Galleri Riis er i disse dager inntatt av underfundige konstruksjoner som setter fantasien i sving. Det er Sverre Wyllers skulpturserie Miramichi som vises, og den akkompagneres av malerier fra serien Signs. Utgangspunktet for begge seriene er funnede objekter, hentet fra en nedlagt canadisk fabrikk og norske veier.
Fra papirfabrikk til skulptur
Sverre Wyller er tilknyttet Galleri Riis, og det er fire år siden forrige utstilling her. Wyller jobber med maleri og skulptur, hvor flere av verkene består av funnede objekter som i varierende grad er bearbeidet. Mens flere av maleriene antar en form for collageestetikk, fremstår skulpturene som minimalistiske assemblager.
Miramichi 18 og Nordkisa II Foto: Galleri Riis.
Skulpturene utgjør en serie med tittelen Miramichi. Tittelen er hentet fra samme sted som materialene; Miramichi, New Brunswick i Canada. Her sto det en gang en papirfabrikk som nå er revet, og det er med restene av denne fabrikken Wyller har skapt sine store stålskulpturer. Skrapmetall fra fabrikken er satt sammen på nye måter, og de har fått en ny funksjon der de er plassert inn i en ny kontekst.
Flere av skulpturene er av betydelig størrelse, og det er ikke til å unngå at de raskt inntar hovedrollen i utstillingen når enkelte av disse stålkonstruksjonene er så store at de måtte lastes inn kontorvinduet på Galleri Riis. Med sine tre meter høye stålbjelker opptar for eksempel Miramichi 15 hele rommet den er plassert i. Skulpturen gir seg tilsynelatende ut for å være én sammenhengende form, men viser seg etterhvert å være to deler satt tett ved siden av hverandre. Med bølgende stålbjelker som streber oppad antyder den en organisk voksende form, i stor kontrast til det harde, industrielle materialet den er laget av.
Miramichi 15. Foto: Monica Holmen.
Skulpturer satt sammen av skrapmetall synes tungt og industrielt, og langt fra levende og organisk. Men det er nettopp dette Wyllers Miramichier fremstår som: jo mer man beveger seg blant disse monumentale konstruksjonene, dess mer synes de å komme til liv. De fremstår mer som organiske former enn som tunge industrielle fragmenter som en gang var en fabrikk. Myke former og linjer kommer frem i de harde og tunge materialene, og skulpturene antar organiske, om enn abstrakte former, som setter fantasien i sving.
Kjente tegn i nye sammenhenger
Wyller viser også verk fra serien Signs, hvor han har tatt utgangspunkt i skilt. Det varierer mellom brukte veiskilt, og appropiering av skilt og tegn man kjenner fra skilt. Blindvei II viser nettopp til tegnet for blindvei, men det er ikke et skilt. Det er et maleri hvor dette tegnet er malt. Resultatet er et motiv som fremstår like mye som et abstrakt maleri av en geometrisk form, som en gjengivelse av et kjent tegn.
Nordkisa og Nordkisa II derimot er to veiskilt Wyller har fått etter at de har gjort sin nytte langs norske veier. Han har malt på disse funnede objektene, og lagt strøkene på en slik måte at de delvis dekker til skiltet, og det hele minner om en form for collage.
Miramichi 14 og Nordkisa. Foto: Galleri Riis.
Det er interessant å se disse maleriene i lys av Wyllers tidligere produksjon, for eksempel Paterson-prosjektet, som var en serie abstrakte malerier malt over en ti-års periode mens han bodde i New York. Med Nordkisa og Nordkisa II synes han å bevege seg bort fra det totalt abstrakte som regjerte i Paterson-prosjektet; man gjenkjenner tydelig bokstaver og ord under penselstrøkene. I Nordkisa II får man også et innblikk i kunstnerens arbeidsprosess og fremarbeidelse av sine malerier. Dette skiltet har fungert som et slags testbilde mens han samtidig har arbeidet med andre arbeider. Men til slutt kommer det altså til et punkt hvor også dette «testbildet» blir et ferdig kunstverk i seg selv.
Blindvei II og Miramichi 18. Foto: Monica Holmen.
På tross av de ulike uttrykk som gir seg til kjenne i Wyllers skulpturer og malerier knyttes det hele sammen av en idé om gjenbruk av ulike funnede objekter. Veiskilt blir til malerier etter endt tjeneste langs veiene, og en nedlagt fabrikks skrapmetall gis en ny funksjon som skulpturer. Enkelte av maleriene fra Signs vises på kontoret og på lageret i Galleri Riis, og slik må det være. Skulpturene krever sin plass, og noe særlig mer på veggene omkring dem kunne fort blitt forstyrrende.
Sverre Wyller Miramichi vises på Galleri Riis frem til 31. oktober 2010