Kunstmønstring mellom betong og lysekroner

Med utstillingen “In Your Face” i Trondheim er Galleri 7011 vekket til live igjen. For et kort øyeblikk fikk byen et glimt av fersk samtidskunst fra veletablerte kjendiskunstnere og yngre fremadstormende kunststudenter.

En vinterkald desemberuke markerte utstillingen ”In Your Face” gallerist Svein Roar Grande og kunstner Javier Barrios en frisk gjenoppliving av galleri 7011. Grande, som også står bak galleriet Rod Bianco i Oslo og 7011 på Vestfossen, etablerte galleriet 7011 i Trondheim allerede i 2006 sammen med Sverre Bjærtnes. Etter et par års pause er Grande igjen klar med en ny utstillingsvisjon for 7011.

Oversiktsbilde fra In Your Face. Foto: Monica Anette Svorstøl

I et lagerlokale ved Dahls bryggeri kunne Grande med ”In Your Face” briljere med sitt store kunstner – nettverk. Selv om toppen av kransekaka, Håkon Bleken som stod oppført på plakaten manglet, var ”In Your Face” en gruppeutstilling med like mange store kunstnernavn som tematiske og motiviske vinklinger.

Eksotiske fremmedelementer
På mobile sammenteipende plastskillevegger hang malerier av Unni Askeland. På hvite betongvegger kunne skues tegninger med Munch-inspirert strek av Sverre Bjærtnes, silketrykk av Lars Morell og fotografier av Kim Ramberghaug og Petter Garaas. Mens enkelte videoverk ble vist på gigantiske skjermer. Videoarbeidet Coral av Tone Bjordam inviterer til en fargerik flukt fra virkeligheten. Sakte får hun oss til å dvele ved eventyrlige fargeskyer forårsaket av dryppende malingsdråper i vann. Vi vitner et pedagogisk fargerikt spill der blanding av rødt og blått gir lilla, gult og blått danner grønt. Rytmiske vakre fargekomposisjoner som eskalerer til et resultat av grumsete møkkete vann.

Sverre Bjærtnes oljemaleri Uten tittel og ni tegninger med fargeblyant på papir. Foto: Monica Anette Svorstøl.

Fantasien gjør et hopp fra skjermen til de skulpturelle bidragene plassert på det kalde betonggulvet. Anne Sofie Vistvens realistiske sorte Gummi Krokodille fra 2005 ligger på lur ved siden av Rina Lindgrens to små hus av voks, House Melting I og II. Det ene miniatyrhuset er en udetaljert avstøpning av innvendig rom, mens den andre er en modulering av utvendige arkitektoniske detaljer. Det ene sort og det andre hvitt. Ett positivt og ett negativt avtrykk av samme form. Lindgrens avstøpninger gjør det nærliggende å trekke inn britiske Rachel Whiteread. Hun gjorde seg bemerket med en innvendig avstøpning av tomrommet i et helt viktoriansk hus på 1990-tallet. Et forvrengt historisk minne.

Tone Bjordam Coral, Anne Sofie Visten Gummi Krokkodille, Christer Karlstad Half Asleep, Half Awake. Foto: Monica Anette Svorstøl.

Det funksjonløse, og estetisk fengslende hos Lindgren, preger også Kristoffer Myskja underfundige musikalske maskineri Interferrence Machine. Sarte musikalske toner trylles frem på kanten av to vinglass. Ved hjelp av tannhjul, dynamo og roterende bomullsbiter, skapermaskinen lyd ved en nøyaktig avbalansert fart og føring av fuktige bomullsdotter. Alt må stemme, noe enhver som har testet sine instrumentale evner på et vinglass med fingeren vet.

Fingermaling
Morten Viskum er i godt selskap blant utstillingens elleve malere. Hans abstrakte akrylmalerier på papir gir ikke bare en kroppslig ubehagelig fornemmelse på grunn av de skrikende fargeeksplosjonene. Tittelen på det ene maleriet, Den nye hånden, minner oss også på den døde hånden Viskum bruker til å påføre sine ekspresjonistiske malestrøk. Hans eiendommelige maleredskap er her benyttet til å danne kort tørre vertikale fingerstrøk av sort, hvitt, grønt og rosa, og lange parallelle strøk med alle fem fingrene i rødt, blått og brunt. Ja visst gir dette en ekstra dimensjon til opplevelsen av maleriene. Uansett, om en frastøtes, eller fascineres, vitnet påklistrede gule lapper om det sistnevnte, og en kjøper med morbid sans for dyre julegaver. Eller dyr sans for morbide julegaver?

Morten Viskum Den nye hånden (2010) og Uten tittel (2010). Foto: Monica Anette Svorstøl.

Viskums maleriprosjekt virker utdaterte og redusert til ren malerisk kuriositet sammenlignet med Thomas Falstads Spectre (II). Falstads sterke formidling av menneskelig smerte i ruiner og blodrød malingssprut gir en uventet nerve i et tomt landskap. Christer Glein og Ingunn Ystads utforsker billedrommet i spenningen mellom figurative og formale brudd med tid og rom. I Ystads fragmentariske portrett splintres motivet i biter. Hos Glein fremstilles et interiør med kraftig malerstrøk og fotorealistiske detaljer. Begge leker med å begrense illusjonen til den blottlagte flaten. Felles for disse malerne er en tiltro til egne tegneferdigheter og penselføringer.

Mens vi venter på kunsthall
Det som summerer opp ”In Your Face” som utstilling er den absurde kontrasten mellom mønstring av dyr kvalitetskunst og røffe undergrunnslignende utstillingsomgivelse. Dette er realiteten i Trondheims kunstmiljø. Tomme butikklokaler, usentrale lagerhaller og næringseiendommer i støvete kjellere utgjør flyktige utstillingslokaler for kortvarige utstillinger. Enten det er uavhengige kunstnere, eller gallerister med mange jern i ilden som står bak. I mangel av en kunsthall og få gallerier er dette tendensen, og den billigste måten å gjøre det på.