”Det at man er med på å produsere en kunstscene er ikke nødvendigvis det man tenker på når man setter i gang et prosjekt, men gjennom prosjektene er man jo bestemt med på å produsere kunstscenen”, sier Vilde Salhus Røed.
Vilde Salhus Røed er prosjektleder for årets B-open som ble arrangert mellom 27.10-1.11.2010 i Bergen. Julie Lillelien Porter fra Ytter har snakket med henne om tematikken til B-Open seminaret: Å produsere en kunstscene og om hvordan et arrangement som B-open kan være med på å styrke kunstfagfelt i Bergen.
Julie Lillelien Porter (JLP): Tittelen til årets seminar, Å produsere en kunstscene, er retorisk interessant i forhold til dét å være kunstner. Som kunstner produserer man kunst, men man tenker ikke nødvendigvis at man er med på å produsere en kunstscene. Hva handler egentlig tittelen om?
Vilde Salhus Røed (VSR): Styret i B-open, ved Toril Johannessen og Anne Szefer Karlsen, begynte å arbeide med tematikken Å produsere en kunstscene etter biennalediskusjonen som var her i byen i fjor. Bergens kunstscene ble på et vis selvbevisst sin posisjon på samtidskunstfeltet, og som kunstner spurte man seg selv: hva vil en eventuell biennale ha å si for oss som bor og arbeider her, hva har det å si for de andre aktørene på feltet og for feltet som sådan? For å vite noe om dette må man også vite hvordan kunstscenen faktisk fungerer, og dette er utgangspunktet for å se nærmere på det å produsere kunstscenen i Bergen og andre steder. I Bergen er det for tiden mange kunstnere, noen reflekterer rundt dette, andre ikke. Det virker som om mange opplever at de er del av den større organismen som er kunstscenen, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Mange er bevisste på hva man gjør for seg selv og hva man gjør for kunstfeltet, og at det man gjør korresponderer med hverandre. Ved å bidra styrker man seg selv som kunstner, men man styrker også feltet i videre forstand. Det at man er med på å produsere en kunstscene er ikke nødvendigvis det man tenker på når man setter i gang et prosjekt, men gjennom prosjektene er man jo bestemt med på å produsere kunstscenen.
JLP: Hvordan undersøker man mekanismene på kunstfeltet?
VSR: Seminaret vi arrangerte tok jo for seg dette. Gjennom ulike innlegg og presentasjoner diskuterte vi historien til det lokale kunstfeltet i Bergen og internasjonale forhold ved å se på hvordan kunstproduksjon outsources. Vi hørte hvordan kunsten har blitt brukt og kan brukes som filantropisk prosjekt, og om det å ta publikums rolle i en kunstkontekst på alvor. Et av innleggene undersøkte hvordan språket vi bruker i søknadsbehandling er uttrykk for maktforhold. Vi hørte også om selvorganisering og betydningen av å møtes for å diskutere og snakke sammen, gjennom prosjektet The Public School. Helt til sist kom vi inn på spørsmål rundt samarbeid på kunstfeltet, en diskusjon som er både relevant og interessant å ta videre spesielt i forhold til kunstfeltet i Bergen akkurat nå.
JLP: Jeg er interessert i det som oppstår mellom det “selvorganiserte” og det “overstyrte”. Man kan jo liksom ikke si at det ikke er et bra kunstmiljø i Bergen for tiden, og jeg lurer på hva du tenker er grunnen til at ting ser ut til å fungere her. Hva er inntrykket du sitter igjen med etter å ha jobbet som koordinator for årets B-open?
VSR: Det er mange bra folk på samme sted til samme tid, og i og med at flere og flere kunstnere blir igjen etter endt utdanning skjer det også mer og mer. Samtidig handler det selvfølgelig om økonomi, eksempelvis at Bergen kommune støtter opp under initiativer som kommer fra kunstfeltet selv. Det bidrar til en vital scene hvor det er mulig å gjennomføre prosjekter. Samtidig er det komfortabelt å være i Bergen fordi det er et inkluderende miljø med plass til alle, man blir hørt og sett fordi miljøet er lite. Men det komfortable kan også være ufarlig og friksjonsløst.
JLP: Tenker du at det er en “bølge”, som det i det siste har blitt kalt, eller er det noe som kommer til å vare?
VSR: Jeg er usikker på om jeg selv vil bruke betegnelsen “bølge”. Det er bra å være i Bergen nå, men hva som skjer fremover vet man jo ikke. Et annet spørsmål er om det som skjer nå bidrar til at det skapes bra kunst.
JLP: Kan du fortelle litt om historien og bakgrunnen til B-open?
VSR : B-open ble startet i 2004 på initiativ fra kunstnerorganisasjonene Bildende Kunstneres Forening Hordaland (BKFH) og Norske Kunsthåndverkere Vest Norge (NKVN), som sammen med Hordaland kunstsenter nedsatte et styre. Bakgrunnen var et ønske om å synliggjøre for folk både på og utenfor kunstfeltet hvor og hvordan kunstnere jobber, og samtidig stimulere til faglig diskusjon. Åpne atelier og andre arrangement som gallerirunde og Cinema B-open arrangeres annethvert år, mens B-open hvert år arrangerer seminar. En av de viktigste tingene som skjer under B-open er møtene på atelieret og de samtalene som oppstår der. For å styrke den faglige samtalen holdes det også lesesirkler i B-opens regi gjennom hele året. Lesesirklene ble satt i gang for ett år siden og kommer ut i fra et savn på en faglig diskusjon rundt kunst og tekst utenfor utdanningsinstitusjonene. Vi inviterer kunstnere fra forskjellige generasjoner som jobber med kunst på forskjellige måter til å holde lesesirkel i atelieret sitt. Kunstnerne velger en tekst som har relevans i forhold til sin egen kunstneriske virksomhet. I år har altså temaet vært kunstproduksjon, som også hører med til det å produsere en kunstscene, så tekstene som vi har lest har hatt med kunstnerens egne kunstproduksjon å gjøre, på en eller annen måte. Tekstene spenner fra å være teoretiske, skjønnlitterære og tekster skrevet av kunstnere om sitt eget arbeid, og fungerer som utgangspunktet for diskusjonen.
JLP: Det kan oppleves som et paradoks noen ganger at det ofte ikke blir snakket så mye om kunst i kunstmiljøet som man gjerne skulle trodd. Hvordan fungerer dette på lesesirklene?
VSR: Jeg synes det fungerer veldig bra. Settingen er uformell, og diskusjonen får gå i den retningen den går. Det kommer an på kunstneren som holder lesesirkelen og teksten som er valgt, og ikke minst at sammensetningene av folk utgjør ulike gruppedynamikker. Lesesirkelen kan dreie seg inn på en analytisk og grundig gjennomgang av en tekst, men kan likevel plutselig handle om forskjellige typer kunstproduksjon og erfaringer man selv har gjort. Det ligger en åpenhet der for at samtalen både kan snu og ta omveier.
På B-Opens hjemmesider finner du en oversikt over det som skjedde under årets B-Open. Her finner du også en oversikt over lesesirklene og det vil etterhvert også bli mulighet til å laste ned de forskjellige seminar-innleggene.