Byens mange historier

I Bonniers Konsthalls nye utstilling Stadsvandringar reiser vi gjennom verden via flere suggestive filmverk og fascinerende fotografiske serier. Samtidig som den bevarer en åpen innfallsvinkling, oppleves utstillingen som tematisk sammenhengende.

Lisa Torell, Cm by cm, meter-by-meter, km by km / Cm för cm, meter-för-meter, km för km, 2012-2014. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Lisa Torell, Cm by cm, meter-by-meter, km by km / Cm för cm, meter-för-meter, km för km, 2012-2014.
Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Byen flyter. Husene reiser seg staselig i høyden, men i sitt indre befinner de seg på et skrånende plan. Arkitektoniske konturer og sosiale struktur viskes ut og gjenoppstår i konstant forandring. Naturen og mennesket bytter plass og overgår i hverandre. Betongen blir igjen til jord og vann, med sporene igjen i bildet, som visuelle arr. Den sørafrikanske kunstneren William Kentridges filmserie 10 Drawings for Projection synes å være en selvfølge i en utstilling om byen. Selv om dens frie og elastiske karakter nok også passer inn under fler andre tema. Kentridges filmer utvikler seg etter en egen iboende struktur, liksom framveksten av en by gjør.

William Kentridge 10 Drawings for Projection, 1989-2011. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

William Kentridge 10 Drawings for Projection, 1989-2011. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

I det som kan synes være en uendelig strøm av bildeassosiasjoner og impregnert med sentimental musikk, framstiller Kentridges bilder sin sorgfylte vandring. Han inkluderer ikke bare hjemlandets og det afrikanske kontinentenes koloniale forgjengelige i sin fascinerende og originale fortelling. Verket er like mye en kollektiv sørgesang over minnet og kjærligheten. Hjerteskjærende vakkert og uendelig fascinerende.

Kentridges to alter ego fra de animerte tegningene, Felix Teitlebaum og Soho Eckstein, var å finne i ene enden av Bonniers Konsthalls nya utstilling Stadsvandringar. I den andre møter vi en slags likeverdig motpol i den kvinnelige flanøsen Sein. Hun er på en promenade i det samtidige Kairo, men med blikket innstilt på historien. Som kvinne ikler den egyptiske kunstneren Hala Elkoussy seg den mannlige rollen av flanør, satt pris på av kunstnere og forfatteren siden 1800-tallet. Ikke bare av situasjonistene, for før de tok surrealistene i bruk flanøren som et symbol på den frie tenkeren og den selvstendige drømmeren. Denne mannlige figuren gir Elkoussy motstand i sitt suggestive filmverk. I det avgrensende rommets arkiv med fotografier av og bøker om Kairo, møtes vi av en overflod av tegn og symboler. Mengden av bilder virker uuttømmelig, og gir en antydning om byens uhåndgripelige kompleksitet og foranderlige natur. Det er som å tre inn til den kunsthistoriske pioneren Aby Warburg, eller i Sir John Soanes museum.

Hala Elkoussy, Khawaga & Johnny Stories. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Hala Elkoussy, Khawaga & Johnny Stories. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Vandrer gjør som kjent selv franske Sophie Calle, her representert med to tidlige verk. I det ene, The Bronx, ba hun tilfeldige utvalgte personer å vise henne plasser med betydelse for dem. I det andre, The Shadow, har Calle latt moren sin leie en uvitende privatdetektiv for å skygge henne. To tidlige eksempel på hvordan Calle løser opp kunstverkets retning og intensjon gjennom fantasifulle identitetsleker. Byens offentlige rom danner i hennes verk en bakgrunn til det private livet – selv om det alt mer utspilles på en virtuell scene – og muliggjør en bevegelse mellom anonymitet og tilstedeværelse.

Kubaneren Carlos Garaicoa deltar med fotografier fra Havanna der han lagt til sine egne konstruksjoner. Det er sikkert nødvendige kommentarer til stagnasjonen i landet, men i sammenhengen til denne utstillingen framstår hans både lavmælte og utopiske byggforsag som ganske endimensjonale. Garaicoa deltar dessuten med noen skulpturelle objekt. Både et slags assemblage av bøker, og en glassmodell av nazistenes staslige bygg Haus der Kunst i München. Men selv de er altfor overtydelige i sin intensjon. Da er Garaicoas bordskulptur Prêt-à-Porter mer interessant, med sitt arrangement av ulike fantasifulle hatt-kreasjoner forestilt båret av politikere og andre offisielle personer. Til Julian Assange har han laget en liten hette i blå filt dekket med nagler. Som en narrehatt, eller rustning?

Carlos Garaicoa, Prêt-à-Porter, 2011. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Carlos Garaicoa, Prêt-à-Porter, 2011. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Betydelig mer engasjerende er da svenske Lisa Torells fotografier Cm by cm, meter-by-meter, km by km av standardiserte byggeelement som benker, papirkurver eller overflatebehandling i betong. Torell retter seg inn på omsorgen som finnes i det utpregede funksjonelle tankesettet som former gatene og torgene våre. Hennes nærstudium av plasser utenfor Stockholm eller i Belgrad, har resultert i en serie fotografier som kompletteres med maleri og poetiske «oneliners». «Kände. Motvilligt. Villigt. Skrovligt. Planlagt bilfritt område», kan vi lese i Torells egenrådige bilder som finner en egen nisje i den politisk engasjerende kunsten.

Dansken Jesper Just store filmverk Intercourses, som gjordes til Veneziabiennalen 2013, inntar kunsthallens største sal. Det består av bilder som samtidig er imponerende og intime. Filmen skildrer en kopi av Paris bygget i Kina, en spøkelseslignende kulissby der vinden viner og sanden leter seg inn overalt. Ikke mye skjer, men noen form for interaksjon pågår mellom mennene i filmen. Fast hovedrollen inntas av byen selv, med dens livløse arkitektur tømt på menneskeliv. I husenes vegger finnes innmurte flasker som tegn på byggarbeidernes elendige vilkår. Vinden uler illevarslende gjennom flaskenes åpninger, bildene er fantastisk vakre, men verket oppleves likevel en som en anelse hult.

Stadsvandringar er generøst og tematisk koherent. Det finnes en åpen intelligens i utvalg og tolkning som ikke alltid er tilfellet med gruppeutstillinger av dette slaget.

Jesper Just, Förbindelser / Intercourses, 2013. Courtesy the artist and Galleri Nicolai Wallner, Copenhagen. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Jesper Just, Intercourses, 2013.
Courtesy the artist and Galleri Nicolai Wallner, Copenhagen. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Carlos Garaicoa, Wer im Glashaus sitzt…/If you have a glass house..., 2013. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Carlos Garaicoa, Wer im Glashaus sitzt…/If you have a glass house…, 2013. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Hala Elkoussy, Khawaga & Johnny Stories. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Hala Elkoussy, Khawaga & Johnny Stories. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Sophie Calle, The Shadow , 1985. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Sophie Calle, The Shadow , 1985. Foto: Per Kristiansen / Bonniers Konsthall

Utstillingen står til og med 5. april på Bonniers Konsthall i Stockholm.
Kunstnere: Sophie CalleHala ElkoussyCarlos GaraicoaJesper JustWilliam Kentridge og Lisa Torell.

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*