firkantet rom med en antikk stol, hvor de reisende kunne skifte klær. Alt effektivt utformet i hver detalj.
Jeg husker stolene fra Doumenta, men jeg så ingen kinesere der. De hadde nok allerede reist hjem. For returnere, det gjorde de. Ikke en hoppet av i Vesten blir vi fortalt. Jeg husker også at stolene fungerte som en slags omtenksomt holdepunkt, og et sted for en kort pause.
Ai Weiwei, “Fairytale Dormitory” (1 unit), 2007 wood, steel, fabric, plastic, bamboo (Fairytale dormitory quantity: 10 units for women and 12 units for men) 200 x 781 x 545 cm, Courtesy Ai Weiwei
Gjennom sin arkaiske form brøt stolene også med mye av den visuelle støyen i Kassel. De har en rolig insisterende kvalitet som også preger objektene på Magasin 3.
Salene på Magasin 3 er fylt med lyd fra Ais filmer om bilkøer. Han har filmet i biltrafikken i Beijings ringveier på en slik måte at alle veiens vinkler og retninger fanges av kameraet. Det statiske blikket på den passerende trafikken minner om bilder fra anonyme overvåkingskameraer. Nøytrale å se på, men laget med samme teknologi som myndighetene bruker overalt – selv foran inngangen til Ais atelier. Hans lange filmer dokumenterer den raske endringen av det kinesiske samfunnet. Og gjør det med en konsistens så er like brutal som virkeligheten.
Ai Weiwei, “Beijing: The Third Ring”, 2005 video Courtesy the artist and Galerie Urs Meile, Beijing-Lucerne
Ai Weiwei, Magasin 3, Stockholm, t.o.m. 10 juni 2012