Hans Fredrik Gude underviste flere kjente internasjonale kunstnere. I Norge er disse skrevet ut av Gudes virkningshistorie.
Når kunsthistorien skrives er det mange som blir glemt. Noen holder rett og slett ikke mål og de skal vi heller ikke bry oss om. Men noen skrives ikke inn av helt andre grunner. I Romeriket var det å bli utelatt av historien den verste straffen man kunne få og dette ble kalt damnatio memoriae.
To hovedgrunner til at historiskriverne overser noen kan være at de enten har havnet på feil side i historiens kamp eller har feil nasjonalitet. Hans Fredrik Gudes internasjonale elever faller i begge kategoriene.
Flere av Hans Fredrik Gudes elever har gjort stor internasjonal suksess, men når Gudes historie og virkningshistorie fortelles i Norge dreier det seg hovedsaklig om hans norske elever og hans virkningshistorie i Norge. Mye tyder likevel på at hans kanskje viktigste påvirkning skjedde utenfor landets grenser.
Fra 1854 til 1901 var Hans Frederik Gude professor i landskapsmaleri ved kunstskolen i Karlsruhe og ved akademiene i henholdsvis Düsseldorf og Berlin. Med unntak av to år, 1862 til 1864 da han oppholdt seg i Wales, var kunstneren kontinuerlig i kontakt med elever.
Flere av hans elever gjorde stor karrière, blant annet Hans Thoma, Walter Leistikow og Thomas Waterman Wood. Men, noen av dem kjempet mot realismen og impresjonismens påvirkning på Europeisk kunst og ble derfor oppfattet som irrelevante av sine samtidige. En av dem ble en kritiker av Edvard Munch, og mange søkte lykken i Amerika, den nye verden.
I foreliggende papirutgave av Kunstforum har vi publisert en artikkel som har en målsetningen om å skrape litt i overflaten på noen av de utenlandske elevene Gude hadde. Artikkelen Gudes gave til den nye verden tar for seg hans amerikanske studenter.
Blant de betydningsfulle amerikanske malerne som var svært påvirket av Gude var Albert Bierstadt (1830 – 1902). Han var i Düsseldorf fra 1854 til 1857 og regnes som en av de viktigste kunstnere innenfor den amerikanske gruppen kjent som Hudson River School.
I 1873 skrev den anerkjente amerikanske kunsthistoriker J. Beavinton Aktinson at Bierstadt er den amerikanske kunstner som er mest beslektet med Gude og norsk landskapsmaleri.
Den amerikanske kunstneren som trolig hadde nærest forbindelse med Hans Gude, var Herman Herzog (1832 – 1932). I 1855 dro han til Norge, inspirert av Gude og Gudes bilder. Reisen og maleriene som kom ut av den ble startskuddet til Herzogs berømmelse i Europa.
Gudes akvareller hadde også stor innflytelse på amerikanske kunstnere.
Thomas Waterman Wood (1823 -1903) som var elev hos Hans Gude i Düsseldorf mellom 1858 og 1860 er kjent som en ypperlig akvarellmaler. I Waterman Woods samtid ble det lagt stor vekt på hans studium med Gude og da han døde ble det nevnt i første avsnitt i hans nekrolog i New York Times 15. april 1903.
Vi kunne nevnt flere, men hovedanliggende er en oppfordring til norske kunstmuseer og utdannelsesinstitusjoner om å prioritere forskning på norske kunstneres internasjonale virkninghistorie. Og kanskje lage noen utstillinger om temaet.
Her finnes materiale som er viktig for norsk kunsthistorie, og kunstnerisk selvforståelse. Det er flere grunnen til at dette er viktig. Hvis Norge ikke understreker norske kunstneres, i dette tilfelle Hans Gudes, internasjonale betydning, vil neppe noe annet land trekke dem frem. Vi vil altså ved en unnlatelsessynd være medskyldige i at norske kunstneres betydning glemmes.
Vi tør også påstå at norske kunsthistorikeres og norsk publikum kunnskap om norske kunstneres internasjonale betydning i beste fall kan kalles begrenset. Det gjør det vanskeligere for dem å skape internasjonale bånd. Til sist kommer man til det store bildet. Er det mulig at Gude hadde større internasjonal innflytelse enn hans norske elever?