Kunstner Sten Are Sandbeck har kuratert to utstillinger som møtes i en problematikk rundt det mediespesifikke, men er rake motsetninger når det gjelder distribusjon og tilgjengelighet.
Sten Are Sandbeck står som kurator for toutstillinger som åpnet denne uken. På tirsdag “åpnet” en utstilling med polaroidfotografier av Thora Dolven Balke på Sandbecks nettgalleri, undisclosed.no. Deretter åpnet veggmaleriutstillingen “Wall to wall” på galleri LNM onsdag kveld.
I utganspunktet kan det være vanskelig å sammenligne de to utstillingene som ikke umiddelbart synes å ha noe felles, men gitt Sandbeck egne kunstneriske problemstillinger rundt mediets egenskaper og grunnformer, øyner jeg en mulig sammenheng i mediale problemstillinger.
Polaroidfotografiet digitalisert
Thora Dolven Balke, som forøvrig er aktuell på Veneziabiennalen i prosjektet “The Collectors” av Elmgreen & Dragset denne uken, jobber med polaroidfotografiet som medium. Det som karakteriserer polaroiden, bortsett fra at det omtrent har dødd ut etter det digitale kameraets inntog, er det umiddelbare, det uredigerbare og det unike. Idét bildet er tatt, blir det sånn. Med mindre det scannes inn og bearbeides i photoshop, men da er det heller ikke lenger et polaroidbilde, men en digital repoduskjon.
Dolven Balkes motivasjon til å bruke dette mediet er nok mange, kanskje nostalgi og ferieminner fra barndommen er blant dem, men først og fremst handler det nok om en motstand til det masseproduserte fotografiet. Det er rett og slett snakk om originale fotografiske bilder, noe paradoksalt når man snakker om fotokunst som i prinsippet kan reproduseres en masse. På undiscolsed.no blir dette paradokset åpenbart, for her har Dolven Balke nettopp scannet og publisert 10 polaroidbilder digitalt.
Malerisk dialog
Gruppeutstillingen “Wall to wall” gir det tittelen lover. 
Veggmalerier. I denne formen for maleri ligger en umiddelbar fornektelse av lerretet og maleriet som vare. For idét utstillingen er over, males galleriveggen hvit igjen og det originale kunstverket forsvinner. Tittelen på utstillingen antyder en dialog mellom verkene og mest av alt minner det meg om facebook og hvordan man kan følge andres samtaler som skrives på “the wall”. Som i for eksempel “Ane Graff just wrote on Thomas Hestvold’s wall” eller “Marius Martinussen just wrote on Kristian Skylstad’s wall”. Mulighetene er mange, og vi som betraktere blir fortolkere av disse samtalen gjennom å sette utsagnene opp mot hverandre.
I bunn og grunn er Ane Graff, Thomas Hestvold, Marius Martinussen, Kristian Skylstad, Johannes Høie og Nathalie Fuica Sanches seks svært forskjellige malere. Ikke heller minner noen av dem om Sandbecks egen maleriske praksis hvor han ofte demonterer lerret og rammer i en lek med mediets bestanddeler. Det ligger tvert imot spennende møter mellom vidt forskjellige kunstneriske prosjekter som alle på en eller annen måte handler om mediet som sådan. Det handler vel så mye om hvordan de formulerer seg som hva de formulerer, eller sagt på en annen måte; the medium is half the message.
Vitalt kuratorisk prosjekt
Som nettgalleri fungerer undisclosed.no nesten som et second life galleri. Her inviteres kunstnere til å gi unike bidrag som bare skal publiseres på nett. Utstillingene som vises her har dermed både originalarbeider og en verdensomspennende distribusjon, med en påføgende uendelig reprodusksjonsmulighet.
Selve galleriet, og i forlengelsen enhver utstilling som finner sted der, spiller opp mot Walter Benjamins problematikk i essayet “Kunstverket i repoduksjonsalderen”. Hva skjer egentlig med kunstverket i den digitale hverdagen når det, som her, finnes som en slags original i cyberspace samtidig som det er uendelig reproduserbart?
Utstillingen i LNM blir på disse områdene undisclosed.no-utstillingenes rake motsetning. Mens “Wall to wall” er temporær i den grad at maleriene ikke kan lagres og vises igjen, og stasjonær i den grad at de må ses i det spesifikke galleriet i Oslokvadraturen, er undsiclosed.no et galleri som fortsetter å vise utstillingene etter at nye er kommet opp og som kan oppleves fra enhver pc med nettilgang over hele verden.
Dette motsetningsforholdet mellom de to utstillingene på den ene siden og møtepunktet i mediale problemstillinger på den andre, skaper en dynamikk som bunner i et vitalt kuratorisk prosjekt som man bare kan glede seg til å se mer av.