Oslo: Crispin Gurholt reflekterer over fotografiet som medium og institusjoner som struktur i utstillingen Live Photos. A Brief History of the Western World på Stenersenmuseet.
Crispin Gurholt: Live Photo # 17, Roma
På Stenersen-museet kan man nå oppleve Crispin Gurholts Live Photos. A Brief History of the Western World. Verkene befinner seg i et krysningspunkt mellom dokumentasjon, installasjon og performance. Bildene tilbyr en refleksjon over stereotypier og fotografiet som en måte å se på og skape virkeligheten på. Tittelen på utstillingen er hentet fra et tobinds verk om den vestlige verdens historie og et bind av denne boka ligger på nattbordet i et av Gurholts arbeider; Rom 120, Live Photo #20.
Ved første blikk virker utstillingen som en vanlig foto- og videoutstilling. Men det er mer under overflaten enn det man umiddelbart får se. Fotografiene og videoene fungerer både som dokumentasjon og som egne autonome verk.
Levende bilder
Selv kaller Gurholt fotografiene for “live photos” fordi han ønsker å belyse hvordan vi fremdeles forholder oss til fotografiet som en form for sannhetsvitne. Han viser oss forskjellige aspekter av virkeligheten på en måte som oppfordrer til refleksjon samtidig som han stoler på fotografiets fortellerevne.
Verkene som vises på Stenersen er iscenesatte tablåer. Forut for verkene på denne utstillingen har Gurholt satt opp tablåene i forskjellige omgivelser, med virkelige mennesker som er frosset i et gitt uttrykk. Gurholt regisserer scenen med skuespillere og lyssetting, og omgivelsene fungerer som utgangspunkt for historiene som presenteres. Disse iscenesettelsene er tilgjengelige for publikum i et begrenset tidsrom.
Med disse tablåene kobler Gurholt seg både til en tradisjon i det historiske maleriet hvor tablåer ble brukt som utgangspunkt for maleri og til prosessorientert kunst. Fotografiene og videoene fungerer som dokumentasjon av prosesser, der de avbilder og gjengir en iscenesettelse som har funnet sted. Fotografiene fremstår likevel ikke ene og alene som dokumentarfotografier. De er også refleksjoner over fotografiet som en måte å se og skape virkeligheten på.
Stedsspesifikke tablåer
Tablåene er godt regissert med utgangspunkt i stedets egenart. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse på noen at Gurholt har bakgrunn fra filmskole i New York, og at han er kjent som regissøren bak flere musikkvideoer for Turboneger. Hans erfaringer fra filmverdenen gjenspeiles i hvordan han komponerer og gjennomfører verkene. De er presise i formen, og de har tydelige fortellinger knyttet opp til stedet hvor de vises.
Som Vernissage, Live Photo #9. Her får vi se en vernissage på Galleri K, det galleriet Gurholt selv er tilknyttet. I videoen er man vitne til at kunstsamleren nettopp har ankommet vernissagen, i en rød bil utenfor galleriet. Inne i galleriets lokaler skjenkes champagnen, publikum “mingler” og på kontoret gjøres de siste forberedelsene. Til forskjell fra de andre videoene så er det her flere rom som filmes, mens fotografiet kun viser selve gallerirommet.
Verket reflekterer over, og kritiserer, den typiske vernissagen, og det spillet som foregår i kunstverdenen mellom galleriet, kunstsamleren og kunstneren. Vernissage fungerer også som et metablikk på kunstnerrollen og den posisjonen en kunstner kan ha i kunstverdenen.
Det er gjerne stereotypier som er gjenstand for refleksjon i Gurholts arbeider. Roma, Live Photo #17 har sitt utgangspunkt i et antikvariat ved piazza Navona i Roma. Scenen viser en middelaldrende mann, en eldre kvinne og en noe yngre kvinne. De tre fremstår som mor, sønn og svigerdatter. Den yngre kvinnen er ikledd store solbriller i et forsøk på å skjule en blåveis. Det er lett å få assosiasjoner til italienske stereotyper, om familierelasjoner, tradisjoner, konemishandling og maktstrukturer.
I sykeværelset
Utstillingen er kuratert slik at verkene fremstår som autonome. Fotografiene og videoene som avbilder de samme performancene er plassert hver for seg. Det skapes dermed ingen umiddelbar sammenheng mellom videoene og fotografiene. Dette er en styrke i utstillingen, da verkene kan oppleves uavhengig av de opprinnelige performancene. Verkene får flere lag når fotografiene og videoene fungerer på egne premisser, samtidig som de får frem nyanser av de samme historiene.
Rom 120, Live Photo #20, som museet har vært med på å produsere og som er det nyeste verket på utstillingen, skiller seg ut i utstillingen. Dette fotografiet er plassert utenfor utstillingsrommene. Det samme gjelder videoen av den samme installasjonen som er plassert i et eget rom adskilt fra de andre videoene. Denne utskillelsen av de to verkene bunner muligens i en tematisk forskjell. For mens resten av verkene retter oppmerksomheten innover mot kunstfeltets institusjoner, er det en helt annen institusjon som belyses her. Tablået viser et sykeværelse på Ullevål Sykehus. Det ligger en pasient i sykesengen med pårørende rundt og i døråpningen står en farget, mannlig sykepleier. Tematikken kretser rundt spørsmål om død, sorg og omsorg, samtidig som bildet antyder en sosial kontrast mellom middelklassefamilien og den ansatte
Det som binder Gurholts prosjekt sammen er fotografiet som en form for bildekritikk. Her undersøkes bildet som struktur, og fotografiet som virkelighetsskaper. Gjennom imitasjon av det typiske ved de utvalgte stedene konstruerer han en selvrefleksiv virkelighet. Fotografiene tilbyr betrakteren en estetisk gjengivelse av historier som kunne funnet sted på de respektive stedene, samtidig som de gir en ubehagelig fornemmelse av at noe skjuler seg under overflaten. Gurholt evner både å forføre oss og fremkalle et kritisk blikk til noen av samfunnets mange institusjoner.
Utstillingen vises på Stenersen-museet frem til 3. januar 2010.
Bilder:
Crispin Gurholt: Live Photo # 17, Roma
Crispin Gurholt: Live Photo # 16, Vigeland-museet
Crispin Gurholt: Live Photo # 14, Venezia