Tromsø: Hvordan visualisere undring mellom selger, kjøper og publikum? Hege Pålsrud forteller om sitt kunstprosjekt, ”For what it’s worth…”, som arrangeres på Verdensteatret den 31.januar.
Illustrasjon hentet fra flyer for ”For what it’s worth..”
Hege Pålsrud er frilans scenograf. I tillegg designer hun utstillinger og er prosjektleder i Nettverk for fri scenekunst i Tromsø (RadArt). Pålsrud har produsert en rekke kunstprosjekter som blant annet ”4×4” i Tromsø og Brüssel. I hennes nye tverrkunstneriske prosjekt, ”For what it’s worth…”, vil hun med en loppisimpro sette våre ulike estetiske verdier i perspektiv.
– Hva er en loppisimpro?
– Loppisimpro er min egen oppfinnelse, en metode, som kombinerer et bruktmarked med improvisert performance! I ”For what it’s worth…” skal vi holde et 12 timers bruktmarked, arrangert av Grønn Hverdag, der publikum skal kunne komme og gå i løpet av dagen.
Samtidig, forteller Pålsrud, skal dansere, forfattere og musikere, samt en billedkunstner, lysdesigner, skuespiller, videojournalist, lydkunstner og en fotograf undersøke gjenstandene og formidle sine tanker om dem.
– Konseptet handler om et dramatisk øyeblikk i tingenes liv! Selgere bringer med seg brukte objekter de gjerne vil bli kvitt. De utnytter objektenes potensielle salgbarhet, istedenfor å kaste dem. Kjøperne leter etter ting til bruk eller pynt ut i fra egen identitetsbekreftende behov, eller av økonomiske grunner.
I utnyttelsen av den spesielle kinosalen på Verdensteatret, forteller Pålsrud, skal hun ta bort halvparten av stolradene, og lage en catwalk fra scenen ut i salen. Resten av salen skal fylles av selgernes bord, mens scenen vil være fri og åpen for bruk av kunstnerne.
Eierskifte …
– En av utfordringene til prosjektet er om det er mulig å fange, eller å få noe ut av, øyeblikket der et objekt skifter eier. Gjennom performance vil kunstnerne på ulike vis angripe denne tematikken. For meg som jobber innen scenekunsten spiller publikum en viktig rolle. Performancekunsten er bevisst publikums nærvær. Det gir mulighet for umiddelbar kunstnerisk kommunikasjon med publikum. I motsetning til den mer autonome billedkunsten.
– Men blir det ikke kaos, når alle disse kunstnerne skal i aksjon samtidig med et bruktmarked?
– Nei, det skal vi unngå. I løpet av dagen vil det skje individuelle performancer, men tre ganger vil vi stoppe all handel for å holde 20 minutter lange kollektive aksjoner. Det skal også skiftes ut selgere og objekter. Alle kunstnerne har ansvar for sine kunstneriske områder. De må forholde seg til de brukte objektene, til hverandre og for den totale hendelsen.
Hun mener de forskjellige kunstformene har ulike forutsetninger til improvisasjon.
– Så i tilegg til å ta i bruk objekter fra markedet, må vi legge opp et arsenal med komponenter vi kan bruke. Lysdesigner Nicolas Horne skal blant annet hente lamper fra gjenbruksbutikken på fyllinga for å lyssette salen. Derfor vil vi forberede oss i forkant gjennom en workshop.
Vår materielle hverdag
”For what it’s worth…” skal ikke bare være en kunsthendelse og et bruktmarked, men et nytt og spennende konsept. Pålsrud vil utvide prosjektet med en fotodokumentarisk bok, og utvikle en russisk versjon av ”For what it’s worth…”. Hun har allerede innledet et samarbeid med fire unge kunstnere fra byen Petrozavodsk som er invitert til Tromsø for å observere hvordan loppisimproen utarter seg.
– Et bruktmarked er et kulturelt fenomen som forteller om vår overflod av ting her i Tromsø. I vårt naboland Russland har folk ikke den samme overfloden av ting. Denne byen har en helt annen tradisjon for brukte ting. Her arrangeres det ikke bruktmarkeder. De har en butikk som kalles ”Sovjetkommisjonen”, der man kan levere inn sine gjenstander. Blir de solgt får du pengene og gir en prosent til butikken. Et nytt fenomen er ”secondhand shops” fylt av importerte vestlige klær, men det er ikke her brukte hverdagsobjekter fra byens befolkning sirkulerer. Mye skjer i den private sfæren.
– Hvilke tanker håper du ”For what it’s worth…” vil vekke hos publikumet og selgerne?
– Vår materielle hverdag med et overforbruk av ting er et økende problem fra et miljøperspektiv. Det skaper enorme mengder med søppel. I min oppvekst var det umoralsk å kaste det som fremdeles var brukbart. Jeg håper å vekke sterke moralske og miljøbeviste reaksjoner ved å sette noe familiært i et endret perspektiv. Samtidig vil vi gi alle en glede av en kunstnerisk hendelse.
”For what it’s worth” arrangeres på Verdensteateret Kino i Tromsø 31. januar fra kl 11.00- 23.00.
Billedtekster:
1.Illustrasjon hentet fra flyer for ”For what it’s worth..”
2.Utsnitt av foto hentet fra nettsidene https://www.loppisimpro.blogspot.com/