Mange kulturpersonligheter kommer nå på banen i diskusjonen om Munch-museet. Det er veldig bra, men hvorfor ventet man til de rød-grønne og FrP rotet alt til?
Kultursidene i Dagbladet og Aftenposten har vært et pussig skue den siste tiden. Nå har avisene flommet over med ledere i kunstlivet i Norge og utland som er tilhengere av Lambda.
Dagbladet har plutselig blitt Lambdas fremste forkjemper, til tross for at avisen virket som heiagjeng for AP og SV mens de forsøkte å ødelegge prosjektet. Kanskje Dagbladet ikke trodde at AP og SV ville lykkes i sitt prosjekt, at ikke partiene skulle inngå i en rustrød og kulturfiendtlig allianse med FrP, men konsistent er det ikke av Dagbladet. Aftenposten har derimot vært tilhenger av prosjektet.
Men man kan også spørre seg hvor museumsdirektørene, professorer og kunstnere har vært. I dag har Ina Blom og Mari Lending en kronikk i Aftenposten hvor de forsvarer Lambda arkitektonisk og argumenterer mot kulturlivets skepsis mot prosjektet, meget god lesning, og hadde den kommet for et halvt år siden kan det hende vi ikke hadde vært i den situasjonen vi er i dag.
De samme gjelder direktørene som gikk ut på mandag. Deres utsagn hadde ikke plaget FrP, men for Arbeiderpartiet og SV ville det nok vært ubehagelig og gå i allianse med FrP mot Lambda etter et slik utspill.
Spørsmålet man stiller seg i denne saken er: Hvorfor gikk man ikke ut og argumenterte for Lambda når AP-SV og FrP prøvde å rive det ned? Hvorfor vente til det nesten er for sent? De eneste stemmene man ofte har hørt fra kulturlivet i denne saken, med unntak av Lotte Sandberg og Munch-museets direktør Stein Henrichsen, er de som var mot Lambda.
Jeg tror SV i dag har en hangover fordi de nok har trodd at de har hatt kulturlivet på sin side mot Lambda. Har Lambda tilhengerne vært livredde for å støtte et borgerlig byråd i en sak?
Symptomatisk for kulturlivet
Det er problematisk at kulturbygg nesten alltid blir lokaliseringssaker. Deler av problemet er at det legges under “demokratisk kontroll”. Siden kulturpopulisme er et fruktbart agn er det alltid fristende å begrunne kulturbygg med lokalisering, eller rett og slett være i mot det. Astrup Fearnley Museet har ikke det problemet og de bygger.
Men deler at problemet er også kulturlivets egen skyld. Hver gang kommunen eller staten forsøker å bygge et kulturbygg går store deler av kulturlivet mot det. Innen kunstfeltet ser vi sett det i forhold Munch-museet og i forhold til skulpturparken på Ekeberg. Vi har sett det i motstand mot George Sverdrupshus på Blindern og mot nytt Nasjonalmuseum, der har man faktisk forpurret utbyggingen to ganger, vi ser det i forhold til bygging av nytt Konserthus i Oslo.
I hvilken annen sektor finner man en så selvutslettende holdning. Man kunne jo se for seg at leger skulle sette i gang opprop mot nye sykehus, at oljearbeidere begynte å klage over utslipp fra oljeplattformer, eller at Oslos lærere gikk i harnisk hver gang man forsøke å bygge en skole i denne byen (og til orientering, skoler er ikke billige).
I denne saken er det nok kun SV som virkelig ønsker seg et nytt museum. FrP vil ikke ha et museum og jeg tror ikke det står høyest på Arbeiderpartiets ønskeliste. Men de som nå går ut og protesterer er akademikere som er SV (og til dels Høyres) kjernevelgere. Derfor får vi håpe denne siste offensiven gjør SV så pinlig berørt at de snur.