Lars Morell viser sine nyeste arbeider med utstillingen Balls. Bubbles. Blisters. på GAD. I likhet med tidligere arbeider tar han blant annet utgangspunkt i metoder knyttet til maleriet som historisk medium. Men her er det ingen malerier. Heller ingen baller, bobler eller blemmer slik tittelen på utstillingen hinter om. I stedet kan man oppleve et til tider absurd og surrealistisk univers.
Sammen er de totale
Ved første blikk fremstår det hele som en smule fragmentert. En rekke ulike verk er plassert utover både gulv og vegg, og en sammenheng skjelnes ikke umiddelbart. Etter hvert som man beveger seg blant det som ser ut som gigantiske sammenkrøllede post-it-lapper, bokser stående på skinnsko, og silketrykk med absurde utsagn, tegner det seg sakte men sikkert en sammenheng. Selv kaller Morell dette en «totalinstallasjon». Enkeltverkene er deler av serier, men først og fremst deler av én installasjon som fyller gallerirommene i begge etasjer på GAD. Resultatet blir en sammensatt og kompleks totalinstallasjon som fanger og fascinerer.
De forvokste post-it-lappene utgjør serien Number. Spredd utover gulvet fremstår de som en kunstners forkastede idéer. Det står tilsynelatende ingen verdens ting på dem, eller er skriften kanskje skjult av brettene? Nysgjerrigheten er påtrengende; jeg skulle så inderlig ønske jeg fikk vite hva som står på dissse lappene. Men den gang ei.
Som en replikk til de tomme lappene finner man de mest underfundige og merkelige utsagn på veggene. Magic Poem er en serie silketrykk med ulike utsagn, hentet fra plakater for illusjonistshow i 1850-tallets Paris. Utsagnene, «Pleasuremaking Prince» og «The Whippet Universe Dream Car» for å nevne noen, er eksplisitte og pompøse, men satt inn i denne konteksten fremstår de som absurde og surrealistiske. På en side kan de være tydelige referanser til illusjonisten og hans praksis, på den annen side står de som surrealistiske kommentarer på billedkunstneren og hans praksis. Tatt ut av sin opprinnelige kontekst får de her en tvetydig og hemmelighetsfull effekt, og jeg undres hva de egentlig betyr.
Gjengangere
Mens jeg sto der, fengslet av disse fragmenterte utsagnene, siger det plutselig røyk langs gulvet, ut av et av verkene. Tiny Fogger er en åpen koffertlignende boks toppet med et par utgåtte skinnsko. Fascinasjonen er total, og den stadige følelsen av å oppleve noe mystisk og surrealistisk i kombinasjon med nysgjerrigheten trenger seg på. Hva befinner seg inni denne koffertlignende esken som er så vidt åpen? Er skulpturen i ferd med å gå opp i røyk? Eller er det hele bare et triks fra illusjonistens side?
Tiny Fogger er ikke alene med sin fremtoning; bokser av ulik størrelse i kombinasjon med mer eller mindre slitte sko er en gjenganger i installasjonen, og utgjør serien Early Tricks. Tiny Fogger er imidlertid den eneste av disse som har skoene plassert på toppen. Disse boksene fremstår som surrealistiske skulpturer satt sammen av de merkeligste ting. Ikke nok med at de har fått ben å gå på, de blir også saget i, middelalderske håndjern henger på en av dem, og en annen er toppet med et syltetøyglass med edderkoppskall i.
Den hvite hansken er også en gjenganger i installasjonen, og man finner den flere steder i kombinasjon med flere av de ulike Early Tricks. Den hvite hansken kan betraktes som et konkret bilde på illusjonisten, men samtidig kan den leses som en henvisning til vedkommende som behandler kunstverk; hvordan dette gjøres med ytterste forsiktighet og med hvite hansker for at man skal unngå skjemmende fingermerker. Der hvor kunsten gjerne fremstår som opphøyd og kun forsiktig hintende om en eventuell betydning, er illusjonisten kanskje tydeligere i sitt budskap, hvilket også kommer til uttrykk gjennom Magic Poem.
Fra det subtile til det eksplisitte
En dempet palett preger for øvrig hele installasjonen, og spesielt i silketrykkene hvor bakgrunnen er i tråd med datidens palett; langt fra så saturert og fargemettet som dagens. Ornamentene som opprinnelig preget disse plakatene er gjengitt i den samme dempede paletten på galleriveggen, og står således som en passende ramme for denne totale installasjonen, som veksler mellom det nesten abstrakte og subtile, og det langt mer eksplisitte og figurative. Gjennom post-it-lappene gis det små hint om den kreative prosessen både illusjonisten og kunstneren går gjennom. De mer eksplisitte, men merkverdige utsagnene i Magic Poem kan like gjerne være tanker som surrer rundt i en kunstners hode som ord hentet fra en illusjonists plakat.
Med andre ord synes det å være illusjonisten og kunstneren, og aspekter ved deres praksis, som er omdreiningspunktet for Morells totalintallasjon. Det kommer frem hvordan også billedkunstneren fungerer som en iscenesetter og en illusjonist. Det er jo nettopp Morells kreative univers som er iscenesatt for oss her. Man kommer inn i en annen verden; kunstnerens kreative imaginære univers, hvor det hele er akkurat passe absurd og fascinerende surrealistisk.
Lars Morell Balls. Bubbles. Blisters. kan oppleves på GAD frem til 16. januar 2011.
Intelligent og lekent!Must see…