Kunstforum har snakket med ny daglig leder for UKS, Linus Elmes, om hans gründervirksomhet, forholdet mellom Stockholm og Oslo, og hvordan han vil sette sitt preg på UKS.
– …la meg begynne med å poengtere at alle beslutninger om utstillingsprogrammet besluttes med styret. Jeg har ikke noe ensomt mandat. Historisk har derimot hver daglig leder ved UKS satt sitt preg på utstillingsprogrammet, og jeg tenker mitt nærvær også vil å merkes tydelig. Elmes forteller imidlertid at han for øyeblikket tenker mest på tre utfordringer som ligger litt bortenfor utstillingsprogrammet.
– Disse momenter overlapper og går inn i hverandre. Uten noen rangordning handler det om å “tänka om” institusjonen, aktivere lokalene i Lakkegata og finne opp et redaksjonelt kommunikasjonverktøy for å formidle hva som skjer på UKS til et større publikum
– Kan du utdype hva du mener om å aktivere lokalene i Lakkegata? Altså, på hvilken måte ligger det bortenfor utstillingsprogrammet?
– Jeg tenker mer på de sosiale og mellommenneskelige aspekter. Et eksempel kan være å skape en møteplass med et bra bibliotek. Vi har snakket om å danne et “artist in kitchen residence” (kunstnere får bruke kjøkkenet red.anm) som vi tenker er en måte å skape kontakt mellom kunstnere og publikum og er et støttesystem for kunstnere. I tillegg vil jeg la kunstnere ta større og mer permanente grep om lokalene.
Han understreker at det viktigste er at endringene fyller en funksjon. Da UKS ble dannet i 1921 hadde de et varebyttesystem og et utlånsystem for medlemmene. Den gang var det viktig!
– Det finnes altså et historisk forelegg for våre tanker, men det gjenstående er å finne gode modeller for hvordan det skal fungere.
– Når du sier “tänke om” forstår jeg det som redefinere, er det korrekt tolkning? I såfall i hvilken retning vil du forandre UKS sin rolle i den norske kunstscene?
– Det går ikke an finne nytt land med et gammelt kart. Derfor må vi identifisere muligheter og omsette dem i praksis. Det innebærer også å redefinere, skape nye problemstillinger og oppfinne nye begrep. Hvordan det på sikt påvirker UKS’ rolle i den norske scenen vet jeg ikke, det får tiden vise…
En omstillingsdyktig gründer…
– Du startet i Sverige Ersta konsthall. Vil du ta med deg erfaringen som gründer inn driften av UKS?
– Ersta konsthall var veldig viktig for meg. Det var et prosjekt som gjennomgikk mange faser og forvandlinger både av ytre og indre karakter. Derav påvirket det min arbeidsmetode og tankesett veldig mye.
Elmes forteller at Ersta konsthall gikk fra en stedsspesifikk kunsthall til å få en nomadisk tilværelse, og tilsist gjennomgikk en transformasjon til en imaginær eksistens.
– Fremforalt lærte jeg meg viktigheten av å være oppmerksom på konteksten samt at den utøvende handlingen er større og viktigere en hva ytterveggene antyder. Disse erfaringer har jeg alltid med meg.
Han påpeker at han siden har vært med på andre oppstartfaser. Blant annet ak28 og Galleri Christian Larsen.
– Det betyr at jeg er vant med å definere en agenda, implementere den og tilsist kommunisere den. Jeg er er ikke redd for store forandringer
– Selvstendige organisasjoner trenger en større grad av aggressivitet enn med statstøttede institusjoner for å få definisjonsmakt. Kan vi med din bakgrunn forvente en mer aggressiv holdning fra UKS i forhold til å definere norsk samtidskunst?
– Jeg vet ikke om aggressiv er rett ord, men mer progressiv kanskje og gjerne i forhold til hele samtidskunstfeltet, ikke bare det norske.
Styrke de kunstnerdrevne gallerier
Elmes vil fortsette det kunstpolitiske virke til UKS.
– Et av de spørsmål vi arbeider hardt med er langsiktig finansiering av kunstnerdrevne gallerier.
– Når du sier langsiktig finansiering av kunstnerstyrte gallerier, tenker du da i forhold til å skaffe penger fra private stiftelser og gaver eller ønsker du støtte over statsbudsjettet / kulturrådet? Hvis ja, er ikke en av kunstnerdrevne galleriers forte at de har en form for uavhengighet i forhold til institusjonene som kan trues hvis deres midler kommer fra det offentlige?
– Ditt spørsmål utgår fra tanken om at det eksisterer en polemisk situasjon mellom det “etablerte” og det “alternative”. Jeg tror det utgangspunktet er kontraproduktivt, det finnes både forskjeller og likheter. Derfor må man tenke konstruktivt i forhold til de forutsetninger som finnes, uansett hvilken sammenheng de befinner seg i.
Elmes mener at mennesker som har energi og engasjement til å drive ikke-kommersielle gallerier er en type entreprenører som er utrolig viktige.
– De har et utrolig initiativ og er i direkte kontakt med det som skjer akkurat nå. Det handler ikke om å omorganisere eller institusjonalisere disse initiativene, men gi dem anstendige forutsetninger til å virke. Da tror jeg offentlig bistand tilsvarende de arbeidsstipend som gies til kunstnere kan gi et fantastisk resultat.
Stockholm versus Oslo…
Forøvrig mener han at støtte- og stipendsystemet for kunstnere er mer progressivt i Norge enn i Sverige.
– Det finnes selvsagt hull i systemet, men vi har en god dialog med kulturdepartementet om å tette til disse.
Han understreker at spørsmål om forskjellen mellom kunstscenen i Oslo og Stockholm er det vanligste spørsmål han får, kanskje er han litt lei det, men han svarer pliktskyldig.
– Spørsmålet forutsetter en dikotomi som kanskje ikke eksisterer, men Oslo er en mindre by med høyere densitet, Stockholm har et større tilbud av institusjoner og kommersielle gallerier. Når det er sagt opplever jeg en annen dynamikk i Oslo med mange kunstnere med særpreget identitet. De store institusjonene virker heller ikke å være like dominerende som i Stockholm.
– Du sier at institusjonene har mindre makt i Oslo. Tilsynelatende har Kungliga Konsthøgskolan mer makt enn KhiO, men hvor ligger definisjonsmakten her iforhold til i Stockholm?
– Jeg har ikke sagt at institusjonene har mindre makt. Om jeg forstår deg rett når du spør om definisjonsmakt mener du hvem som skaper det allment rådende kunstsyn og norm. Det handler om maktstrukturer, men tilslutt ender vi ved et spørsmål om personlig ansvar eller kanskje et spørsmål om temperament. Vil du være en del av verden eller ville skape den selv?
Bilder:1,Linus Elmes, 2 Hovedgalleriet, 3) Rosegården