Kunst og Kapital

Oslo: Tidskriftet Kapital har i siste nummer en kåring av åtte lovende kunstnerskap å investere i. Selv om kåringen er noe tynn, er det grunn til å ønske den velkommen.

I foreliggende nummer av Kapital, nr 19, som kom ut 6.november kan du se hodene til Sverre Koren Bjertnæs, Ida Ekblad, Matias Faldbakken og Gardar Eide Einarsson under headlinen “Unge kunstkupp”. Inne i bladet legges de fire kunstnerne Marius Engh, Kim Hiorthøy, Ane Mette Hol og Torbjørn Rødland til listen. Kapitals liste over de åtte mest lovende unge kunstnerskap å investere i er kommet til i samarbeid med kunstsamlere, gallerister og kunsthandlere utfra visse kriterier. Blant de Kapital har snakket med er kunstsamler Petter Snare, kunstsamler Rolf Hoff, gallerist Ben Frija og Morten Zondag, kunsfaglig ansvarlig ved Kaare Bertnsen.

Who’s in and who’s out

Hovedkriteriene i kåringen er at kunstnerne skal være under 40 år, primært jobbe med verker som kan henges på vegg, og være noe etablerte i den forstand at de er tilknyttet et kjent galleri og innkjøpt av et eller flere museer. I tillegg kommer at prisen bør være under 100 000 kroner på arbeidene.

Tidligere har ofte Jan Freuchen blitt trukket frem som en god investering, blant annet i Dagens Næringsliv, men i Kapitals liste faller han ut på det siste kriteriet. Håvard Homstvedt, Frank Brunner og Kira Wager faller også ut på grunn av pris, mens Bjertnæs er tatt med til tross for at han har høye priser, fordi han florerer jevnlig i annenhåndsmarkedet med lavere priser enn utsalgsprisen ved galleriet. Jeg kan ikke helt se at det skulle være et godt tegn for investeringslystne samlere at prisene hans synker etter at arbeidene hans har forlatt galleriet, men på den annen side har de kanskje mulighet til å gå oppover igjen. Kunstnerne Bjarne Melgaard, Ingar Dragset og Steinar Jacobsen er også nevnt i artikkelen, men faller ut på grunn av alder, Trine Lise Nedreaas og Bjørn Båsen utelukkes på grunn av medium.

Derimot er Gardar Eide Einarsson og Matias Faldbakken tatt med til tross for at deres verk er kostbare og mange av dem ikke kan henges på veggen. Dette oppveies av at de er godt representert i utlandet, er på et godt galleri, innkjøpt til viktige samlinger og har hatt museumsutstillinger i inn- og utland. Einarsson er den eneste norske kunstneren som har deltatt på Whitney-biennalen, og han skal ha utstilling på Astrup Fearnley Museet til våren. Faldbakken hadde i sommer stor utstilling på Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design avdeling Museet for Samtidskunst. Begge er kjøpt inn av Astrup Fearnley Samlingen og Nasjonalmuseet.

De spennende navn

Det mest oppsiktsvekkende navnet på listen er kanskje Ane Mette Hol. Hol er en ung tegner som forsåvidt har markert seg sterkt med deltagelse på sommerens utstilling på Vestfossen Kunstlaboratorium, fjorårets norske mønstring på Astrup Fearnley Museet og er innkjøpt av Nasjonalmuseet. Men i sammenhengen er nok Hol den minst eksponerte kunstneren, samtidig som arbeidene hennes kanskje er mer underfundige enn resten av gjengen. Hun er også den eneste kunstneren på listen som er tilknyttet galleriet Lautom Contemporary.

Også Marius Engh er en spennende kunstner på denne listen. Men det kan virke som om Kapital ikke har gjort jobben sin særlig grundig siden det ikke nevnes at han i høst har åpnet separatutstilling i Berlin og i vår hadde en stor fotoutstilling på Preus museum i Horten. I tillegg er beskrivelsen av arbeidene hans noe uklar, og artikkelen gir et inntrykk av Engh som en vanskeligere kunstner enn han er.

Mangler i vurderingen
Jeg savner en litt mer gjennomgående vurdering av hvilke gallerier som anses som ledende og hvorfor. Galleri Riis nevnes sammen med Standard (Oslo) som det viktigste galleriet, men ingen av kunstnerne på listen er hentet fra Riis. Derimot er Faldbakken, Engh, Rødland, Hiorthøy og Einarsson representert av Standard (Oslo), Hol er som nevnt fra Lautom Contemporary og Sverre Koren Bjertnæs er fra galleri K. Ekblad har ikke noe galleri i Norge ennå, noe artikellforfatteren mener hun bør få seg.

Personlig ville jeg kanskje vurdert maleren Lars Monrad Vaage fra galleri Riis her, men kanskje han faller ut på grunn av for få større utstillinger. Håvard Homstvedt stiller ut på galleri Riis og han blir riktignok nevnt, men falt ut på grunn av prisen.

At galleri MGM ikke nevnes er noe overraskende. Kunstnere som Jan Christensen, Josefine Lyche og Martin Skauen burde ihvertfall oppfylle flere av kriteriene på listen, om ikke alle. Christensen har hatt en høy utstillingsprosent både i innland og utland og er kjøpt inn av flere viktige samlere, det samme gjelder Lyche og Skauen. For eksempel er alle tre kjøpt inn av Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design.

Når Einarsson og Faldbakken tas med til tross for at de faller utenfor to av kriteriene, pris og verker på vegg, ville det vært interessant å få en begrunnelse for hvorfor ingen av kunstnerne fra to av de ledende galleriene i Oslo er med i vurderingen.

Det er forøvrig grunn til å tro at Lautom Contemporary har potensiale til å bli et ledende galleri i Norge, samtidig som det markerer seg internasjonalt. En av grunnene til det er at gallerist Randi Thommesen er en dedikert gallerist med et godt øye for unge kunstnere i etableringsfasen. I tillegg deltar galleriet på messer i utlandet og selger til internasjonale samlere. Selv mener jeg at både Kjetil Kausland og Sandra Norrbin har hatt spennende utstillinger ved galleriet. De er begge i en formativ del av sin karriere, så kanskje de er for uetablerte for Kapitals liste, men det kan ihvertfall være verdt å ha dem i mente.

Tilfeldig

Foruten at viktige gallerier i Oslo ikke nevnes i artikkelen, er det symptomatisk at ingen gallerier utenfor Oslo nevnes. Artikkelforfatteren går kanskje i den vanlige fellen at hun tenker Oslo og Norge som ett. For eksempel er det mitt inntrykk at Galleri S.E. i Bergen regnes som et ledende galleri. Kanskje hadde artikkelen generelt tjent på å redegjøre mer grundig for hvilke gallerier som er gode nok til å komme med i beregningen.

Selv om listen alt i alt hverken overrasker meg eller byr meg imot, virker vurderingen noe tilfeldig. Ikke overreaskende er galleri Standard (Oslo) representert med hovedvekten av kunstnerne, og det er klart at dette er et viktig galleri. Men i den sammenheng kunne man kanskje sett for seg at Ane Graff var en vel så sterk kandidat som Kim Hiorthøy.

Denne typen lister dukker opp med jevne mellomrom og kan være interessante guider til hva næringslivet synes er spennende å bruke penger på, men har begrenset verdi i et større perspektiv. Som nevnt har Jan Freuchen blitt hyppig nevnt i andre sammenhenger, men falt ut her. Hvis denne listen derimot skulle føre til økt salg av Enghs eller Hols arbeider, og generere noen flere utstillinger av disse kunstnerskapene kan en slik liste absolutt ikke skade.

Bilder:

Fra toppen: Matias Faldbakken, Ida Ekblad, Ane Mette Hol, Josefine Lyche, Marius Engh.

Alle foto: André Gali

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*