Hvite klatter i rokokkorommet

Den 14. november viste Tor Erik Bøe en one night only-utstilling på Nebbet i Fredrikstad. Sloppy Sculptures er Bøs første separatutstilling, og består av en ny generasjon skulptur.

Tor Erik Bøe (f. 1986) er kanskje mest kjent fra performancegruppen Trollkrem, sammen med Jennie Hagevik Bringaker. Trollkrem har samarbeidet med kunstnere som Marianne Heier, Tori Wrånes og Synnøve G. Wetten. De har opptrådt på New York Art Book Fair og er husvarme på Kunstnernes Hus i Oslo.

Tor Erik Bøe, fra utstillingen Sloppy Sculptures, Nebbet. Foto: Sigrid Bendz

Tor Erik Bøe, fra utstillingen Sloppy Sculptures, Nebbet. Foto: Sigrid Bendz

Bøe har også vært kurator for en rekke utstillinger og evenementer på steder som Kurant, Landmark, Kunstnerforbundet og Vigeland-museet. Som 22-åring var han kurator for en utstilling i leiligheten sin, som står som en forutanelse for den yngre norske kunstscenen, med deltakere som Henrik Olai Kårstein, Kaja Cxzy Andersen, Ellinor Aurora Aasgaard og Marthe Elise Stramrud.

Videre har Bøe holdt en rekke performancer ved åpninger og ellers, han har vært skuespiller i to filmer av Vebjørn Guttormsgaard Møllberg som parafraserer homseporno, I performancene og disse to filmene har Bøe brukt mye tid uten klær. Han er en veldreid ung mann med en penis på størrelse med en liten arm. Dette er sider ved Bøe som også Børre Sæthre benyttet seg av da han brukte Bøe som modell i fotoserien Trooper Play i 2010.

Bøe har altså vært i omtrent samtlige sosiale roller norsk kunstverden kan tilby. På Nebbet, et kunstnerdrevet visningssted i Fredrikstad, har han nå hatt sin første separatutstilling, med skulpturer. Det er utrolig bekreftende at akkurat Tor Erik Bøe viser en utstilling av objekter akkurat nå. La oss løfte blikket litt fra Bøe, til generelle trender i kunsten, så skjønner dere hva jeg sikter til.

I følge den store offentlige kunstsamtalen så skjedde det noe omtrent samtidig med dOCUMENTA (13) i 2012. Dette evenementet i Kassel er blitt stående som det som for alvor snudde kunstverdenens fokus tilbake til objekt-basert kunst etter et tiår der objekter hadde hatt en mer sekundær rolle.

Tiåret før dOCUMENTA (13) var sterkt preget av relasjonell kunst, der kunsten skulle skape sosiale rom og situasjoner som kunne endre samfunnet utenfor kunsten. Videre var appropriasjonskunst populært, som representasjon av den autonome kunstens grenseområder. I tillegg bød tiåret på retro for tidsbasert kunst, der de mest obskure avantgardekunstnerne fra 1970-tallet gravd fram igjen. Men blikket var nytt, den tidsbaserte kunsten ble sett med unge øyne, sultne på radikal, relasjonell kunst, og approprierte symboler på ekte revolt. Alt dette nådde en topp med Marina Abramovichs The Artist is Present i 2010, der gammel avantgarde sammenfalt med ekstrem publikumsoppslutning og kjendishysteri på MoMA.

Tor Erik Bøes CV som billedkunstner er så langt et imponerende studium i nettopp denne tidstypiske kombinasjonen av sosialt kunstnerisk arbeid, appropriasjonskunst og tidsbasert kunst. Men nå har altså Bøe debutert med skulpturer. Disse har en kjerne av bøyde aluminiumstenger som er skrudd fast til veggen i den ene enden, og de er helt dekket av hvit stearin, dryppet på lag på lag. På disse hvite voksdekte stengene er det igjen festet brennende stearinlys. På to av stengene er det i tillegg hengt henholdsvis et par hvite tennissokker, og en underbukse. Begge deler godt brukt.

Når lysene brenner drypper tyntflytende stearin ned på underbuksa og sokkene. Den størknede stearinen som er smeltet ut over skulpturene ser ut som sæd. I homseporno er det stor popularitet rundt fetisj for hvite tennissokker og gutteaktige underbukser. I porno der hvite sokker og undertøy er sentrale, så ender også ofte ladningen til deltakerne i de hvite tennissokkene eller underbuksa. Ergo er lysene i skulpturene erigerte peniser, som sakte smelter til flytende spermklatter.

Tor Erik Bøe, fra utstillingen Sloppy Sculptures, Nebbet. Foto: Sigrid Bendz

Tor Erik Bøe, fra utstillingen Sloppy Sculptures, Nebbet. Foto: Sigrid Bendz

Under åpningen spilte to DJ-er, begge åpne homser. Det var nakne unge menn på dansegulvet og godt med drikke i glassene. Etter åpningen var egentlig utstillingen så godt som ferdig, den ble bare annonsert som åpen denne ene kvelden. Jeg måtte lage en avtale for å få sett den senere.

Tor Erik Bøe har utdannelse fra Kunstakademiet i Tromsø, akademiet som mer enn noe annet har vært et laboratorium for relasjonell kunst i Norge. Før det gikk han Prosjektskolen, et ynglested for unge kunstnerspirer som er fortapte i tidsbaserte strategier. En kan spørre seg selv om Bøes lysobjekter ble laget mest som rekvisitter for et relasjonelt verk i gallerirommet, et slags tidsbasert eksperimentelt verk – denne ene kvelden.

Svaret ligger i utstillingstittelen Sloppy Sculptures. Verkene er altså ment som skulpturer, så skal de også sees som det. Men de står i dialog med Bøes tidligere relasjonelle virke, hans runking på film, hans nakne performancer og hans arbeid med Børre Sæthre. Kanskje særlig arbeidet med Sæthre. Sæthres fotoserie av en naken Bøe ble kjent gjennom Sæthres festspillutstilling 2010 N.N i Harstad. Der stilte Sæthre også ut verket Untitled (High Velocity Splatter). Et verk der hvite neonrør var formet til en sædavgang, det er tydelig hvor Bøe har funnet inspirasjon til Sloppy Sculptures.

Tor Erik Bøe, fra utstillingen Sloppy Sculptures, Nebbet. Foto: Sigrid Bendz

Tor Erik Bøe, fra utstillingen Sloppy Sculptures, Nebbet. Foto: Sigrid Bendz

Men Bøes skulpturer er ikke bare knyttet til tiden, de parasiterer samtidig også tungt på rommet de er laget for. Rommet er et gammelt kontorlokale, med brystningspanel og strietapet. På golvet er det lagt bred, mørk og maritim parkett. Veggene er i tidens fylde malt hvite, slik at rommet ser ut som en rokokkosalong. Når Bøes stearinlys er plassert i det mørklagte rokokkorommet understreker lysene rommets assosiasjoner til det sene, syndige 1700-tall, til de Sade, skitt og seksualitet.

Bøes skulpturer er dermed ikke mulig å se som autonome objekter, slik vi er vant til å se skulpturer fra modernismen av. Bøe har lært av den tidsbaserte og sosiale kunstbakgrunnen sin, og innser at selv objekt-baserte kunstverk er relasjonelle og situasjonelle – de er verk som viser til rommet og tiden de er laget i og for. Han har lært av erfaringene sine fra forrige tiår, og han demonstrerer lærdommen klokt til skulpturer.

Tor Erik Bøe, fra utstillingen Sloppy Sculptures, Nebbet. Foto: Sigrid Bendz

Tor Erik Bøe, fra utstillingen Sloppy Sculptures, Nebbet. Foto: Sigrid Bendz

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*