Kunstkritiker Jerry Saltz mener tidligere kunsthandler Deitch var for sær for Museum of Contemporary Art i Los Angeles.
Tirsdag 23. juli annonserte Museum of Contemporary Art (MoCA) i Los Angeles at museets direktør, Jeffrey Deitch (født 1950), forlater jobben sin to år før åremålet på fem år går ut. Deitch som skapte seg et navn gjennom galleriet Deitch Projects, tok jobben som direktør for MoCA i 2010. Museet hadde da vært i øknomiske vanskeligheter siden 2008 og ble drevet av en interimdirektør.
Ukonvensjonell gallerist
I en artikkel publisert på den amerikanske nettsiden Vulture samme dag som nyheten om at Deitch forlater MoCA kom, skriver den amerikanske kunstkritikeren Jerry Saltz at han trodde Deitch med sin bakgrunn kunne redde MoCA.
– Han har kuratert flotte utstillinger, er en dreven skribent, er energisk som få og overgår de fleste i den skitne jobben det er å spise middag med rike mennesker hver kveld for å skaffe til veie penger, skriver Saltz.
Deitch åpnet visningsstedet sitt i New York City i februar 1996 med en performance av Vanessa Beecroft. Før det hadde han vært rådgiver for en rekke kunstsamlinger og museer verden over. I galleriet har han blant annet vist Oleg Kuliks performance I Bite America and America Bites Me (1997) – der Kulik bodde i galleriet i dagesvis og oppførte seg som en hund; Yoko Onos Ex It (1998) – et verk som blant annet ble vist på Yoko Ono-utstillingen på Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i 2005; utstillingen X-STaTIC PRo=CeSS (2003) – et samarbeid mellom popstjernen Madonna og kunstneren Steven Klein som søkte å utforske et nytt rom mellom stillbilder og bevegelige bilder; soloutstillingen Secrets and Cymbals, Smoke and Scissors (My Friend Dash’s Wall in the Future) (2004-2006) av Dan Colen (2006) og Colen og Snows samarbeidsprosjekt Nest (2007) – en happening der de laget det de kalte et «hamsterrede» i galleriet og inviterte folk til en hemningsløs fest.
Da galleriet stengte dørene i juni 2010 var Deitch Projects et internasjonalt kjent galleri som hadde produsert over 250 prosjekter og offentlige evennementer. Galleriet var kjent for å omfavne sammensmeltning av kunst, musikk, performance, film og design. Deitch Projects holdt også kunstparader og var settingen for kunstverdens første reality-show: Artstar. Visningsstedet var mer som navet i en pågående dynamisk og sosial kunstevent, enn et galleri i tradisjonell forstand.
Et ekteskap fra helvete
Men allerede da han tok jobben på MoCA i 2010 var Deitch omstridt. Museet fikk kritikk for å ha ansatt en kunsthandler da det ble fryktet at Deitch ville vise sine egne kunstnere i museet og selge kunst på siden. Senere ble han upopulær da han måtte si opp personalet på grunn av dårlig økonomi, noe som toppet seg i juni 2012 da han sa opp sjefskurator Paul Schimmel (født 1940) etter 22 års tjeneste. Konsekvensen ble at i juli 2012 trakk de fire kunstner-styremedlemmene Catherine Opie, Ed Ruscha, John Baldessari and Barbara Kruger seg.
Saltz skriver at han ventet at Deitch ville trekke seg tidligere, og at samarbeidet mellom museet og Deitch – som han kaller «a marriage made in hell» – vært dømt til å mislykkes. Kritikeren mener at Deitch var «feil kunsthandler på feil sted til feil tid med feil eneveldige hersker». Herskeren han sikter til er milliardæren Eli Broad som er «Founding Chairman and Life Trustee» av MoCA og har donert 30 millioner dollars til museet. Saltz mener Broad har uheldig innflytelse på museet og er museets store problem. Og Deitch, som Saltz har kalt «den særeste kunsthandleren som finnes», var rett og slett for sær for MoCA.
Og med den konklusjonen ønsker Saltz Deitch velkommen tilbake til resten av særingene i New York.