HÄR/NU – Ett fysiskt möte i tid och rum

HÄR/NU – Ett fysiskt möte i tid och rum er en utstilling hvor ti nordiske kunstnere har blitt invitert av Artipelag til å lage et stedsspesifikt verk hver. 

Kunsthallen Artipelag, som ligger idyllisk til på Varmdö utenfor Stockholm, har satt sammen en utstilling med et knippe nordiske kunstnere med forskjellig bagrunn og praksis. Tittelen er hentet fra Barnett Newmans The sublime is now fra 1948, hvor blant annet kunstens rom og «den hvite kuben» diskuteres. I så måte kunne man kanskje forvente at kunstnerne hadde utfordret rommet mer enn de har gjort, for alle kunstnerne har forholdt seg relativt konvensjonelt til gallerirommets eksisterende arkitektur.

Den første salen domineres av Tripoli Lampedusa av danske John Kørner. Kørner har valgt estetisk vakre farger, men verket handler om sjebnen til de mange illegale flyktingene i Europa. På høyre side av Kørners verk har svenske Carolina Falkholt skrevet Skrev med tegnespråk på hele veggen med sin umiskjennelige graffitta-stil. Til venstre kritiserer Mamma Andersson borgerskapet med et verk som har den Buñuelske tittelen Borgarklassens diskreta charm, og verket fungerer godt ved siden av Kørners verk – mens flyktinger dør på havet, sitter borgerskapet med hendene i fanget. Finske Nina Roos taktile verk tar igjen det arkitektoniske i vinduene som skiller de veggene hun har fått utdelt. Umiddelbart er det nesten så man ikke legger merke til disse i skyggen av den monumentale bølgen til Kørner, men hun har jobbet godt med det negative og positive rommet, og verket utfordrer øyet på en spennende måte.

I Exile har Anastasia Ax laget et verk med elementer av plastflasker og spikre i et kaos som kommer til kort i sammenligning med flere av de andre verkene, men som likevel fungerer som en kontrast til de vakre grafiske verkene til Astrid Sylwan. Det er ikke alltid lett å se hvor veggene i Huset i mörkret er ekte eller en illusjon. Jens Fänge har dekorert et helt rom, med surrealistiske grep der tredimensjonal skulptur møter flater malt i et overbevisende perspektiv. Sophie Tottie utforsker kuben og materiell verdi med sirkler risset opp med metallbiter. De eneste som avviker fra premisset om det stedsspesifikke er Ulrik Samuelson og Clay Ketter, og det er skuffende å se at en dyktig maler som Samuelson ikke har dratt utfordringen lenger eller laget unike verk til Artipelags utstilling. Ketters kikkehull Då och nu (Then and Now) tilgir ham det samme avviket.

Utstillingen vises til 1. januar 2015.