Norsk tekstil i Sverige

Norsk tekstilkunst er tydeligere enn den svenske, mener Maj Sandell ved Gustavsberg Konsthall. Med utstillingen SOFT vil de vise hva som rører seg innen norsk tekstilkunst.

Hele ni norske kunstnere som alle jobber med utgangspunkt i tekstil viser i sommer sine verk på Gustavsberg Konsthall i Sverige: Unn Sønju (f. 1938), Løvaas & Wagle (f. 1957 & f. 1956), Borghild Rudjord Unneland (f. 1978), Astrid Runde Saxegaard (f. 1968), Regien Cox (f. 1977), Kari Steihaug (f. 1962), Sidsel Palmstrøm (f. 1967) og Hanne Frey Husø (f. 1974).

Maj Sandell, direktør for kunsthallen, forteller at utstillingen er et resultat av et tydelig ønske om å samarbeide med SOFT galleri i Oslo.

– Vi har fulgt SOFT galleri og deres program lenge, og vi har fulgt med på hva som skjer innen norsk kunsthåndverk. Vi oppfatter at det skjer mye med tekstil i Norge, men dette vises ikke i Sverige. Det ville vi gjøre noe med.  

Sandell forteller at Gustavsberg Konsthall primært er et visningssted for samtidig kunsthåndverk.

– Samtidig er det ikke slik at vi viser spesifikt, tradisjonelt kunsthåndverk. Vi vil ikke begrense kunsthåndverket, vårt mål er snarere å gi plass til feltet og diskutere det ut fra flere perspektiver. Derfor viser vi også billedkunst om det er relevant, for eksempel for å undersøke billedkunstens forhold til materiale og håndverk.

– Grensene mellom kunsthåndverk og billedkunst er flytende, men det er ikke grensene i seg selv som er interessante å diskutere, men snarere de ulike uttrykkene som kommer frem når tekstil- og kunsthåndverk er kunstnernes bakgrunn og/eller utgangspunkt, utdyper hun.

– Vi viser mye svensk kunst på kunsthallen, og nå vil vi gjerne vise hva som foregår på den norske scenen.

Et ønske om bredde
Utover å ha som sin hensikt å vise for det svenske publikum hva som rører seg innen tekstilkunsten i Norge, er det ingen andre tematiske sammenhenger mellom kunstnerne som vises i utstillingen.

– Normalt kuraterer vi utstillinger ut fra spesifikke problemstillinger. Men med denne utstillingen er det ikke tilfelle. I stedet ønsker vi å vise en bredde, både i generasjoner og i kunstnernes forhold og relasjoner til tekstilkunsten, forteller Sandell.

Blant kunstnerne som deltar vil en raskt oppdage at det her dreier seg om flere former for tekstilkunst. Mer enn å utelukkende vise tradisjonell tekstilkunst, er dette kunstnere som har tekstilen som sitt utgangspunkt:

– Det er mange måter å forholde seg til tekstilkunsten på, og flere av kunstnerne har dette mer som bakgrunn og plattform, enn at tekstilen er eksplisitt i deres verk, understreker hun.

Hun trekker frem Hanne Frøy Husø og animasjonsfilmen hennes Vannevar som et eksempel.

– Selv om verket i seg selv ikke er tekstil, så er det et sterkt nærvær av tekstil i filmen.

Ifølge Sandell er alle sterke og interessante verk på hver sin måte, og hun har vanskelig for å peke ut en favoritt blant de ni kunstnerne. Noen peker seg likevel ut på andre måter.

– Det er ekstra gøy at vi for eksempel viser hele arkivet til Kari Steihaug for første gang, alle 100 bildene er med.

Sandell forteller videre at dette er første gang siden 1980-tallet at Unn Sønju vises i Sverige. I tillegg er det en stedsspesifikk installasjon i utstillingen. Sidsel Palmstrøm har montert en vegg av sammenpressede tekstiler mellom to vegger i kunsthallen.

– Palmstrøms installasjon er både vakker og ubehagelig på samme tid. Og det er alltid interessant å vise stedsspesifikke verk, sier Sandell.

Kvinnekunst?
Tekstilkunst og materialbasert kunst er stadig oppe til diskusjon, og de siste årene har man sett en stadig større oppmerksomhet rettet mot både eldre og avdøde tekstilkunstnere, parallelt med at den yngre generasjonen kunstnere tar i bruk tekstilen på forskjellige måter i sitt kunstneriske virke. Sandell mener dette kanskje særlig er tilfelle i Norge.

– Jeg oppfatter et skille mellom Norge og Sverige, selv om det er vanskelig å sette fingeren på eksakt hva det skillet går ut på. Tekstilkunstens posisjon avhenger nok av hvilket perspektiv man ser den fra, men slik vi ser det fra Sverige, så har tekstilkunsten en sterk posisjon i Norge og den er en vesentlig del av billedkunsten, kanskje mer enn av kunsthåndverket.

Hun forteller at tekstilkunsten ikke oppleves som like tydelig og avgrenset i Sverige.

– Den er nok i større grad en del av billedkunsten. Den var svært synlig på 1960- og 70-tallet, men nå er den ikke det. Så vi opplever helt klart tekstil-feltet som langt tydeligere i Norge enn i Sverige.

Lenge har tekstilkunst vært stemplet som «kvinnekunst» og ikke ansett som like «høyverdig» som for eksempel konseptkunst. Med kun kvinner inkludert i denne utstillingen kan en spørre seg om det ikke er fare for å opprettholde oppfatningen av tekstilkunsten som «kvinnekunst». Men Sandell er ikke redd for det.

– Jeg er ikke enig i dette. Det er et faktum at det er en større andel kvinner enn menn som jobber med tekstil, hvilket betyr at de mennene som jobber med tekstil får oppmerksomhet nesten uansett, i kraft av at de er menn. Dette gjør det desto viktigere å trekke frem de gode, kvinnelige kunstnerne som jobber med tekstil.

Samtidig understreker Sandell at utstillingen ikke kuratert ut fra hensyn til kjønn, men utelukkende ut fra kvalitet.

– Det var aldri et uttalt ønske fra vår eller SOFT sin side å kun vise kvinner i utstillingen. SOFT la frem en rekke forslag for oss, og så har vi gjort et utvalg sammen. Når det nå endte opp med kun kvinner, så er vi glade for det, spesielt med tanke på 100-års jubileet for kvinners stemmerett i Norge, avslutter Sandell.

Utstillingen SOFT vises på Gustavsberg Konsthall frem til 22. september 2013.