Fire priser og et stipend

Fem ulike verk fanget oppmerksomheten da Høstutstillingen åpnet i helgen og årets priser og stipender ble delt ut.

I forbindelse med Høstutstillingen er det flere priser som deles ut, de fleste av dem årlig. I år ble Norske Kunstforenings debutantpris i samarbeid med NorgesGruppen, Høstutstillingsprisen – BKH´s kunstpris, og FineArt-prisen delt ut. I tillegg ble Anne og Jakob Weidemanns stipend delt ut. Den Franske Pris, som kun gis hvert andre år, ble også delt ut i år.

Virkelighet og kunst
Den gjeveste prisen er nok Høstutstillingsprisen på kr. 100.000,- I år gikk den til Åsil Bøthun (f. 1971). Hun deltar på Høstutstillingen med verket Hunter, et par gummistøvler laget i papir og pappmasjé. Det er med ulike luksusobjekter i papir at Bøthun de siste årene har markert seg. Slik stiller hun spørsmål ved vår stadig higen etter statussymboler. Med billige og lett tilgjengelige materialer som papir og gips, sparkel og maling og limt, lakket og tegnet med fargeblyant, gjenskaper hun statussymboler som per definisjon er ubrukelige slik hun skaper dem.

I jurybegrunnelsen sies det om Bøthuns verk at «nettopp det at de mørke skoene er laget av kunstnerhender og er bokstavelig talt enestående, gjør at Bøthuns støvler ender med å være enda mer luksuriøse enn den ettertraktede merkevaren de er modellert på.» Videre understrekes det hvordan Bøthuns verk setter forholdet mellom original og kopi, virkelighet og kunst, og symbol- og bruksverdi på prøve.

I juryen satt Nils Olav Bøe, juryleder Den nasjonale jury; Laila Haugan, billedkunstner; og Kåre Bulie, kritiker.

Etablert debutant
Årlig deler også Norske Kunstforeninger i samarbeid med NorgesGruppen ut debutantprisen, og i år gikk den til Susanne Kathlen Mader (f. 1964), en etablert og erfaren kunstner, men like fullt debutant på Høstutstillingen. I en av overlyssalene i Kunstnernes Hus finner man Mader´s installasjon Hendelser i stor høyde som sikret henne prisen. Verket er stedsspesifikt der det er tegnet og utført rett på veggen, og ifølge juryen «inntar det veggen med en direkte iøyenfallenhet og rytmisk lekenhet.» Referansene til den konstruktivistiske tradisjonen er tydelig, der installasjonen består av fargeplan, store geometriske former, hårfine linjer og skulpturelle objekter; sammenstilt i kontrollerte, men dynamiske møtepunkter.

«Som et oppløst partitur utfoldes komposisjonen, behersker både balanse og ubalanse, tyngde og letthet, med et overbevisende håndverk og stilsikker koloritt» poengteres det i jurybegrunnelsen. Videre understrekes Maders formspråk som kjennetegnes av en presis artikulering: «Med den sterke utforskningen av fargeklanger og skulpturelle former innenfor en gitt flate, fremtrer verket som en formfullendt frossen bevegelse.»

I juryen satt Trude Lyng, Porsgrunn Kunstforening/styremedlem i Norske Kunstforeninger; Gunvor Nervold Antonsen, jurymedlem i Den Nasjonale Jury; Marianne Hultman, daglig leder for Oslo Kunstforening; og Rami Maktabi, Fredrikstad Kunstforening/styreleder i Norske Kunstforeninger.

Performative bilder
Stiftelsen Ringsveen er ansvarlige for Anne og Jakob Weidemanns stipend på kr. 100 000,-, og i år gikk det til Aleksi Wildhagen (f. 1976). På Høstutstillingen viser han verket Til Det Norske Kongehuset. Verket er en montasje av maleri og fotografi, hvori Wildhagen følger opp en metode der ulike billedmedier settes visuelt opp mot hverandre og knyttes konseptuelt sammen. Det er ofte også en performativ side ved Wildhagens prosjekter: han arbeider både inne på studio og ute i det offentlige rom. Han har blant annet sittet på et selvlaget, mobilt atelier hvor han har kombinert konsentrasjonen om sitt kunstneriske prosjekt med mentalt å stille seg offentlig til skue i det urbane rom. Denne performative praksisen er også er også en viktig side ved Til Det Norske Kongehuset.

I juryens begrunnelse understrekes det hvordan Wildhagen på denne måten aktualiserer den tradisjonelle «Voyage Pittoresque»-sjangeren og gir den klassiske kategorien et nytt innhold: «Hans malerøkter på morgentid under Slottsparkens alléer de siste månedene har et perspektiv utover en fascinasjon for stedets egenart. Tidløsheten er truet av et av tidas sykdomstegn, som med epidemisk effekt framtvinger felling av trær nær Kunstnernes Hus. Derfor utgjør Alexi Wildhagens verk et tungt og tankevekkende innslag på denne Høstutstillingen.»

Sonderinger av menneskelige sinn 

I år var det også igjen på tide å dele ut Den Franske Pris og gi en kunstner et opphold i Frankrike. Prisen gikk i år til Bjørn Bjarre, som på Høstutstillingen viser en serie tegninger fra prosjektet Solaris (2010–2013). Verket er inspirert av science fiction-novellen Solaris av Stanislav Lem, som skildrer det ultimate nytteløse i et forsøk på kommunikasjon med utenomjordisk liv på en fjern planet. Andrei Tarkovsky adapterte novellen til film, en film Bjarre lenge har vært fan av og som gjorde at han leste boka. Om prosjektet har Bjarre sagt at disse arbeidene «er etterforskning av forholdet mellom en litterær tekst, mentale bilder, ulike populærkulturelle visualiseringer av det ukjente og usynlige fenomener i astronomi og kvantefysikk. De er ikke bare visualiseringer av en sannsynlig fjern planet, men også – som Solaris – en sondering av det menneskelige sinn på jakt etter hva som ligger innenfor.» 

Den Franske Pris ble oppretttet i 1998 av Institut français i Norge og deles ut annethvert år. Vinneren får et tre måneders opphold ved Cité internationale des Arts i Paris, i tillegg til gratis franskkurs før avreise hvis ønskelig.

I år var det Jean-Marc Avrilla som var invitert til å velge årets vinner av Den Franske Pris blant Høstutstillingens kunstnere. Avrilla er kunstkritiker og kurator, og medlem av Commission nationale consultative ved Centre national des arts plastiques, ekspert ved Direction Générale de la Création Artistique ved det franske Kulturdepartementet, og styremedlem i Frac Provence-Alpes-Côte d’Azur. 

Politiske budskap
Den fjerde prisen som ble delt ut i år er FineArt-prisen på kr. 25 000,- til «det verket som på en særpreget måte utpeker seg på utstillingen. Dette kan være et verk som er nyskapende, i tråd med tiden eller reflekterer spesielle hendelser i samtiden.» Det er Fineart og magasinet KUNST som deler ut prisen, og i år gikk den til Mariken Kramer (f. 1972) og filmen Patterns of Inclusion. En enstemmig jury valgte dette verket fordi det handler om noe vi alle kan kjenne oss igjen i: å være en del av fellesskapet, eller stå utenfor. Gjennom fugleperspektiv og nærbilder visualiserer Kramer aspektet med å være med og ikke være med fra to vinkler. Akkompagnert av et lydspor av hjerteslag skapes det en rytme og vi påminnes om at dette er en evig universell tilstand og følelse. Det er en lavmælt film hvor leken «Slå på ring» blir en metafor på det å være innenfor eller utenfor. Ungdommene som leker, fra flere minoritetskulturer, er kanskje for store for leken.

Juryen poengterer verkets sterke politiske budskap i asyldebatten, og skriver videre i sin begrunnelse at «de alle ble sterkt grepet av filmen, med sine enkle og rene virkemidler og komplekse tematikk, så enkelt, men likevel så stort.» I tillegg hadde prosjektet i 2012 en interaktiv del med elever ved Sofienberg skole, et viktig aspekt i kunstformidling til barn og unge.

Juryen besto av Shwan Dler Qaradaki, Den nasjonale jury; billedkunstner Gro Mukta Holter; og Tonje Buer fra magasinet KUNST / Fineart.

Høstutstillingen vises på Kunstnernes Hus til 13. oktober 2013.