Kritiker Stefan Thorsson oppsummerer kunståret 2014, og vinneren er kåret.
Vi er på jakt etter den amerikanske kunsteren bak dette verket:
Han er glad i neonlys, og har blant annet uttalt at “the true artist helps the world by revealing mystic truths.”
Riktig svar: kunstneren vi skulle frem til var Bruce Nauman. Vår anmelder Stefan Thorsson var usikker på hvorvidt Room with My Soul Left Out, Room That Doesn’t Care fra 1984 var en del av ustillingen Wall Works på Hamburger Bahnhof, men mener likevel at verket er verdt å skrive om siden det er sjelden man opplever at en arketektonisk skulptur i et museum kan ha en like kraftfull påvirking som dette. Siden året er på hell spurte KUNSTforum ham om året som har vært, og hva han ser mest frem til i 2015.
Stefan Thorsson oppsummerer kunståret 2014
Hvilken utstilling var best i 2014?
– Christoph Schlingensief (01.12.2013 – 19.01.2014) på KW Institute for Contemporary Art, Berlin. En imponerende omfangsrik fremvisning av hans lebenskunstwerk som fikk meg til å endre oppfatning av han fra høylytt, forstyrrende og innholdsløs til høylytt, forstyrrende og meningsfull. I tider der vi sannsynligvis er flere som kjenner et sterkt behov for en kompleks diskurs omkring rettferdighet og likestilling i vårt moderne samfunn; en diskurs om mulighetene for en indre samfunnsendring der også kunsten inntar en viktig posisjon, står Schlingensief midt i denne lengselen og skriker, og gjør meg overraskende optimistisk. Uansett hva jeg anser om hans plumpe, megalomanske, megafoniske trashmetoder, skjenker han likevel en slags forhåpning når han viser på kunstens potensial og nødvendighet.
Hva var det beste kunstarrangementet i 2014?
– Open Musem Open City (24.10.2014 – 30.11.2014), Maxxi, the National Museum of Art from the 21st century, Roma. En imponerende modig utstilling på Romas ledende museum for samtidskunst – tømt for ting, fylt av lyd, med husets kalde hvite vegger som bakgrunn. I tider der elektronisk avantgardemusikk kun fremføres på musikkfestivaler og der billedkunstnere av og til fomler etter utfyllelse i form av lyd, var det befriende å vandre gjennom tomme, vakre rom der et dusin kunstnere hadde skapt nye verk med lyd som det bærende fundamentet. Dessverre var utvalget temmelig ensartet (les glatt og manikyrert lik et flanerende designprodukt på Via Veneto), men det blekner i forhold til de mange arrangementene tilknyttet utstillingen, hvilket innbefattet alt fra seminarier og debatter til improvisasjonsmusikere og skrullete, absurd lydteater.
Er det noe bestemt du i særlig grad ser frem mot i 2015?
– En imponerende, men absolutt nødvendig oppdatering av Kulturrådets tvilende innstilling til KUNSTforum! Om ikke annet for å kunne bidra med noe mer enn kaffepenger til alle talentfulle og hardt arbeidende skribenter.
Takk til alle som deltok!
Vi fikk inn mange riktige svar og den heldige vinner av et nummer av KUNSTforum denne gangen var Signe Kårstad. Gratulerer!
Du vil få tilsendt det magasinet du ønsket i posten.