Rundt om i verden fører historiske, politiske og økonomiske konstruerte grenser til at kart stadig utsettes for endringer. Men grenser er ikke bare linjer på kartet. Vi omgir oss også med andre, langt mindre synlige, grenser.
I begynnelsen av februar ble Barents Spektakel arrangert for åttende gang i Kirkenes. Den internasjonale kunst og kulturfestivalen er en årlig arena for samtidskunst med et spesielt fokus på grenseoverskridende samfunnsutviklinger i Barentsområdet. I Barents Spektakel 2011 er årets tema kart i endring og utfordringer i arktisk grenseproblematikk.
Festivalarrangørene, Pikene på Broen, har selv kuratert festivalutstillingen Mind the Map, med verker av de tre kunstnerne Morten Traavik, Stefano Cagol og Olga Kisseleva. Samisk Kunstnersenter og Nordnorsk Kunstnersenter med bidro i tilegg med utstillingen Surviving the Future og installasjonen NEWS
Grenser i sentrum
Det er tydelig at muligheten til å fordype seg i grensebyen har inspirert de tre inviterte festivalkunstnerne til å arbeide stedspesifikt. Resultatet er godt integrerte kunstinstallasjoner plassert rundt omkring i ulike offentlige byrom.
I Borderlines har norske Morten Traavik forvandlet Gågaten til en norsk-russisk grensesone. Gule og rød-grønne kasserte trestolper fra grensen i Øst-Finnmark er stilt rett og parallelt overfor hverandre nedover gateløpet. Et estetisk møte med en ellers så fjern grense gjør et annet inntrykk på en tilreisende skribent fra Sør-Norge i forhold til hvilke erfaringer byens befolkning i det daglige har med grensens nærvær.
Men Traavik avverger en taus og statisk installasjon ved å vekke til live stolpenes kuriøs verdi som historiske vitner. De 358 trestolpe-parene, som nå er forkastet til fordel for nye vedlikeholdsfrie stolper, har siden 1947 markert den 196 kilometer lange riksgrensen mellom Norge og Russland. Under den kalde krigen var grensen et svært anspent sted, og påmonterte blå plaketter forteller om dristige grensekryssinger av spioner og flyktninger på 1950-tallet.
Kontroll, utsendelse og beskyttelse er blant funksjonene vi vanligvis forbinder med politiet. På et hvitt flagg vaiende foran politistasjonen derimot står det ”Invitér” med sorte fete bokstaver. Italienske Stefano Cagol har tatt i bruk de mange tomme flaggstengene i sentrum til sitt todelte kunstprosjekt Evoke Provoke (the border). Strategisk fordelt foran rådhuset, samfunnshuset og næringsbygg oppfordrer Cagols hvite flagg til grenseoverskridende handlinger og innbydende gester. Integrert i bymiljøet peker flaggene på faktorer i hverdagen som har betydning for deltagelsen i vår egen virkelighet. Verket blir interessant og gjeldende når den bringes dit hvor den ikke lenger er adskilt fra det øvrige samfunnet.
Kunst på kjøpesenteret
I Amfi kjøpesenter benyttes tre tomme butikklokaler som kunstneriske visningssteder. I ett av dem fortsetter Stefano Cagol sine metaforiske overskridelser av grenser. På kjøpesenteret utgjør et videoverk andre del av Evoke Provoke (the border). I en blå kveldsskumring står kunstneren i strandkanten med lykt, speil, og brennende flammer, og retter sterke lysstråler utover havet. De sterke kontrastene som i møtet mellom ild og vann, lys og mørke, land og vann, menneske og natur tydeliggjør grenser vi alltid omgir oss. I videoen inntar kunstneren selv et aktivt forhold til grenser, og med flaggene i sentrum oppfordrer han oss og myndighetene til å gjøre det samme.
I et annet mørkelagt butikklokale illustrerer den russiske kunstneren Olga Kisseleva tydelig hvordan utkanten av Norge og Russland er det nye satsingsområdet for investorer, bedrifter og lokale og nasjonale myndigheter. I hennes digitale animasjonsfilm, Arctic Conquistadors invaderes det arktiske kartet av kommersielle logoer. Logoene viser til de stadig nye bedriftene som etablerer seg innenfor den arktiske sirkelen. Kartet til Kisseleva erobres i et økende tempo av de fargerike logoene til norske og internasjonale oljeselskaper og teknologileverandører. Til slutt har Esso, ABB, Intel, Shell og Statoil dekket hele kartet og området vibrerer av kaotisk fremtidsrettet tro i jakten etter ressurser, penger og makt. Vi øyner globaliseringens farer for ny-kolonialistiske erobringer i superregionen Barents.
Overlevelser
Tvers over gangen i kjøpesenteret bidrar Samisk Kunstnersenter med utstillingen Surviving the Future. Liselotte Wajstedts kunstprosjekt om hjembyen Kiruna dominerer utstillingen, og hennes personlige perspektiv er et viktig utgangspunkt. Den Nord-Svenske gruvebyen trues av kollaps. Utgraving av jernmalmen under byen gjør grunnen ustabil. Behovet for stål derimot er enormt, og lønnsomheten stor. Skal gruvevirksomheten fortsette må boligstrøk, jernbanen, europaveien, kirken og rådhuset flyttes.
Wajstedt sammenfletter Kirunas historiske fortid og usikre fremtid i collager av tegninger, familiefotografer, historisk arkivmateriale, og videoanimasjoner med lyd. Kunstneren har selv vokst opp i en av de bydelene som nå er evakuert. I Hej då Ullspiran har hun tegnet barn som leker i montasjer av fotografier med forlatte blokker og plantegninger av prosjekterte nybygging. En flokk fjellryper flyr i plogformasjon ut av byen, og forsterker kunstnerens noe nostalgiske tilbakeblikk på barndomsminner. I en nødvendig flytteprosess skal Kirunas identitet defineres på nytt, mens gamle minner legges i grus. Til lyden av bålknitring, togbremser, fjellryperop produserer animasjoner ett historisk ekko. En påminnelse om den gangen da jernbane og gruvevirksomhet forvandlet et øde samisk landskap til en moderne by.
NEWS
Når kunsten plasseres i offentlige rom medfører dette en utfordring til kunstverket. Verket må kunne slå igjennom i omgivelser som ellers er forbeholdt vår daglige ferdsel. I frokostsalen til Thon Hotel Kirkenes er det umulig for hotellgjester, konferansedeltakere og turister å ignorere Ina Otzkos todelte verk NEWS, en neoninstallasjon ute på terrassen og en videoprojeksjon inne i hotellfoajéen.
Utenfor vindusglassene forstyrres den vakre utsikten mot sjøen av to meter høye glødende neonbokstaver. Intenst lyser de oransje bokstavene N-E-W-S i den blå ettermiddagstimen. Himmelretningene, North, East, West, South, danner et viktig grunnlag for et system som definerer nøyaktig hvordan steder kan finnes. Med nord (N) på toppen, og øst (E) til høyre er kartet en systematisk måte å nedtegne hvor steder er.
Festivalen bringer opp store geografiske temaer. Der Kirkenes status som grenseby kun 15 km fra den russiske grensen og 25 mil unna storbyen Murmansk står sentralt. Derfor er det godt at Otzko stikker fingeren i jorda med videoportretter av enkeltindivider bosatt i Kirkenes. På denne måten bruker hun befolkningens egne opplevelser for å beskrive hvordan det er å bo i en liten multikulturell by i periferien.Verket gir ærlige og interessante reflekterte uttalelser fra en tilflyttet tysk prest, politibetjenten fra Bodø og musikeren oppvokst i byen. Men ved å lytte til deres betraktninger om det å bo i en by preget av så nære bånd til Russland, på godt og vondt, oppstår et sterkt behov for flere perspektiver. Hvorfor har ikke Otzko spurt russiske innbyggere hvordan de opplever å bo i Kirkenes?
Med grensemetaforer og kartsymbolikk forteller kunstverkene i Barents Spektakel 2011 at geografiske endringer i vår tid angår oss alle. Nye kart medfører nye fortellinger og nye utfordringer. Flere av kunstverkenes kritiske oppfordringer til å sprenge grenser, kan sees som en utfordring til involvere oss i virkeligheten vi lever i.