Sørlandets Kunstmuseum har hatt fire gode år. Men den nye direktøren kommer til å få en krevende jobb.
Cirka første september begynner Erlend Høyersten i jobben som direktør ved Bergen Kunstmuseum. Han kommer fra stillingen som direktør ved Sørlandets Kunstmuseum.
Hans etterkommer ved Sørlandets Kunstmuseum vil ta over et museum som i 2008 hadde et besøkstall på 25 512. Dette tallet er en kraftig vekst i antall besøkene siden Høyersten tiltrådte første januar 2004. I 2002 tok kun 14000 veien til museet, og ifølge et intervju i Billedkunst var tallene dårligere i 2003. Vi vi snakker altså om en økning i besøket på over 80 prosent i løpet av Høyerstens direktørperiode.
Publikum kommer ikke av seg selv. Den besøkende må lokkes med spennende utstillinger og hun må få positive påminnelser på at museet eksisterer, slik at hun ikke alltid går på cafe fremfor på utstilling. Det er heller ingen ulempe at museet fremstår som et sted der det skjer noe med hvis relevans for den besøkene.
Det kunne vært interessant å gjøre en case studie mellom Nasjonalmuseet og Sørlandets Kunstmuseum, men i anstendighetens navn lar vi det ligge. Det holder å si at Sørlandets kunstmuseum i 2008 lokket publikum med spennende samtidskunstutstillinger som 77 million paintings for Punkt, Vivarium – Kjell Nupen, Referat 76 – 08 – Bård -Breivik og Hardcore. Alle utstillingene fikk god regional omtale og sistnevnte fikk også omfattende nasjonal omtale. I tillegg har museet i 2008 re-hengt basis-samlingen, noe som underbygger at det skjer noe konstruktivt på museet.
Museet arrangerer også foredragsserien Baktanken i samarbeid med andre kulturinstitusjoner i Kristiansand. Baktanken har den uvanlige karakteristikk blant foredragsserier at den er meget godt besøkt. Til sist kan det nevnes at Høyersteen selv vært en av de mest synlige museumsdirektører i Norge, og hovedsaklig har han fremstått med en positivt budskap. Med andre ord, vår kjære museums besøker får stadig påminnelser om at interessante evenementer skjer på museet.
Høyerstens arvtager tar altså over et sunt museum. Tiltross for dette får vedkommende store utfordringer. Et moment er at det aldri er enkelt å ta over en virksomhet etter en vellykket leder. Et besøkstall som har steget med 80 prosent i løpet av fire år kan lett begynne å falle. Hvis en ny leder kommer skjevt ut vil vedkommende antagelig bli stilt enkelte ubehagelige spørsmål.
Dette er imidlertid ikke hovedårsaken til av den nye direktøren kommer til få kjørt seg. Som et ledd i landets kontinuerlige museumsreform ønsker byråkratiet i ABM-utvikling, statens senter for Arkiv, bibliotek og museum, å slå sammen Sørlandets Kunstmuseum med Vest-Agder Museet og Agder Naturmuseum.
ABM utvikling har som hovedfunksjon å administrere statens reformer innen museum, arkiv og bibliotek. Museumreformens opprinnelige mål om å redusere antall museer med statlig støtte i Norge fra cirka 800 til 100 ble oppnådd i 2007. Selvsagt er det ikke i ABM-utviklings interesse å avslutte museumsreformen, da den naturlige, og gledelig, konsekvens ville vært at museumsdelen av ABM ble nedlagt. Det hører dessverre til verdens sjeldenheter at byråkratiet avvikler seg selv.
ABM-utvikling vil derfor redusere antall museer til 60. Dette innebærer blant annet at Rogaland Kunstmuseum, Lillehammer Kunstmuseum og Sørlandets Kunstmuseum skal «konsolideres» sammen med omkringliggende kulturhistoriske og naturhistoriske museer. At ABM-utvikling ønsker denne utviklingen er i og for seg ille nok, men for institusjonene er det verre at kulturminister Trond Giske deler målet.
Situasjonen er alvorlig for Lillehammer Kunstmuseum og Rogaland Kunstmuseum. For Sørlandets Kunstmuseum er det imidlertid ekstra problematisk at man skifter direktør akkurat når byråkratiet i kulturdepartementet og ABM-utviklings reformiver er på det sterkeste. Spesielt er det vanskelig da Erlend Høyersten har vært en av bautaene som har holdt reformene tilbake. Hans avgang er således en mulighet for ABM-utvikling til å presse hardere på for konsolidering.
Det er derfor trolig at den nye direktøren vil bli utsatt for et ganske formidabelt press fra både kulturdepartementet og ABM-utvikling. Samtidig vil vedkommende vite at både Lillehammer Kunstmuseum og Sørlandets Kunstmuseum til en hvis grad har kunnet beskytte seg bak sin suksess. Til og med byråkrater forstår at det ikke nødvendigvis er smart å risikere å rive ned to av landets beste museer ved å tvinge dem inn i en konstellasjon som de absolutt ikke vel.
Denne forsikring kommer imidlertid til en pris. For den nye direktøren vil et fall i besøkstall og mindre positiv omtale ikke bare være et tegn på at vedkommende ikke mestrer jobben. Det vil også gi ABM-utvikling muligheten til å presse enda hardere på for «konsolidering». Sørlandets Kunstmuseum nye direktør bør derfor ha gode nerver. Vedkommende vil få sine utfordringer.
Men før det vil styret i Sørlandets Kunstmuseum ha en utfordring i å finne vedkommende.