Under tittelen Shared Space settes hele den københavnske kunstscene sammen i et fruktbart mangfold, og stiller spørsmål om hva det vil si å dele sitt rom som kunstner, institusjon, publikum og samfunn.
Anouk Kruithof, Sweaty Sculptures, installasjonsfoto GREEN IS GOLD, 2015. Foto: GREEN IS GOLD.
Først må man konstatere at det rett og slett er umulig å få med seg alt som skjer under Copenhagen Art Week, så det er godt at flere utstillinger som åpnet denne uka står lengre enn til 30. august. Dette er tredje året kunstuken holdes, nå med 60 gallerier, museer, prosjektrom, kunsthaller og messer som sammen skal gi en spesiell opplevelse disse ti dagene under temaet Shared Space. Åpningsdagen 21. august brakte det løs med Chart Art Fair og SMK Friday ved Statens Museum for Kunst, og det hele avsluttes utstillingen TRUST, kuratert av den belgiske kuratoren Sonia Dermience. Her samles byens fem kunsthaller Den Frie Udstillingsbygning, Kunstforeningen GL STRAND, Kunsthal Charlottenborg, Nikolaj Kunsthal og OVERGADEN – Institut for Samtidskunst under samme utstilling.
Kunstmessen
I år er det tredje året Chart Art Fair holdes. Å samle et knippe av de mest bemerkede galleriene i de nordiske landene trekker også i år et stort publikum. Lokalene til messen holdes som vanlig i Kunsthal Charlottenborg, og kommer sannsynligvis til å gjøre det de neste tre årene etter en ny avtale med Det Kongelige Danske Kunstakademi. Bygningens flotte lokaler skaper en spesiell ramme for de 28 galleriene som viser frem sine kunstnere. Messen gir en unik mulighet til å orientere seg i den nordiske kunstscene, og byr samtidig på et knippe performancer, åpningskonsert, talks, arkitektur for restauranter og barer samt matopplevelser.
Noen av høydepunktene fra Chart var åpningsperformancen til norske Tori Wrånes, holdt i et bekmørkt lokale for fullbooket sal. I et underlig kostyme, med påmalt ansiktsmaske og langt hår fremførte hun performancen Visjon for fremtiden. I et språk som ble diktet opp pratet hun inderlig til publikum, dysset de nærmest ned og sang så en sang. Galleri Riis hadde i år valgt å presentere Jan Groth, og det var en god fremstilling av hans arbeider, en bred men fokusert produksjon med tegning på papir, skulptur og tekstil. Arbeidene er solide, og passer det abstrakte uttrykket man kan se hos flere samtidskunstnere i dag – noe som for øvrig også understreker Groths stadige aktualitet. På Galleri Susanne Ottesen kunne man se en fruktbar kuratering der den unge danske kunstneren Marie Søndergaard Lolk ble vist sammen norske Olav Christopher Jenssen. Lolks mettede malingsarbeiderarbeider sto fint til Jenssens oljemalerier. Hos VI, VII’s kunne man se en spennende sammensetning av de to unge kunstnerne Mikael Brkic og Emma Ilija Wyller, hvor Brkic lekte med vår ide om kunst og reklame, mens Wyller malte med kakaopulver på store lerreter. Tematisk stiller deres verk begge spørsmål ved vår reklamebaserte kultur.
Nomadegalleriene
Chart Art Fair har blitt kritisert for sitt strenge utvalg av gallerier, men det at den holdes samtidig som Copenhagen Art Week – som engasjerer en stor bredde av byens kunstscene – gjør at man også kan få et innblikk i den københavnske scenen med alle sine andre gallerier og prosjektrom. Som en motsats til den kommersielle visningen av galleriene på Kunsthal Charlottenborg med champagnebar og åpningskonsert, var det en litt annerledes åpning ute på Amager, tett på Christianshavn. Her ble de hjemløse galleriene vist under tittelen Self-storage (23.08–13.09). Prosjektrommet Beton inviterte tre gallerier som ikke opererer med faste lokaler lengre, til å kuratere hvert deres utstilling i midlertidige oppbevaringsrom leid hos oppbevaringsfirmaet Shurgard Selfstorage. Beton har tatt i bruk firmaets lokkende tilbud «en måneds oppbevaring for 1 kr. Ingen forpliktelser». De tre deltagende galleriene er Skulpturi, Koh-I-Noor og Another Space.
Another Space, Self-storage. Foto: Nicola Louise Markhus
Hos Skulpturi kunne man se en samling av verk fra galleriets åtte medlemmer presentert av kunstneren Heine Kjærgaard Klausen som også er knyttet til galleriet. Under tittelen Collectables som er hentet fra livsstils tv-programmer hvor hjem blir rensket og kun samlebaserte objekter står igjen for vurdering, har han latt seg inspirere av ideen om å finne skjulte skatter i loft og boder. Også Another Space har tenkt en lignende tanke der de i deres utstilling ønsket å presentere alle de kunstnerne og arkitektene som har blitt vist ved galleriet siden oppstarten i 2012. Utstillingen inneholder en spennende blanding av nye verk, verk som har blitt presentert ved Another Space eller verk som har blitt løftet frem fra kunstnernes lager. I begge utstillingene får man et spennende innblikk i gallerienes arkiv og kan selv finne en skatt i de tettpakkede fremvisningene på de få kvadratmeterne som er til disposisjon. Det siste visningsstedet, Koh-I-Noor har brukt en annen fremgangsmåte, hvor tre av kunstnerne knyttet til prosjektrommet har skapt en konstruksjon av kasserte speil og skapt et multifasettert sted for refleksjon av den ellers strenge arkitekturen til oppbevaringsrommet.
Et annet galleri som snart også blir et nomadegalleri er GREEN IS GOLD. Galleriet er drevet av de danske kunstnerne Amalie Bønnelycke Lunøe og Ditte Knus Tønnesen. Etter snart fire år og med mer enn 35 prosjekter bak seg, takker de nå for seg i Hyskenstræde i indre by. Fremover ønsker de å fokusere på kuratering, og å utvikle prosjekter og utstillinger i forskjellige lokaler både innenlands og internasjonalt. Deres siste utstilling i lokalene viste utstillingen Sweaty Sculptures av den nederlandske New York-baserte kunstneren Anouk Kruithof (21.08–30.08). Utstillingen handlet om stress, nærmere bestemt et fenomen som skjer når man blir varm og klam, man svetter og etterlater våte flekker på klærne. Konseptuelle skulpturer og installasjoner er tatt i bruk for å vise fotografiene som er tatt under en svette-workshop med 25 deltagere i det tomme galleriromer i forkant av utstillingen. Bildene av de fragmenterte kroppsdelene med svette armhuler og skrev skaper en ubehagelig og klein følelse, men fotografienes lystige farger myker opp stemningen og åpner for en humoristisk undertone. Kruithof utvider med sine verk fotografiet som begrep, hun iscenesetter performancen hun har hatt ved å la dokumentasjonen av den komme til syne som installasjon og fotografi, og løfter på måten frem materialet som noe mer enn «bare» en dokumentasjon.
Ingvar Cronhammar, H, installasjonsfoto, Cisternerne. Foto: Christina Capetillo
Under jorden
Et annet lokale som kan være interessant å få med seg under Copenhagen Art Week er Cisternene, et gammelt vannreservoar fra 1859. Opprinnelig lå reservoaret under åpen himmel, men ble dekket til av en formstøpt betongkonstruksjon i 1891. Hundre år senere ble det tappet for vann, og siden 1996 har det blitt brukt som utstillingsrom. I dag hører det inn under Frederiksbergmuseerne. Nå vises utstillingen «H» av Ingvar Cronhammar, gjort i samarbeid med musikkompanisten Martin Hall (03.03–29.11). I utstillingens første del trår man rett og slett ned i lokalenes råe tilværelse, der rommet er fylt av en lydinstallasjon med sang. Så går man inn i en totalinstallasjon med vann og lys i den innerste delen av Cisternerne. Vannet er kun noen få centimeter høyt, det dekker hele gulvflaten og danner et vannspeil. Som publikum blir man invitert til å gå langs stier av metallrister, så smale at man kun kan gå én i bredden. Ned fra taket er det en rekke vannfall som kommer ned fra en lyskilde som virker å være dagslys, før ledninger og konstruksjonen tas i betraktning så snart øynene har vent seg til mørket. Lyden av vannfallene er øredøvende, og totalopplevelsen av installasjonen er like så mye en indre og kroppslig reise, som det man rent konkret opplever.
Kunstneratelieret
Også ved Gallery V1 er det en utstilling verd å få med seg. Utstillingen Tablau viser et fiktivt rom, her er det kunstnerens indre rom som åpenbarer seg (15.08–19.09). Kunstneren Rose Eken har gjort et dypdykk i atelierer til en rekke kunstnere fra over hele verden. Karakteristiske gjenstander fra hvert av atelierene har så tatt form i keramikk i Ekens totalinstallasjon, som dermed fortoner seg som et meta-atelier. Man kan lese av presseteksten at samlingen av spilledåser for barn er hentet fra atelieret til Jonathan Mese, kråken på samme hylle tilhører Michael Kvium. Eken har også innlemmet sine egne utgåtte støvler, malerjakke og beholdere til keramisk glasur i installasjonen. På en smart måte trer hun inn i det mystiske og ofte ukjente rommet til kunstneren og spiller på vår oppfattelse av det, like mye som hun utfordrer denne oppfatningen og gjør narr av den med sin humoristiske vri.
Rose Eken, Tableu, detalj. Gjengitt med tillatelse fra V1 Gallery og Rose Eken. Foto: Jan Søndergaard
Dypdykk
Copenhagen Art Week byr samlet sett på en hel rekke spennende kunstopplevelser som tar publikum med på flere visningssteder rundt omkring i byen. Ideen om «delte rom» synes å være en fin tittel på samarbeidet visningsstedene har gått inn i, selv om det ellers ikke er noe tematisk som binder visningsstedene sammen. En liten katalog over byens involverte parter gjør det lett å orientere seg slik at man kan komme seg rundt til de forskjellige stedene. Det at kunstuken holdes samtidig som Chart Art Fair gjør også at man kan få muligheten til å gjøre et dypdykk i den danske kunstscene, samtidig som man får sett en presentasjon av de nordiske kommersielle galleriene på Kunsthal Charlottenborg. Det får en til å tenke på hvilke muligheter et lignende initiativ i flere av de nordiske byene hadde åpnet for.